BIOGRAFILESESIRKELEN 19 - I RETTFERDIGHETENS NAVN: Selfportrait Che Guevara av ERNESTO CHE GUEVARA (redaktør: Victor Casaus)

I Moshonistas biografisirkel i juni har Pia valgt tema; I Rettferdighetens navn. Jeg forsøker som alltid å lese av det jeg har stående i hylla når jeg skal velge. Nå hadde jeg to biografier på vent; en litt annerledes bok om Che Guevara og en uautorisert biografi om Julian Assange, grunnleggeren av Wikileaks. Begge har kjempet for rettferd og sannhet, mot urett og undertrykkelse på hvert sitt vis. Men Che Guevara trakk det lengste strået, og egentlig var ikke valget så vanskelig selv om Wikileaksboka har stått lenger i hylla.

Selvportrait Che Guevara består av en samling dagboksnotater/reisedagbøker, dikt, brev, små litterære stykker, intervjuer og masse flotte bilder, mange har aldri vært offentliggjort tidligere.
Først må jeg si at jeg synes det er litt vanskelig å skrive om denne boka, jeg har vegret meg. Det er så mye å si, så mye jeg vil referere, og mye jeg ikke helt hvordan jeg skal sette ord på når det gjelder min leseopplevelse, men jeg skal prøve å være strukturert og ikke la det flyte helt over. Bilder skal dere også få.


Fakta om oppvekst, familie, utdanning:
Ernesto Guevara de la Serna ble født 14. juni 1928 i Rosario i Argentina.

(wow! Det var jo hans fødselsdag i går! Da ble jeg  ferdig med boka. Hadde du vært på facebook Che, så hadde jeg sendt deg gratulasjoner, men den gang ei. Tror kanskje du ville likt sosiale medier, face, blogg, twitter, instagram)

Han var eldst av fire søsken og sønn av Celia og Ernesto.
Han hadde gjennom hele livet et nært forhold til sin mor, noe brevene vitner om.
Han hadde også et godt forhold til sin far, det fremkommer aldri noe annet.
Ernesto Guevara studerte medisin i Cordoba og Buenos Aires. Etter fem år som student la han og kompisen Alberto Granada ut på en 9 måneders reise i Latin-Amerika på motorsykkel. En reise som ble skjellsettende for ham. Etter at han kom hjem gjorde han ferdig studiene som lege.
Han la igjen ut på reise, og denne gangen for godt.
Han savnet nok familien og hadde hele tiden en tanke om å dra tilbake til Argentina, men slik tingene utviklet seg fikk han ikke til det.



Lille Ernesto og hans mor.  




Søskenflokken til høyre. Che t.h.











En ung Ernesto t.v, Ernesto med far og søster t.h.

















Reisene
Che ville først reise i Argentina før han dro til andre land i Latin-Amerika. Han var fra Rosario, men reiste en del mellom Rosario- Buenos Aires og Cordoba som student og med familien. Dette førte til at han ville se mer av landet, mer av verden.
Han og Albertos reiser er nøye nedfelt i Che`s Motorsykkeldagbøkene (Motorcycle diarys) , som er filmet med Gael Garcia Bernal som Che. (en film jeg absolutt anbefaler)
Det gjorde meget sterkt inntrykk på 23 år gamle Che å se hvilke vilkår mange mennesker i andre land levde under, både i form av mangel på helsestell og fattigdom, mange hadde ikke råd til lege eller komme på sykehus. Che selv kom fra middelklassen og var ikke vant til slikt, og Argentina var heller ikke det fattigste landet, heller tvert i mot, i Latin- Amerika. Han så hvor priviligert han var.
Det var under denne reisen hans sosiale engasjement ble vekket. Han var aldri en politisk student, dette var noe som utviklet seg etterhvert som han reiste og han så hvilke forhold folk levde under. Allerede i Chile var forskjellene merkbare, standaren der var/er lavere enn i Argentina.

Reisenotatene beskriver en veldig årvåken, reflektert og sensitiv ung mann med sans for vakker natur og møter med mennesker. Hans skildringer av naturen, spesielt i Salta- området er nydelige. Han beskriver en sterk tilhørighet til naturen, og han sier også at han reiste for å utfordre seg selv, fordi han hadde en ganske sterk astma. Hva tålte han? Hans vilje ville overstyre hans svakhet. Han skriver med en klarhet og skarphet som preget alle hans senere skrifter.

Selv så faller jeg ofte ut når jeg leser disse reisenotatene hans. Ikke fordi det er kjedelig, tvert i mot. Jeg dras inn i stedene, ser det han ser, jeg er i Argentina, jeg er i fjellområdene i Tucuman, i Salta, jeg flyr dit i tankene. Jeg vil dit fysisk. Min tankeflukt begynner å lete etter muligheter, hvordan skaffe meg penger, hvorfor sitter jeg her, hvorfor reiser jeg ikke osv. Jeg er langt fra ferdig med Latin-Amerika, verken Argentina eller andre land der borte.
Che skriver at han aldri leser turistbrosjyrer og ikke bryr seg så mye om vanlige turistattraksjoner. Han ønsker å bli kjent med stedet, og det viktigste er å være der, treffe folk, føle stedets ånd, se hvordan samfunnet fungerer, hvordan folk lever.


 Che likte indianerruiner. Her på vei til Macchu Picchu sammen med Eduardo Garcia. (t.v) T.h: Mayaruiner fra Palenque i Mexico. Jeg har også vært på begge stedene. Bildene fra Palenque har han tatt selv.


Indianerne var han opptatt av, gammel historie, filosofi, historie, vitenskap og mye annet. Han besøkte mange hellige steder med ruiner av svunne kulturer, som mayariket i Mexico og inkaruiner i Peru , Bolivia, Honduras og Guatemala.

Che slet med astmaen i Argentina, Chile, Peru og Bolivia. I Colombia lettet det.  I utvalget av notater står det ikke noe om astmaplagene da han er i de høye områdene i Peru og Bolivia, feks i Cuzco, inkahovedstaden i Peru. Der har jeg selv vært, og jeg hadde store plager spesielt i Cuzco, men forurensingen er nok værre nå enn den gangen i 1952. (antar jeg). Uansett, det kan godt hende han plagdes, men at det ikke er tatt med i boka. Det fremkommer andre steder at han slet med astmaanfall, og at plagene bedret seg da han kom til Colombia.

t.v: Che og Hilda som han giftet seg med i Mexico.






t.h: Che i mayaruiner i Mexico.


t.v.: Chichen-Itza i Mexico. Che har selv tatt bildet. Jeg måtte ta med det siden jeg selv la ut et bilde jeg tok der,  forleden, i innlegget om Tequiladagbøkene.;)









Alberto var ikke med på Ches andre store reise i Latin-Amerika. Che dro denne gangen også avgårde på motorsykkel og var spent på hvor lenge den holdt. Det gjorde den ikke, så det ble en del haiking, bussing og tog.

Che hadde på denne tiden en drøm å reise mye. Først skulle han innom en del land i Latin-Amerika som Mexico, Guatemala, Peru, Bolivia, Colombia, Cuba- deretter til Usa en tur og så Europa. Han hadde planer om å jobbe som lege i starten, men notatene vitner om forskjellige tanker rundt dette; skulle han jobbe som landsbylege eller på sykehus?  Det vekslet etter hva han opplevde og hvor han var.

I Guatemala møte han noen revolusjonære cubanere og deltok i deres diskusjoner om nødvendigheten av å gjøre noe, om urettferdigheten folket led under fordi USA, imperalistene, tok av deres land og tjente seg søkkrike på å selge dårlige varer, og drev med utbytting, som feks United Fruits, med arbeidere som fikk dårlige vilkår.  Han ble også mer og mer oppmerksom på styresett som ikke ville folkets beste, men som drev med undertrykking som førte til store sosiale forskjeller.

I Mexico møtte han igjen cubanerne, og også Fidel Castro, som han beskrev som en intelligent, skarp og viljesterk, selvsikker, uredd og rettferdig mann. Han trodde de kom til å like hverandre. Fidel var intellektuell på sitt vis og hadde sterke visjoner, leste mye, som også Che gjorde.





Papa Che. T.h. det er rørende å se og lese kortene han sendte til sine barn fra Kongo.