Jeg er akkurat ferdig med trilogien om Victoria Bergmans svakhet av Jerker Eriksson og Håkan Sundquist. Et svensk krimpar som har skrevet noe av det ekleste, beste, dypeste på krimområdet, fæleste, mest spennende - jeg har lest av krim noensinne. Det som skiller denne krimtrilogien fra andre krimbøker, er at den er veldig uforutsigbar samt at den har gode og grundige karakterskildringer og psykologisk dybde. Ting henger sammen, selv om det kan virke aldeles uforståelig og vilt og kaotisk til tider. Nuvel, dere skal få en smakebit, selv om det blri sent på søndag. Noe som har seg at jeg har vært bortreist i helga på besøk hos mine foreldre.
![]()
Men først litt omtale fra forlagshold:
1. Kråkejenta:
3.Pythias anvisninger
Forlagets beskrivelse på denne boka er det samme som på Hungerilden. Det som skjer her er mer etterforsking. Kihlberg og temaet begynner å nøste seg nærmere målet. Sofia Zetterlund finner mer ut av seg selv. Kihlberg strever med å finne Victoria Bergman. En stor pedofilisak blir nøstet opp, med forgreininger til en sekt. En sinnsyk og brutal gal morder eksperimenterer med lik, og tiden begynner å løpe ut for mange i denne historien…
Forfatterene viser i denne serien stor psykologisk innsikt i hva grove overgrep kan gjøre mot barn, hvordan det kan traumatisere dem for livet. Vi får innblikk i dissosiativ identitetsforstyrrelse (multippel personlighet)- noe de greier å gjøre på en utrolig forvirrende måte. Jeg følte vel også noen ganger i løpet av lesingen/lyttingen at det var for mye vold, for mye utbrodering av grusomme detaljer, for mye fantasi om hva mennesker kan gjøre i sin ondskap og /eller sinnsykdom, og jeg er fortsatt ikke helt enig med med meg selv om dette var nødvendig. Hadde bøkene blitt like spennende, like gode, like innsiktsfulle uten all denne bestialske volden? Vanskelig å si..
Men at bøkene uansett er gode, spennende , velskrevne og innsiktsfulle, det er de uten tvil. Og de omhandler også viktige mørke samfunnsproblemer, som barneporno, menneskehandel, seksuelle overgrep, med mer..
Bøkene har jeg fotrinnsvis lyttet til på Storytel, samtidig med at jeg har hatt papirbøkene tilgjengelig. Kråkejenta har jeg kjøpt, Hungerilden (2012) har jeg fått av forlaget, Pythias anvisninger (2013) har jeg lånt på biblioteket. Bøkene fås nå i pocket. Det er FRONT forlag som har gitt ut bøkene på norsk.
Her er en smakebit:
"Charlotte flytter utilpass på seg, plukker bort noen imaginære smuler fra bordet, trekker deretter pusten dypt og sukker tungt. "Hva vil du egentlig? " spør hun sliten, og Madeleine ser ikke bare ondskap i den snart døde kvinnens øyne. Bak Charlottes grønnmelerte iris skimter hun et snev av oppriktig undring" (s. 112, Pythias anvisninger)
Intervju med forfatterne av Bokelskerinnen.
![]()
Vil du lese flere smakebiter ta en titt inn i Maris blogg Flukten fra virkeligheten.
Men først litt omtale fra forlagshold:
1. Kråkejenta:
Hvor mye lidelse kan man utsette andre menneseker for, før man selv opphører med å være menneske, og blir et monster?
I Stockholm sitter kriminalbetjent Jeanette Kihlberg begravet i en forferdelig sak. Det dukker opp lik av ukjente gutter, ingen har sett noe, og ingen har meldt dem savnet. Det er få spor å gå etter, og i bakgrunnen spøker Jeanettes problemer på hjemmefronten. Blant klientene til psykologen Sofia Zetterlund er det en tidligere barnesoldat fra Sierra Leone og en kvinne, Victoria Bergman, som har dype arr i sjelen etter å blitt utsatt for gjentagende vold og krenkelser i sin barndom. Jeanette og Sofia får kontakt med hverandre da den tidligere barnesoldaten blir funnet drept, og politiets etterforskning fører dem til en av Sofias klienter. Men foruroligende nok er det snart klart, at ingenting er, som det ser ut til. Kråkejenta er en sterk psykologisk krim om, hva svik kan gjøre med mennesker.
Boken er den første i trilogien Victoria Bergmans svakhet.
2. Hungerilden
Kriminaletterforsker Jeanette Kihlberg må avbryte etterforskningen av degrusomme mordene på unge, navnløse innvandrergutter da en fremgangsriknæringslivsleder myrdes på et nesten rituelt vis i Stockholm. Bestialskedetaljer indikerer at det ligger et hevnmotiv bak drapet. Men hevn for hva?
Flere grusomme mord inntreffer, og psykologen Sofia Zetterlund kontaktesfor å utarbeide en gjerningsmannsprofil. Dette arbeidet kompliseres ytterligere ved at Jeanette Kihlberg og Sofia Zetterlund har innledet et forhold i kjølvannet av kriminaletterforskerens skilsmisse. Jeanett Kihlbergs innstendige leting etter den forsvunne Victoria Bergmanleder henne til internatskolen i Sigtuna, men også til Danmark og hendelser ifortiden. Sofia Zetterlund forsøker, parallelt med sitt arbeid som psykolog, å finne tilbake til sitt rette jeg – en prosess som avdekker en dyster og smertefull fortid.
Akkurat som KRÅKEJENTA, første bok i trilogien, er HUNGERILDEN spekketmed overraskelser, halsbrekkende vendinger og den har en uventet slutt som presenterer seg som et slag i magen hos leseren.
3.Pythias anvisninger
Forlagets beskrivelse på denne boka er det samme som på Hungerilden. Det som skjer her er mer etterforsking. Kihlberg og temaet begynner å nøste seg nærmere målet. Sofia Zetterlund finner mer ut av seg selv. Kihlberg strever med å finne Victoria Bergman. En stor pedofilisak blir nøstet opp, med forgreininger til en sekt. En sinnsyk og brutal gal morder eksperimenterer med lik, og tiden begynner å løpe ut for mange i denne historien…
Forfatterene viser i denne serien stor psykologisk innsikt i hva grove overgrep kan gjøre mot barn, hvordan det kan traumatisere dem for livet. Vi får innblikk i dissosiativ identitetsforstyrrelse (multippel personlighet)- noe de greier å gjøre på en utrolig forvirrende måte. Jeg følte vel også noen ganger i løpet av lesingen/lyttingen at det var for mye vold, for mye utbrodering av grusomme detaljer, for mye fantasi om hva mennesker kan gjøre i sin ondskap og /eller sinnsykdom, og jeg er fortsatt ikke helt enig med med meg selv om dette var nødvendig. Hadde bøkene blitt like spennende, like gode, like innsiktsfulle uten all denne bestialske volden? Vanskelig å si..
Men at bøkene uansett er gode, spennende , velskrevne og innsiktsfulle, det er de uten tvil. Og de omhandler også viktige mørke samfunnsproblemer, som barneporno, menneskehandel, seksuelle overgrep, med mer..
Bøkene har jeg fotrinnsvis lyttet til på Storytel, samtidig med at jeg har hatt papirbøkene tilgjengelig. Kråkejenta har jeg kjøpt, Hungerilden (2012) har jeg fått av forlaget, Pythias anvisninger (2013) har jeg lånt på biblioteket. Bøkene fås nå i pocket. Det er FRONT forlag som har gitt ut bøkene på norsk.
Her er en smakebit:
"Charlotte flytter utilpass på seg, plukker bort noen imaginære smuler fra bordet, trekker deretter pusten dypt og sukker tungt. "Hva vil du egentlig? " spør hun sliten, og Madeleine ser ikke bare ondskap i den snart døde kvinnens øyne. Bak Charlottes grønnmelerte iris skimter hun et snev av oppriktig undring" (s. 112, Pythias anvisninger)
Intervju med forfatterne av Bokelskerinnen.
Foto: Mynewsdesk