Artemisias Verden

Jeg har lest lite av Lahlum, dette er min andre bok av han. Før har jeg lest den frittstående romanen Oppdraget, fra andre verdenskrig. Den likte jeg godt. Har lenge vært spent på krimserien om K2 og Patricia, og hev meg på den siste i serien. Tja.. les mer under bildet om hva jeg synes.

Image may be NSFW.
Clik here to view.

*Boka har jeg fått som leseeksemplar fra forlaget. Anbefales merkets som reklame etter forbrukerrådets regler. * jeg har også lånt boka på BookBites og delvis lest e-boka og hørt lydboka der.

Forlaget om boka:

«Svanemordet er den niende romanen og et nytt høydepunkt i den klassiske krimserien med K2 og Patricia.

En fredag i juli 1973 banker det på førstebetjent Kolbjørn «K2» Kristiansens dør. Privatdetektiven Aurora Holmes kommer egentlig for å fortelle ham om gåtefulle hendelser i forbindelse med en sak hun arbeider med, men besøket utløser en romanse mellom henne og K2. Søndag ettermiddag møter ikke Aurora opp til en avtalt middag – og samme kveld blir hun funnet drept i Akerselva.

K2 er fast bestemt på å oppklare drapet, og sier ja til å lede etterforskningen uten å si fra om sitt eget forhold til den avdøde. Heller ikke hans hemmelige rådgiver, intellektuelt brilliante Patricia Borchmann, får vite noe om K2s forbindelse med offeret. Det står tidlig klart at drapsmotivet må ha vært knyttet til en av sakene Aurora arbeidet med til det siste. Sporene peker bakover til starten av den kalde krigen, til andre verdenskrig – og helt tilbake til den finske borgerkrigen i 1918. K2 er blitt politietterforskeren som vet mer enn han kan si til noen. Vil han klare å oppklare drapet uten selv å bli avslørt verken av politikollegene eller Patricia?»

Dette er min første bok i seien om K2 og Patricia , Lahlums tiende bok i serien.

Lahlum har en litt omstendelig, småmorsom, men dog en litt til tider tørr stil, kanskje tørrvittig er ordet? Denne boka leste jeg stykkevis og delt, noe lyttet jeg i lydboka lånt av BookBites , noe leste jeg i papirutgaven, de siste 100 sidene i e-boka , lånt på BookBites, siden jeg la fra meg papirutgaven hjemme i juleferien.

Jeg likte starten av boka, der K2 ble forelsket i den vakre og smarte detektiven Aurora Holmes, det gryende forholdet mellom dem, som dessverre stoppet brått da hun ble drept. Hans kvaler da han valgte å tie om forbindelsen i etterforskningen og kunsten med å ikke røpe seg. For denne saken ville han ha. Kompanjong Danielsen var han ikke like glad for å få med på laget, stebersk som han kunne være. Det viste seg imidlertid etterhvert at Danielsen også hadde noe å skjule.

Utover i boka rulles den ene etter den andre fra fortiden opp, knyttet til krigen , etterkrigstiden, en spionsak, og det er her det baller seg til for meg, jeg greier ikke alltid å holde trådene samlet. Mulig fordi jeg også leste litt stykkevis og delt?

Vel, totalt sett engasjerte boka meg tidvis, men ikke hele veien, og 350 tettpakkede sider var i grunn nok. Ser likevel ikke bort fra at jeg prøver meg på nok en Lahlumbok og gir serien en sjanse til.

Adresseavisen ga den en bra anmeldelse , andre har vært mer lunkne, Google is near you.

Hans Olav Lahlum: Svanemordet, 350s

Cappelen Damm 2020

Kilde: leseeksemplar av papirutgaven , lånt lydbok og e-bok fra BookBites

Årets siste dag. Kalkunen står i ovnen og gjenstående tilbehør er forberedt til koking mens kalkunen hviler. Jeg har bestemt meg for å være alene hjemme i kveld. Helt greit. Har vært mye borte i jula, og smittesituasjonen i Trondheim er alarmerende, og jeg føler ikke for å menge meg med flere. Jeg er invitert bort til min søster, på andre siden av byen, men det kjennes best å være hjemme nå. Formen er så som så også. Nyttårsaften er en sånn type kveld jeg foretrekker å ha det rolig, tid til refleksjon mer enn fest. Jeg skal se litt TV, blogge, lese, kose meg. Og kanskje dukker det opp noe fyrverkeri utenfor, selv om kommunen sitt er avlyst og alle innbyggere er bedt om å roe det ned, ikke samle seg i flokker. Sånn ble enden på året, men dette overlever vi. Værre med de i Gjerdrum som savner sine, og har mistet hjemmene sine. Mine tanker går dit også i kveld.

Nuvel, nå skal jeg gi dere en kort oppsummering av desember. Jeg venter med års-oppsummeringen til i morgen. Desember har vært tung, men sol og en del fint vært de korte timene i Trondheim har hjulpet noe på. Hjemmekontor også. Jeg har hatt ca to ukers ferie og vært på Finnskogen og i jula i Lofoten hos familien. GranCa-turen som jeg bruker å ta hvert år, gikk naturligvis ut i år. Siden jeg har vært mye sosial i feriene, så ble det lest mindre. Men jeg har likevel lest en del; 15 bøker. Bra det.

Image may be NSFW.
Clik here to view.

Bøker lest:

1. Stillheten av Don Delillo: Dystopi, USA, fått av B, 128 s

2. Ti amo av Hanne Örstavik: Norsk2020, Italia, Mexico, lånt på Bookbites, 92 s

3. I smittens tid av Paolo Guardino: Essay, Italia, lånt på BookBites , Italia, 88 s

4. Tre menn til Vilma av Gudrun Skretting: norsk2020, feelgood-film, julebok, leseeks, 443 s

5. Som skyene skygger snøen av Levi Henriksen : dikt, norsk2020, reiser, BookBites , 54 s

6. Armageddon halleluja! - møter med politisk kristendom av Dag Hoel: sakprosa, Israel, USA, lånt på Bookbites, 207 s

7. Det vokser et tre i Mostamegg av Britt Karin Larsen: Finnskogfolket #1, kjøpt, frahylla, Sverige, 192 s

8. Himmelbjørnens skog av Britt Karin Larsen: Finnskogfolket #2, kjøpt, frahylla, Sverige, 279 s

9. Min insta-story av Mads Hansen: Selvbiografisk, norsk2020, sakprosa, lånt på Bookbites, 249 s

10. Som steinen skinner av Britt Karin Larsen: Finnskogfolket #3, kjøpt, frahylla, Sverige, 298 s

11. Julens ni liv av Florence McNichols: Juleroman, England, leseeks, 304 s

12. Svanemordet av Hans Olav Lahlum: krim, norsk2020, leseeks, 350 s

13. Det siste livet av Mohlin & Nystrøm: krim, Sverige, leseeks, 523 s

14. Ren poesi julehefte anno 2020. Red. Ellen Wisløff: leseeks, dikt/kortprosa, 89 s

15. Juleroser 2020. Red. Herborg Kråkevik: Litterære tekster og illustrasjoner/kunst, leseeks, 97 s

SUM: 15 bøker/ 3393 sider

En del korte bøker (en roman, et essay, to julehefter, en diktsamling) , noen middels, noen lange (en krim på over 500 sider)

7 romaner (ikke-krim)

2 krim

3 sakprosa

1 diktsamling/2 julehefter med dikt og kortprosa

6 leseeks/ 5 lånt på Boookbites/ 1 kjøpt ( dvs tre bøker i et bind)/ 1 fått av Beathe

* 1 (tre bøker i ett bind) fra hylla. Kvalifiserer til tykk bok over 500 sider i Heddas bokhyllesirkel

Land besøkt: USA(3) , Italia (2) , Mexico, England, Israel, Sverige (4) Diverse i Levi Henriksens diktsamling.

Jeg har ikke blogget om så mange bøker i desember. Jeg har planer om å blogge om Folket på Finnskogen og Det siste livet. Det siste livet er en knallgod krim fra Kagge, som kommer på nyåret. Gled dere til å bli kjent med politimannen John Adderley.

I serien om folket på Finnskogen har jeg nå lest de tre første og den sjette av syv. Jeg har de andre tre liggende her. De skal leses på nyåret. Larsen har en spesiell stil, men jeg liker bøkene og blir grepet av miljøet, folkene, hvordan de levde.

Jeg skal også blogge om Julens ni liv, tenkte jeg. En søt og romantisk juleroman. Ikke morsom, ingen kjemperoman, men greit nok. Spesielt katteelskere vil nok like denne.

Image may be NSFW.
Clik here to view.

Essayet Smittens tid handler om korona-pandemien, men den drar tråder bakover til andre pandemier også. Veldig godt skrevet, interessant og ikke minst aktuelt.

Min insta-story av Mads Hansen var også en positiv overraskelse. Tenkte å blogge om den, men rakk det ikke. Vi som er mye på sosiale medier kan lære mye av denne, og gjenkjenne en del ting.Han skriver om hvordan han fikk en onehitwonder- Sommerkroppen- helt utrolig, om bloggerkrigen , om mange andre ting. Lettlest, interessant, morsom, og så er den interaktiv. Man kan scanne QR-kodene i boka og få videoer og bilder som han refererer til.

Jeg liker Mads Hansen, han setter fingeren på mye vettugt, synes jeg. Som at bloggere må tåle kritikk når de lever av å eksponere seg og tjener flust med penger på kosmetikk, operasjoner, kunstige lepper, ditt og og datt.. (rosabloggerne).

Likte også Mi Amo av Hanne Ørstavik- en sår , men varm roman om mannen hennes som fikk kreft og døde av det.

Alt jeg leste var egentlig bra.

Juleheftene også. Liker disse to her, mange fine tekster og dikt av kjente forfattere:)

Ønsker dere alle en fin nyttårsaften, så ses vi i 2021:)

Image may be NSFW.
Clik here to view.

I Kabelvåg i jula. Mørketid. Vestfjorden bak meg. (selfie)

Oppsummering November: 15 bøker/ 3568 sider

Oppsummering oktober : 11 bøker/ 2689 s
Oppsummering september 2020: 13 bøker /3632 sider

Oppsummering august: 9 bøker / 3074 sider

Oppsummering juli 2020: 8 bøker / 1896 sider

Oppsummering juni 2020 : 5 bøker / 1841 sider

Oppsummering Mai: 14 bøker / 3709 sider

Oppsummering april-20. 9 bøker, 2777 sider

Oppsummering mars 7 bøker/ 2200 sider

Oppsummering februar: 13 bøker / 3935 sider

Oppsummering januar -20: 9 bøker/2571 sider

2020 har gått inn i historien. Og takk for det, kan man si. Det ble et krevende år med pandemien som herjet verden og med mye alvorlig sykdom og dødsfall i familien. Alt dette påvirker lesing og aktiviteter på godt og vondt. Lesing har for meg alltid vært en berikelse, en trøst, kunnskap, felleskap, deltagelse og tidvis avkobling og flukt. Når kriser inntrer er konsentrasjonen for lesing laber. Jeg har likevel lest ganske mye, for i perioder går det unna. Og ellers handler det om å lese det som passer best i enhver situasjon, ikke streve seg gjennom det tyngste for eksempel. Jeg har lært mye om koronavirus, om virus og pandemier, håndtering og reaksjoner, og nå om vaksiner. Media (inkl SoMe) har gitt oss mulighet, dag for dag, time for time. Pandemien har også begynt å prege litteraturen. Sist gjennom juleheftene Juleroser og Ren Poesi. Magne Furuholmens fine tekst i Juleroser ; So cold it`s hard to think, berører det sublimt. Og Odveig Klyve med diktet Pandemisk i Ren Poesi. Så er det nevnt. Nå over til oppsummering av leseåret, samt lesemål for 2021.

Image may be NSFW.
Clik here to view.

Nabolaget nyttårsaften 2020

Oppsummering av leseåret 2020 , link til alle bøkene her

I 2020 leste jeg 127 bøker.

De fordeler seg slik:

*55 romaner (ikke-krim)

*37 krim/spenning/psykologisk thrillere

= 92 romaner

*17 diktsamlinger

*15 sakprosa

*1 novellesamling

* 55 norske 2020-bøker

* 17 frahylla - 6 i Heddas hyllesirkel = 50 % deltagelse - inkl. 1 murstein fra hylla

* 7 1001-bøker alle ibm Elidas 1001-sirkel = deltatt i 7 av 12 runder

* 6 runder i diktsirkelen = 100 % deltagelse

Mer om lesesirkler og utfordringer 2020 her

Sammenlignet med 2019:

*130 bøker lest*

* 40 norske2019-bøker
* 29 frahylla
* 8 1001-bøker
* 15 diktsamlinger
15 sakprosa (derav 7 biografier/selvbiografier)
39 krim /57 andre romaner

* 2 mursteiner frahylla

Kommentar:

Jeg har i flere år hatt som mål å lese mindre nytt norsk, men det har jeg ikke vært nok bevisst på i år, siden jeg har lest mer enn i fjor, med 55 norske 2020-bøker. Det kan jo ha med å gjøre at det har vært mye bra og fristende bøker i 2020, men det har uansett gått utover målet om å lese mer fra hylla, samt klassikere og 1001-bøker. Forfatterne har brukt korona-tiden til å skrive. Mer hjemmekontor, mindre stress i en del sammenhenger. Kanskje..

Sakprosa, dikt og romaner/krim holder sg forøvrig ganske likt i fordeling.

1001-bøker ganske likt, men frahylla leste jeg mindre av i år, tro det eller ei. Her må det skjerpings til!

Generell måloppnåelse:

Mine mål og planer for 2019 var slik:

Mine mål for 2020:

Jeg satser på å videreføre og justere målene fra i fjor:

* Lystlesing og deltagelser i biografilesesirkelen, diktlesesirkelen, 1001-sirkelen og Heddas bokhyllesirkel. Dette skal også være lystlesing, men med frivillig tvungen deltagelse.

* Samlesing med Beathe : Don Quijote.

* Fortsatt fokus på hylleboklesing. Øke antallet til minst 30

* Videreføre målet om hyllelesing av de tykke bøkene. Lese Blond, Max, Mischa og tetoffensiven, noen av Bjørnstads årstallbøker, Det syvende barnet, samt Min Kamp 6

* Lese mindre norsk 2019- dvs ikke ha fokus på det, men heller lese det som faller meg inn. Jeg kommer til å fortsette å ha ønske om å lese nye bøker som kommer, men vil også ha like mye fokus på det som står i hyllene på vent.

* Lese mer Margaret Atwood, Knut Hamsun, Virginia Woolf og Olav Duun.

Kommentar:

En del av dette har jeg allerede besvart over.

*Lystlesing har jeg fulgt ganske bra.

*Deltagelsen i lesesirklene har vært ganske bra, fra 50-100 %.

*Samlesing med Beathe- ble det ikke noe av. Kanskje i 2021? I 1001-sirkelen?

*Det gikk ikke opp, men ned med hylleboklesinga. 17 av 30 er ikke noe å skryte av.

*Tykke bøker- not. Ingen av disse ble lest.

* Mindre norsk2020- not.

* Ikke mer av Atwood, Hamsun, Woolf og Duun heller. Merkelig... Har ikke lest Atwoods Gileads døtre enda heller. Den står som hyllemat, sammen med de andre. Har lest Det brennende huset av Atwood, og begynte på Surfacing, men sistnevnte bok hadde så små skrift at jeg ga opp, siden den ikke fenget der og da og måtte leveres tilbake til bib.

Nye mål (retningslinjer), ønsker og planer for leseåret 2021:

* Antall bøker: Vil ikke ha spesifikt mål,men antar jeg vil lese minst 100.

* Deltagelse i 1001-sirkelen til Elida og Heddas bokhyllesirkel hvis den fortsetter. Minst 50 % deltagelse, målet er 100% i 1001-sirkelen.

* Diktsirkelen fortsetter, muligens litt annerledes. Vurderer å sjonglere mellom dikt og biografier, frem til Moshonista startet opp med biosirkelen igjen. Hvis. Det kommer innlegg i løpet av helga om dette.

* Lese mursteiner fra hylla, se over.

* Lese mere klassikere som Olav Duun, Knut Hamsun, Sigrid Undset.

* Vurdere å hive med med på klassiker-utfordringen med Tine og flere inspirert av Janne Drangsholt sin bok. Må bare skaffe meg den først.

* Lese mer målrettet mtp eget slektsprosjekt og bioprosjekt. Både Duun, Hamsun og Undset passer fint inn der. Kystlitteratur. Arbeiderlitteratur. Slekstromaner/sakprosa. Krigen. Spanskesyken.

Alt dette, heller enn ny norsk samtidslitteratur. Krim er ok. Finne en god balanse.

*Hva ellers skjedde på kulturfronten min i 2020?

* Krimfestivalen i mars. Like før Norge ble stengt ned 12.mars.

Krimfestivalen 5.mars
Krimfestivalen 6. mars
Krimfestivalen 7. mars

* Jeg tok pause fra Litteraturhuset høsten 2020. Noe aktivitet våren, men det ble jo mye digitalt pga korona.

*Trøndelag Teater: Leksikon om lys og mørke av Simon Stranger

* Minikonsert i sommer; Gåte på Skuret.

Ellers var det meste nedtonet og avlyst pga korona. Akkurat det håper jeg blir bedre i 2021.

Reiser ble avlyst og endret, avlyst og endret. Fikk heldigvis en tur til La Gomera i januar, før pandemien satte en stopper for utenlandsreiser. Bedre lykke i 2021.

* De beste bøkene i 2020:

Slik jeg husker det akkurat nå:

* Tingenes tilstand av Sandra Lillebø (psykisk helse/mor-datter)

* Jeg vil våkne til verden av Karoline Brændjord (psykisk helse/mor-datter, dikt, debutant)

* Fra Tollak til Ingeborg av Tore Renberg

* Jeg foreslår at vi våkner av Beate Grimsrud

* Jeg hadde en oppvekst nesten som min egen av Per Marius Weidner-Olsen

* Pesten av Albert Camus.

Krim:

Masse bra krim.

Blant annet debutantene Krypdyrmemoarer av Silje O. Ulstein , Tro meg når jeg lyver av Ellen G Simensen, Risiko av Sven G Simonsen, Slakt av Espen Skjerven. Stina Jackson bøker Ødemark og Sølvveien. Den tause pasienten av Alex M. Den tredje engelen av Gert Nygårdshaug. Så mange gode bøker, så vanskelig å plukke ut noen.

Sakprosa:

* Kohts bok

* Men du ser ikke syk ut av Ragnhild Holmås

* Bliss og Helserevolusjonen av Maria Borelius

Med dette ønsker jeg dere alle et riktig godt nytt leseår og et bedre år på alle måter.:)

Jeg takker for følget, vit at jeg setter stor pris på alle dere lesere, og alle dere som som legger igjen kommentarer på bloggen, alle de små og store boksamtalene.

Image may be NSFW.
Clik here to view.

Foto: Anita Ness

Godt nytt poetisk år folkens.:)

Flere har etterspurt kategoriene for 2021, og om sirkelen skal fortsette. Her kommer de, og noen ord om gjennomføring. Etter en del tankevirksomhet om jeg skal endre form, kanskje ha færre runder, har jeg landet på at jeg skal fortsette med annenhver måned. Hvis interessen dabber kraftig av på høsten, så vurderer jeg heller å justere da. Jeg vil heller ikke kombinere med biosirkel. Jeg kommer heller tilbake til om jeg skal ha en slags sirkel for biografier. Jeg tror kanskje det ikke er lurt å ha for mange greier som føles forpliktende for tiden. Men dikt leser jeg okkesom og vil gjerne fortsette med lesesirkelen siden interessen fortsatt er der.

Image may be NSFW.
Clik here to view.

Vi er ferdig med jula og nissen drar straks avgårde til kaldere strøk, men poesi kan vi lese hele året. I dette heftet finnes også et nyttårsdikt av Jan Erik Vold (se nederst i innlegget).

Kategorier for 2021:

1. Januar: Kjærlighetsdikt

Hele samlingen må ikke bestå av kjærlighetsdikt, det holder at noen av diktene gjør det. Vi trenger vel litt love nå, lys og varme.

2. Mars: Klassikere

Her kan man la seg inspirere av Janne Drangholts boktips i Fra Shakespeare til Knausgård. Selv fant jeg Dante, Sofokles og Ted Hughes der. Eller hva med en tur til biblioteket? Kanskje har du noen i hylla di, eller i din mors?

3. Mai: Frahylla - eler OTS som noen kaller det

Har du ikke gamle eller nyere uleste diktsamlinger i hylla, så gå til din mor , onkel eller søster. Er helt sikker på at du finner noe.

4. Juli: Ferietid. Les noe fra en helt annen kultur og verdensdel.

Om vi ikke kan reise utenlands til sommeren, så kan vi i alle fall late som gjennom bøkene.

5. September: Nytt norsk talent.

Må ikke være debutant, men må ikke ha gitt ut så mange diktbøker. Maks to.

6. November: Klassiker

Vi tar en runde til, gjerne noe med litt jul i. Alt fra Shakespeare til Blake, Pablo Neruda til Haldis Moren Vesaas, , eller andre damer som Lousie Gluck og Tove Ditlevsen.

Retningslinjer/regler:
*Post innlegget i løpet av den aktuelle måneden og legg inn link i månedsinnlegget som jeg legger ut eller i samlefanen.
* Du kan også delta uten blogg. Legg da inn en kommentar i kommentarfeltet om boka du har valgt og hva du synes om den. Eller tagg meg på instagram @artemisias_60
* Alle som linker til min blogg i innlegget sitt deltar i trekning om premier. Alle deltagelser med linker gjelder som et lodd. De som ikke har blogg er unntatt krav om linking, men har dere instagramkonto kan dere tagge med @artemisia_60 #diktlesesirkel og/eller like min facebookside Artemisias Verden.

* Dette er en lavterskelsirkel. Ingen krav om analyser etc eller at man skal kunne så mye om dikt. Her er lesegleden i fokus. Man greier alltids å si noe om hva boka handler om, hvordan man likte den eller ikke, hva man fikk ut av den.
* Hvis du føler for det, si gjerne noe om hvorfor du valgte akkurat den boka.

Velkommen og lykke til.:)

P.S. Jeg skal komme tilbake til trekning av gevinster for deltagelse i 2020.

NYTTÅRSDIKTET (NÆRMEST REPRISE)

Nyttårsaften denne gang
var ikke slik den pleier være.
Da vi merket klokken ble tolv
gikk jeg ut på kjøkkenet,
noen av de andre
fulgte etter. Hva snakket vi om?
Husker ikke. Husker
at vi før på kvelden hadde snakket
om å gi ut doruller
med presidentens ansikt på, en verdenseksport-
artikkel. Men på kjøkkenet?
husker ikke husker ikke. Så ingen raketter,
hørte ingen klokker (men så var det på Nesøya
og snødde tett. Det merket vi
da vi stod nede på veien og ventet på drosje
noen timer senere). Hos andre jeg kjenner
feiret de det nye år
ved å kalle det åtteogseksti. Men hos oss?
De andre gikk visst etter hvert
inn i stua igjen, Siri og jeg
ble stående og ta på hverandre.
Hun hadde sett meg i mange år. (Jeg henne
i mange år). Hun jobber
med psykotiske barn. Jeg har nå
skrevet opp på døra mi,
i et hjerte det faller dråper fra,
med grønn filtpenn og store bokstaver:
DET ER HÅPLØST
OG VI GIR OSS IKKE

Lånt fra Boktips

At jeg skulle komme til å lese tre juleromaner i forbindelse med advent og jul, nei, det skulle man ikke tro. Jeg som ikke en gang er spesielt glad i jula og alt styret i forkant. Sånn sett har jeg noe til felles med hovedpersonen Charlie i Ikke bare til jul.. , for hun hater jula. Å si at jeg hater jula, er å ta i litt hardt, men like den gjør jeg heller ikke spesielt godt. Noe er positivt med den, mye er negativt og masete. Nuvel. Denne boka fikk jeg som et forhåndseksmplar av forlaget i 2019, men den ble liggende til nå. Siden jula gikk i 2019 uten at jeg fikk lest den, satte jeg den opp som desemberbok i Heddas bokhyllesirkel. Jeg rakk ikke å lese den ut i 2020, siden jeg prioriterte å ta med en annen juleroman, med katter (Julens ni liv), nordover til julefeiring med familien der. Snedig nok så handler Ikke bare til jul.. om hunder. Ska sei, juleromaner, romantikk og hunder og katter... Er det et symptom på noe?

Image may be NSFW.
Clik here to view.

Charlie er en skikkelig byjente fra London. Leiligheten er utsatt for en skade som må rehabiliteres, så hun takker ja til å dra til sin kusine Jez utpå landet i Devon for å hjelpe henne med hundepensjonatet. Hun har også blitt dumpet av kjæresten og trenger miljøforandring.

I hundepensjonatet bor det for tiden flere hunder, blant annet en gravid Beagle og en døv Grand Danoir. Sistnevnte ble hastelevert for dobbel betaling av en kjekk overklassemann med navn Hugo.

Noe ikke Charlie visste om på forhånd, fordi Jez hadde glemt (eh..) å si det, var at hun skulle reise bort til en nett-date i Lappland i jula. Hun spør selvsagt tryglende om Charlie kan passe pensjonatet en ukes tid. Charlie har ikke snøring på hunder, men hva skal hun gjøre? Hun kan jo ikke akkurat si nei og svikte kusina som endelig skal møte kjærligheten etter et langvarig internett-forhold.

Heldigvis eller ikke, bor det en dyktig, men kjekk, veterinær i bygda. Han er sur og uforskammet, men Charlie blir sterkt betatt av de vakre og sterke underarmene og de koboltblå øynene hans.

Her duker det opp for forviklinger, og vi vet jo selvsagt at denne håpløse fyren mykner opp etterhvert og det blir noe på gang. Skjønt, hva med kjekke Hugo med mohairskjerfet? Og hjelperen Valko fra Øst-Europa som tar hundene med ut på lufteturer?

Vel, vi får se..

Her blir det livlige scener med hundekjøring i vilt tempo, klining når han som ikke skal se det, kommer på døra, misforståelser om det ene og det andre, hundefødsler, grisefarmer, øst-europeiske hjelpere, tur på puben på landsbygda, masete rikfolk som bare må ha plass på pensjonatet, samt en hurramegrundt kriminell utvikling på slutten, som faktisk holdt meg våken til boka ble ferdig i natt. Skulle du trodd det..

I starten må jeg innrømme at det gikk litt trått, jeg visste ikke helt om jeg var så motivert for en juleromantisk bok, men dro meg gjennom ca 50 sider før jeg kom nok inn i den til at jeg bestemte meg for å fortsette. (Husk at denne konkurrerte med Knausgårds Morgenstjernen og mange nye krimfristelser som lå på vent...) Men viljen over viljen trumpet. Jeg angrer ikke.

Skal du lese en juleroman neste år, kan du trygt velge denne. Spesielt hvis du er litt håpløs fan av engelske romantiske komedier. Eller er svak for hunder i romaner. Den kan helt sikkert også leses i januar, tenker jeg.:) Så julete er den ikke, selv om den foregår i jula. Og så er hundene så søte, man blir glad i dem også etterhvert.

Funfact:
Hugos døve Grand Danoir ble hentet på Battersea omplasseringsted i London. Morsomt, siden Julens ni liv handlet akkurat om Battersea (men der om katter). Battersea er et reelt omplasseringsted for katter og hunder i London.

Andre juleromaner jeg har lest i det siste er:

Tre menn til Wilma av Gudrun Skretting

Julens ni liv av Florence McNicoll (med omplasseringsted for katter)

Natalie Cox: Ikke bare til jul, 316 s

Aschehoug 2019

Leseeksemplar fra forlaget

Hvis du er redd for spoilere, må du foreløbig holde deg langt unna dette blogginnlegget. Her legger jeg inn notater og refleksjoner underveis mens jeg leser. Beathe og jeg har startet samlesing og jeg håper hun kaster seg med i kommentarfeltet innimellom. (det må også gjerne andre gjøre) Dette er ingen kapplesing, og ikke noe press om å komme først i mål, men det å lese sammen kan gjøre lesingen mer inspirerende siden vi kan lufte ting/diskutere underveis. Når jeg er ferdig med boka vil jeg skrive en kort omtale, som jeg setter først i innlegget, slik at de som ikke vil bli spoilet kan lese den.

Image may be NSFW.
Clik here to view.

Det som gjør romanen egnet til å notere underveis er måten den er strukturert på.

Morgenstjernen handler om en enorm stjerne som viser seg på himmelen. Ingen vet hva for slags fenomen det er. Samtidig begynner merkelige ting å skje.

Vi følger ni personer gjennom to intense dager. Litt som i Jegere og sankere av Per Schreiner, men likevel annerledes.

Siden vi skal følge mange historier, og det er mange å bli kjent med, hjelper det på hukommelsen å notere underveis. Dette er også en tykk bok, den er på 666 sider (Dyrets tegn. Tilsiktet?)

4.01.2021. Jeg leste de to første kapitlene i går kveld.

FØRSTE DAG

ARNE (s.11- 51)

Arne er gift med Tove. De har tre barn, to gutter og en jente.

Tove er manisk. Hun bor i en hytte/vinterhave i hagen, og har et atelier der. Arne merker når hun blir manisk fordi da blir Tove mer og mer kaotisk og hektisk . Kunsten hennes gir ikke så mye mening.

Arne havner på fylla og prøver å skjule at han drikker. Han kjører i fylla. Han gir etter for Toves krav om å passe ungene, selv om han helst vil slippe. Han må lage mat også. (huff, stakkars mann;) Men vi skjønner at det er ganske ofte at dette skjer og at han må ta mye ansvar. Arne tenker en del på maskulinitet.

Tove tråkker på en av kattungene, som blir så skadet at Arne må ta livet av den. Han er redd han har begravd den levende etter å ha slått den i hodet med en hammer, men prøver å roe seg selv med å si at det bare er krampetrekninger.

Arne tenker på faren sin.

Arne oppdager at Tove ønsker å ha seg med Egil, en felles venn. Det liker han ikke. Han ber inn Egil, de drikker, men Arne vet ikke om det er noe i det Tove har skrevet. Men han kan ikke si det høyt. Arne liker Egil, selv om han synes han er tannløs og vanskelig å lese. Egil vet og kan mye, men eier ikke handlingskraft og gjennomføringsevne selv om han har gått på filmskole i København. Men det ble så sim så med prosjektene han satte i gang. Som om han mistet gløden. Egil har vært i India.

Arne er lærer/lektor og underviser i norsk og litteratur og snakker om den Dantes Guddommelige komedie, Iliaden og Draumkvedet, og Dødsriket som tema. Han blir lykkelig en kort stund etter Egil har dratt når han finner en gammel vinylplate og spiller The Wall. Det var foreldrene hans som spilte denne musikken, så da kan ikke Arne være så veldig gammel. Ca 40, tenker jeg.

På slutten da Arne kjører i fylla, knaser det under bildekkene. Han stopper og ser at det er hundrevis av krabber på veien.

Har han vært på Cuba, han Knausgård, lurer jeg på. Vi opplevde massevis av landkrabber som krysset veien så vi måtte stoppe bussen da jeg var på Cuba for få år siden.

Mens krabbene oversvømmer veien, så lyser himmelen opp. Arne ser den enorme stjernen. Og Tove er ikke hjemme, sier datteren på mobilen.

Dette kapitlet, som kunne vært en novelle, minner meg en del om Knausgårds Min Kamp, de første bindene, hvor han strever med mannsrollen og farsrollen, samt det å leve med en psykisk syk kone.

Alkoholen, drikkingen, har også noe til felles med far-barn-skildringene i Min Kamp 2, da tenker jeg spesielt på Karl Oves far som drakk og farmoren. Kan Arne være et slags bilde på faren hans som drikker og hvordan dette virker på barna, et gryende problem?

KATHRINE ( s.53 - 89)

En helt annerledes historie. Kunne også vært en novelle.

Kathrine er prest. Gift med Gaute, to barn; Peter og Marie. (bibelske navn)

Hun er på seminar i Oslo med kursholdere som var lærerne hennes på teologistudiet. Hun tenker seg tilbake, er full av spenning, dette gir ny liv til et tilstivnet ekteskap og hverdag.

Livet som ung student da de oppdaget sannheter, men livet som senere ble reprise, alt de så for seg, drømte om, alt som skulle komme, så ble det ikke slik. Men hva har hun å være misfornøyd med? Midt i livet, godt ekteskap, god jobb, snill mann, god økonomi. Hun bidrar også i oversettelser av Bibeltekster.

Det er refleksjoner over bibelhistorien, religion. Som også En tid for alt i stor grad handlet om.

Kathrine får plutselig ikke lyst til å dra hjem til Bergen. Hun vet ikke hvorfor. Det kommer brått over henne. Hun holder på å miste flyet, og blir tilsnakket av en mann, som plutselig er på flyet når hun kommer inn i kupeen. Hvordan kunne han være der før henne?

I Bergen tar hun inn på hotell og ringer og sier hun ble forsinket. Hun ringer sin mor og bryter sammen . Hun er i en krise.

Tema utroskap kommer på banen. Hvordan lyve uten å få det til å fremstå slik. Gaute spør henne likevel når hun kommer hjem. Har hun vært utro? Hun vil ikke svare på det.

Hun roter seg inn i noe. Hvorfor blir hun så tverr? Hun gjør det jo værre for seg selv.

Kathrine skal forberede en begravelse til en mann som ingen kommer i. Det er noe av det tristeste, synes hun. At ingen kommer. Men begravelsesbyrået har ikke funnet noen pårørende, venner eller kolleger.

Kathrine får sjokk når hun ser hvem som ligger i kista. Mannen fra heisen, Gardermoen, flyet.

Stemningen i begge kapitlene minner meg om The Tree of life, filmen med Brad Pitt og Melancholia av Lars von Trier. Litt dommedagstemning. Og var det ikke noe med en ekstra stor måne der? Begge filmene kom i 2011.

Jeg gleder meg til å lese videre. Neste kapittel er om:

EMIL

Årets første lesesirkelbok og første 1001-bok er lest. Listene er skrevet, ambisjonene er store, i år, som før. I år skal det leses 1001-bøker og klassikere i fleng, samt masse fra hylla som har stått der lenge. Dikt skal også prioriteres, i alle fall i forbindelse med lesesirkelen. Jeg håper å kombinere det jeg har satt opp i de forskjellige lesesirklene og listene mine, som at 1001-bøker finnes i hylla fra før, og/eller også er klassikere, eller at klassikere finnes i hylla og det samme med diktsamlingene jeg skal lese.

Når det gjelder årets første 1001-bok, er den ikke i hylla, men den er en klassiker, slik Janne Stigen Drangsholt definerer den. (i sin gode bok Fra Shakespeare til Knausgård, der hun gir oss kortversjoner av 66 klassikere og hvorfor de er det. ) To fluer i en smell, altså. 1001-bok og klassiker.

Boken oppsummert ifølge Drangsholt: " Surmaget dataingeniør finner ut at han mangler dametekke og skylder på samfunnet." Vel, hva synes så jeg?

Image may be NSFW.
Clik here to view.

Jeg-personen er dataingeniør, og jobber i den tiden data var ganske nytt i arbeidslivet sånn generelt. Boka kom ut i 1994 og det er Houellebesq sin debutroman. ( I 1994 jobbet jeg i videregående skole og deltok på kurs for å søke på Bing og lignende, samt sende epost til kolleger. Da var internett ganske nytt) Jeg har lest flere romaner av "Wellbekk" og det er artig å nå ha lest han første. Han var like misantropisk da som nå. De samme tonene, den samme stilen.

Sint på samfunnet, opptatt av kvinner, "fitter" og "idioter", jeg-personen jobber i Landsbruksdepartementet, som hovedpersonen også gjorde i Serotonin.

I denne boka drar han på noen kurs i andre byer for å lære opp folk i databruk, som jo er fremtiden, sammen med kolleger. Den vi får høre mest om er Tisserand, en dyktig kommunikatør, men dessverre er han stygg og jomfru med sine 28 år, og han har absolutt intet dametekke. Beskrivelsen av han vil ikke jeg gjengi, slik orker jeg ikke å beskrive mennesker, men Houellebecq sine karakterer gjør det hele tiden. Rett på sak, det man tenker skal ut. Vår mann i boka er 30-32 og har en skilsmisse bak seg, for 2 år siden, og han er ikke nådig når han beskriver sin eks.

Jeg-personen og Tisserand finner en slags tone og de drar på bar og disko. Det virker som Jeg ønsker at kollegaen skal finne seg passende jente, men dessverre går alle forsøk i dass. Det ender med at Jeg sier ting rett ut , at T aldri vil greie å ordne seg dame, og han ber ham rett og slett ta styring og ta livet av jenta han prøvde å sjekke, ja helst vil han at han skal ta livet av mannen - Negern- hun ble sammen med, så de kjører etter dem og ender i en sanddyne. Tisserand skygger dem og har med seg kniven han får lagt i hendene, men ender slukøret tilbake. Ikke det en gang greide han, det hadde han ikke hjerte til. Tisserand forlater Jeg , tar bilen og returnerer til Paris, og blir drept i bilulykke.

Etter dette går det også nedover med Jeg. Han har mareritt etter hendelsen og er forbanna på at T ikke greide å ta livet av mannen, mest det ja. Oppsøker psykiater, får diagnose depresjon, sier det til sjefen, og vet at han heretter vil bli sett på som ustabil. Depresjon skal man ikke spøke med. Skam og fortielse.

Han blir innlagt på psykiatrisk frivillig, selv om han takket nei første gang, fordi han var "redd for gærninger". Ironisk nok.

Dette er en medrivende og godt skrevet roman, i samme stil som i senere romaner. Skarp, satirisk, samfunnskritisk, sivilisasjonskritisk- Houellebecq er kjent for sin politisk ukorrekte stil når han refser samfunnet og sivilisasjonen. Han har lite tro på mennesket, hovedpersonene forakter seg selv og alle andre. I denne boka er det driftene som er tema, begjæret, det dyriske mellom mann og kvinne som starter i 13-årsalderen. Drifter er også sentralt i de andre bøkene, men her har det en mer sentral plass, synes jeg, som tema. Han filosoferer også om forskjellene den seksuelle frigjøringen skaper, akkurat som den økonomiske liberaliseringen gjør.

Image may be NSFW.
Clik here to view.

Dette fikk meg til å tenke på et intervju med Pascal Engman som jeg leste i Aftenposten i dag, der han snakker om Incels. Pascal har dybdykket i dette fenomenet og skrevet en krim som nå er ute; Rottekongen. Jeg har fulgt med saker om Incels en god stund, og det bekymrer meg at vi får en stadig økende gruppe unge menn som havner utafor samfunnet, som ikke får tak i damer fordi de ikke er attraktive nok, de blir hatere på nettet, i diverse forum. De blir menn som hater kvinner.

Houellebecq er kjent for å være forut for sin tid i sine romaner. I Utvidelse av kampsonen har han også catchet dette fenomenet.

Man kan la seg provosere av mye av det han skriver, men tankevekkende er det i alle fall.

Andre bøker i 1001-sirkelen finne du i bloggen til Elida her og her (måendsinnlegget)

God artikkel om bok og forfatter her i Dagbladet , av Fredrik Wandrup

Andre bloggere:

Tine, Kasiopeiia

Andre bøker jeg har lest og blogget om av forfatteren:

Serotonin

Lanzarote

Underkastelse

Michel Houellebcq: Utvidelse av kampsonen, 144 sider

Cappelen Damm 2015 (min utgave) original 1994

Lånt på Bookbites, ebok

For en del år siden hørte jeg en nydelig CD med dikt av Rumi, tonesatt med nydelig musikk og diverse artister. Det førte meg videre til å kjøpe et par av diktbøkene hans. Dessverre har de blitt liggende ulest, men jeg har hatt dem fremme for å bla i dem rett som det er. I årets første runde av Diktsirkelen har jeg valgt temaet Kjærlighet. Vi kan trenge å ha litt fokus på kjærlighet i disse tider, men så mye koronarestriksjoner, hat, polarisering og vold rundt oss. Kjærlighet kan være så mangt, ikke bare den mellom to personer. Jeg har nå lest Rumis Birdsong og innlegget under viser også smakebiter.

Image may be NSFW.
Clik here to view.

Jeg valgte å lese den korteste av samlingene mine; Birdsong. I forordet av Coleman Barks (oversetter) skriver han litt om den persiske tradisjonen som Rumi skrev sine dikt i. De har sin egen rytme, med sine fire linjer per vers. Rumi var også en muslimsk mystiker innenfor sufi-tradisjonen og mange av hans dikt bærer preg av det spirituelle han sto for som forsåvidt kan være allmengyldig for mange av oss. Coleman skriver også om fuglenes betydning, de representerer lengsel etter frihet og renhet. De kan også være budbringere av glede. De er formidlere og meklere mellom det som er høyt oppe i lufta og nede på jorda, og mellom døgnets rytmer. Pussig nok nevner Coleman også plystrespråket på en Kanariøy; La Gomera, inspirert av fuglenes språk, for å nå over dype kløfter for å gi beskjeder. Han trekker også inn Rudolf Steiners teori om at fugler hjelper planter, og helheten i naturen som må fungere.

Når det gjelder diktene i denne samlingen, så er det en del kjærlighetsdikt, men også flere mer som visdomsord. Det går en tråd gjennom dem, som en vei i livet, selv om de kan leses enkeltvis. Mulig jeg skulle prøvd å analysere dem, lese dem mange ganger, men jeg føler ikke for det nå. Viktig for meg med disse diktene, er stemningen, la dem synke inn, ikke la meg hefte av at jeg ikke forstår alle ordene. Jeg kommer til å lese dem flere ganger, det vet jeg.

Jeg måtte også lete frem albumet jeg hørte (og kjøpte for noen år siden), det heter A Gift of Love, og er av Deepak with Friends. Blant annet så leser Madonna og Debra Winger på albumet. Det er musikken sammen med diktene, ordene, måte de leses på, som gjør det så stemningsfullt og sensuelt, og man blir også satt inn i en orientalsk tilstand. Lesingen er nydelig, noen ganger iblandet sang. Jeg får mer ut av denne måten diktene blir presentert på egentlig, enn å lese dem selv.

Jeg vet også at oversetter Coleman Barks er omdiskutert, om han han oversatt diktene riktig, eller modernisert dem i for stor grad. Den som vil vite mer om dette, kan søke google.

Rumi var som sagt en poet og mystiker i gamle Persia (nå Iran) og levde mellom år 1207- 1273. Født i Balkl i dagens Afghanistan, døde i Konya, i dagens Tyrkia. Hans fulle navn var Jelaluddin Rumi. Hans tilhengere dannet en sufi-orden; Mevlevi, de dansende dervisjer. Rumis kjærlighetsdikt kan også leses som kjærlighet til Gud. Les mer i wiki her og snl her

Et par smakebiter:

The way of love is not

a subtle argument.

The door there

is devastation.

Birds make great sky-circles

of their freedom.

How do they learn it?

They fall, and falling,

they`re given wings. (s.13)

Love is that that never sleeps,

nor even rests, nor stays

for long with those that do.

Love is language

that cannot be said,

or heard. (s.20)

My spirit saw how dull and down

I was and came and sat laughing

or my bed. Holding my brow,

"Sweetheart, I Can`t bear

to see you like this!"

This is how I would die

into the love I have for you:

as pieces of cloud

dissolve in sunlight. (s30)

A gift of love av Deepak & friends. Dikt av Rumi med musikk og lyrics.

Mer om diktsirkelen her Bli gjerne med, dere svenske bokbloggere også . Lav terskel.

Smakebiter fra andre typer bøker kan i dag og hver søndag leses i Smakebit på søndag

Rumi: Birdsong, fifty-three short poems translated of Coleman Barks, 63 s

MAYPOP 1993

Kjøpt

Denne lille boka begynte jeg å lese for ca 2 år siden, men akkurat da så passet den ikke. Lest nesten halve, men den fenget ikke rett og slett. Selv om jeg er interessert i filosofi og filosofer sånn generelt og synes Ravatn er en skarp, herlig og morsom forfatter. Dette er nok et eksempel på feil timing, for når jeg plukket den opp igjen i dag, gled lesingen av gårde som en lek.

Image may be NSFW.
Clik here to view.

Forlaget om boka:

Kva skjer når ein tek med seg stoikarane på skitur og Kierkegaard inn i kjærleikslivet?

Eg som ein gong var så lovande og interessert i verda, ei interesse som verken fjernsyn eller internett kunne forpurre, eg som kunne arbeide uforstyrra i timevis, og som hadde ambisjonar av ein eller annan art. Vita brevis, og dette må snu! tenkte eg der eg sat i min gamle stol. Og svaret kom til meg i same sekund: Her er det berre litt god gamaldags livsfilosofi som kan hjelpe.

Kva er eit godt menneske, og korleis blir ein det? Kva er eit godt liv, og korleis får ein det? I denne underhaldande og tankevekkjande boka dreg Agnes Ravatn ulike filosofiske retningar ned frå tankeplanet og bruker dei direkte på livet sitt. Med hjelp frå Seneca, Sokrates, Platon, Kant og Kierkegaard søker ho svar på nokre av spørsmåla som mennesket har stilt seg til alle tider. Det går ikkje særleg bra.

Ravatn gjør som filosofene anbefaler og lever etter deres lære, eller dvs forsøker så godt hun kan. Resultatet er vel heller så som så. I delen om Søren Kirkegaard går hun skikkelig til verks, ved å forsøke å nå et høyere stadie i hans lære om stadier for menneskelig utvikling. Hun prøver å heve seg opp til hovedstadiet Etisk, fra det nest laveste stadiet Estetiker, som hun nok ser seg selv i, eller kanskje befinner hun seg mellom mellomstadiene Ironi og Humor. Mens hun tester ut og forsøker å bli et nytt og bedre menneske, gjennom blant annet å fri til sin samboer, forplikte seg istedet for å la seg leve etter innfall, kontakte Fremtiden i våre hender og Frivillige organisasjoner, bo i en hytte med store edderkopper på do i to uker, med mer, flettes teori og praksis sammen, og vips så har vi mellom latterkuler og humrende utbrudd også lært mer om filosofenes tankegods, og Kierkegaards stadier i sær.

Ravatn er skribent i Dag og Tid, og essayene er hentet herfra. At halve boka består av å etterleve Kierkegaard handler nok om at hun skrev om ham i jubileumsåret 2013, da han kunne ha blitt 200 år, hvis mulig.

Morsomt og litt å lære. Samtidsorientert med internettets narkomani og klimakrisen i tankene.

Marianne satt meg på sporet om å lese ferdig denne fine lille boka. Heldigvis. 2021 er året da uleste bøker skal leses ferdig.

Andre bøker av Ravatn jeg har lest:

Dei sju dørene (psykologisk thriller/krim)

Om Fugletribunalet her (psykologisk thrillerisk roman)
Operasjon sjøldisplin (sakprosa/essay)
Verda er ei skandale (sakprosa/essay)

Agnes Ravatn: Stoisk uro og andre filosofiske smular, 121 s

Samlaget 2018

Leseeksemplar fått av forlaget

Jeg leser vanligvis ikke tegneserier, men når det kommer en for voksne basert på en klassiker som Albert Camus sin Den fremmede, må den jo bare utforskes. Denne er intet mindre enn fantastisk, det ble en positiv opplevelse for meg, som er litt "blind" når det gjelder tegneserier. Enten leser jeg teksten, eller så ser jeg på bildene, begge deler er vanskelig samtidig.

Image may be NSFW.
Clik here to view.

For ordens skyld:

* Boka har jeg fått som leseeksemplar fra forlaget Solum Bokvennen.

* Jeg har ikke lest originalutgaven av Den fremmede.

Unge Mersault reiser til Marengo for å se sin døde mor og delta i begravelsen. Hun har bodd der på gamlehjem fordi sønnen ikke kunne forsørge henne lenger, samt at de ikke hadde så mye å si til hverandre mer. Hun var syk og han tenkte også at hun kunne få mer glede av å være sammen med andre eldre på et gamlehjem. Hun var visst enig i det.

Mersault bor og jobber på kontor i Alger, 80 km fra Marengo. Det er så vidt han får fri en dag. Han reiser avgårde med buss i steikvarmen- det er ca 40 grader og sol. Tegningene viser en meget svett og uvel ung mann.

De må begrave henne fort på grunn av varmen. Han rekker det akkurat. Men han vil ikke se henne. Overvåkingen- likvaket må han uansett gjennom natten over. Begravelsesbyrået har også åpnet for at venner av henne fra gamlehjemmet kan delta i vaket, selv om det er uvanlig. En eldre mann deltar. Han vil også være med på begravelsen, og holder på å besvime i varmen.

Image may be NSFW.
Clik here to view.

Eksempel. Mersault er på vei med bussen til Marengo og svetten siler.

Etter begravelsen reiser han hjem. Han er sliten. Han møter en mann som ønsker å bli hans kamerat, de drikker øl, han blir med han hjem og får høre historien om et vanskelig forhold, en vanskelig kvinne som. han ønsker å straffe. Vi aner fort at denne mannen er ganske voldsom og kan være voldelig.

Mersault treffer også igjen en tidligere kollega og de blir kjærester, går på kino og drar og bader. Hun vil gifte seg med ham, noe han er positiv til, selv om han ikke vet om han er forelsket i henne. Han er i det hele tatt usikker på eller likegyldig til en del ting. Det ene kan være like bra som det andre, liksom. Denne holdningen skal vise seg å bli skjebnesvanger for ham. Vi vet ikke hvorfor han tenker som han gjør, men aner at det kan ha både med personlighet og erfaringer å gjøre.

Image may be NSFW.
Clik here to view.

Mersault treffer en ny kamerat og blir overtalt til å hjelpe ham.

Kameraten vil at Mersault skal gjøre ham en tjeneste, og etterhvert flere, noe M sier ja til. Han må vitne for ham i en voldssak. Han og kjæresten blir også med ham ut på et badested for å treffe noen venner av ham. Dette blir dramatisk og det blir feil av meg å røpe mer herfra.

Jeg synes dette var en spennende og interessant historie. Tegningene gir et levende bilde av hva som skjer, hvordan personen har det, og ikke minst gir de et godt inntrykk av stemninger og av klimaet og omgivelsene. Det er varmt, varmt, også kjølig noen steder innendørs

Jeg leste på den måten at jeg så på bildene først, lot de synke inn, og så leste jeg teksten underveis. En del sider har bare bilder og ingen tekst. Da er kunsten å se på dem rolig, ikke fyke fort over sidene.

Denne boka ga meg lyst til å lese hele romanen fra 1942. Jeg har lest Pesten av Camus før, og den likte jeg veldig godt. Camus skriver veldig godt, og jeg fikk lyst til å få utdypet dialogene og refleksjonene jeg leste i kortformat i tegneserien.

Den fremmede er også en 1001-bok og en klassiker slik Janne S Drangsholt beskriver den i Fra Shakespeare til Knausgård (2020).

Sitat fra Drangsholt, "kort oppsummert":

"Fremmedgjort mann synes at alt er meningsløst og klarer ikke å gråte i begravelsen til sin egen mor. Etterpå dreper han en han ikke kjenner."

Jeg har satt opp Den fremmede i Elidas lesesirkel1001-bok, spørs om hun godtar en tegneserie. Vi prøver:

Forlaget om boka her

Anbefales!

Albert Camus/Jacques Ferrandes: Den fremmede, 134 s

Oversatt av Tom Lotherington

Solum Bokvennen 2021

Leseeksemplar

Nå hoper det seg opp med bøker jeg ikke får skrevet om underveis. Tingen er da å skrive noen korte omtaler av bøker jeg anbefaler videre. Jeg anbefaler to krimbøker - hvorav en er helt ny- og en norsk roman, ikke-krim fra 2020.

Image may be NSFW.
Clik here to view.

Helene Uri: Katalog over mine menn, 250 s

Gyldendal 2020

Lånt på biblioteket

Jeg har lest en del av Helene Uris romaner før, og har stort sett likt dem. Jeg synes hun skriver om interessante tema.

I denne romanen dreier det seg om galleri-eier og kunstner Margrete Ecker, noen og femti år.

Hun er vakker, omsvermet av menn, svingende i humøret, livsglad, drikker og røyker en del, rotete og vinglete, og så har hun et svakt hjerte. Hun er født med en hjertefeil, og lever med risikoen for å bli alvorlig syk og dø. Det preger livet hennes, hun lever som om hver dag er den siste, ifølge seg selv

Hun har en sønn; Sverre, 25 år, som er jurist og jobber i Helsedirektoratet. Sverre har hatt lite kontakt med sin far de siste årene. Faren var en kort affære for Margrete. Margrete har ikke hatt lange forhold, hun har ikke ønsket å gifte seg på grunn av sykdommen sin.

Sverre har vokst opp med en konstant bekymring for sin mor.

I boka blir historien om Margrete fortalt gjennom flere menn; sønnen Sverre, snekker-vennen Kai som skal bygge bokreoler til henne, tidligere elskere/kjærester, hjertelegen hennes og faren til en ung hjertedonor.

Margrete blir på et tidspunkt så syk at hun må ha hjertetransplantasjon, og et nytt friskt hjerte får hun fra en ung mann; Kristian, som døde etter en bilulykke.

Det mest hjerteskjærende i boka er å lese om denne faren sin sorg, hvordan han skildrer prosessen fra de får vite at sønnen har vært i bilulykke, havnet på Ullevål, håp, tro og så er han død og hva skal de gjøre med organene hans..

Sverre Ecker får vite hvem denne donoren er, ved å følge med i aviser dukker navnet på en forulykket mann opp, og han søker seg fram til navnet på foreldrene og tar kontakt etter en stund.

Sønnens historie er også vond, vanskelig, men øm og full av kjærlighet for sin til tider grenseløse og håpløse, men sjarmerende mor.

Tankevekkende og leseverdig roman. Man lærer noe om hjerter og transplantasjons-prosessen, i tillegg til at det er et gripende drama.

ANBEFALES!

Andre fra Helene Uri jeg har lest og/eller blogget om:

Rydde ut

Kjerringer (likte jeg godt)

De beste blant oss (likte jeg godt)

Mohlin & Nystrøm: Det siste livet, 533 s

Kagge forlag 2021

Forhåndseksemplar fått av forlaget

Det er alltid spennende med en ny krimserie, et nytt forfatterpar. Kagge lanserte denne som årets store krimnyhet, og boka vant tittelen som Årets krimdebut i Sverige i 2020.

Jeg leste boka på vei hjem fra Lofoten i juleferien, og med lang ventetid i Bodø mellom to fly, så gikk tiden unna med denne boka. Råspennende, er kortversjonen fra meg.

Forlaget omtaler boka slik:

"Datteren til sjefen for en av Sveriges mest suksessrike bedrifter forsvinner sporløst i Karlstad. Hun antas myrdet, men kroppen blir aldri funnet.

Ti år senere blir FBI-agenten John Adderley vitne i en høyprofilert rettssak i Baltimore, og som beskyttelse får han ny identitet. Han krever å bli utplassert i Karlstad, og snart er han i jobb på politistasjonen i den svenske småbyen.
Det blir raskt klart for leseren at John har skjulte motiver for å oppsøke nettopp dette stedet – og når han begynner å grave i den gamle forsvinningssaken, er det ikke bare av profesjonell nysgjerrighet. Samtidig vokser uroen for at hans virkelige identitet skal avsløres, og han får stadig større problemer med å balansere alle sine hemmeligheter."

Å skrive om en spennende bok en stund etterpå, er ikke alltid like lett. Den umiddelbare opplevelsen er delvis borte. Men dette er en bok jeg ikke glemmer, en som sitter i som en spennende krimroman, en spennende thriller og med en politihelt som jeg har lyst til å følge videre. John Adderley går sine egne veier, han har traumer å slite med, han har en fortid som gir ham sitt å slite med. Han er vant til en måte å jobbe på fra FBI som ikke passer like bra i en småby i Sverige, noe han smertefullt får erfare.

Historien om ungjentene er ikke original, men den er godt skrevet. Jeg ble nysgjerrig på dem, fikk vondt av dem. Her snakker vi psykisk helse, selvmordsforsøk, rusproblematikk og klasseskiller. Og hva er det med de tatoveringene som jentene har på armen sin, med tre ruter som det settes kryss i når de har oppfylt en av de tre tingene de vil skal skje før de dør.

Et tema er også skyld og dom, sneversyn hos politiet, trangen til og presset på å få en dømt, en skyldig og hvordan man kan kjøre seg fast i spor.

Godt skrevet, godt laget, spennende og trist, og med karakterer jeg vil følge videre. Gleder meg til neste bok i serien.

ANBEFALES!

Myriam Bjerkli: Djevelens yngel, 399 s

Capitana 2020

Leseeksemplar fått av forfatteren

Denne boka er det mye lenger siden jeg leste. Jeg har dårlig samvittighet for at jeg ikke har blogget om den før, men tiden og livet gikk avgårde og mange bøker har blitt lest siden denne. Det er en knallgod krim, men jeg må si som jeg skrev over, det er ikke lett å skrive om bøker lenge etter at de er lest. Spesielt ikke så spennende krimbøker som dette, hvor man sluker boka mer eller mindre. Derfor er det greit å ha forlagets omtale for å gi en kort versjon av handlingen. Fordelen er at jeg ikke røper så mye, som det er lett å gjøre hvis jeg skriver rett etter at boka er lest, fyllt opp av det skrekkelige jeg har lest.

Forlaget om boka her:

"Ni år gamle Eivind blir kidnappet av en kvinne midt i Sandefjord sentrum, samme dag som 17 år gamle Tobias forsvinner under en sykkeltur i Kodal.

Image may be NSFW.
Clik here to view.

Politiførstebetjent Håkon Haakonsen fokuserer først og fremst på Eivinds forsvinning. Hvem vil kidnappe en ni år gammel gutt? Da han etter hvert får mistanke om at kidnapperen er guttens halvsøster, Mari, som forsvant for mange år siden, blir det enda mer uforståelig. Hvorfor har hun kommet tilbake og tatt med seg lillebroren sin?

Da sykkelen til Tobias blir funnet, skjønner Håkon at heller ikke Tobias har forsvunnet frivillig. Noe har skjedd ham, men det finnes ingen spor. Midt i kaoset får Håkon også en drapssak i hendene. Har de tre sakene noen sammenheng?

Dette er den siste boka i Kodal-trilogien. Hver bok kan lese frittstående, men vi møter de samme menneskene i ulike roller gjennom bøkene. Og i denne siste dras trådene tilbake til Mari, som forsvant i Lille Linerle."

Jeg har lest de andre to bøkene i Kodal-trilogien, og har blogget om dem her:

Lille linerle

Stella polaris

Tematikk: Mishandling, overgrep, kidnapping av barn.

Dystre temaer, og av og til er det såå vondt og hjerteskjærende å lese disse bøkene som Myriam skriver. Det er jo det når det handler om barn.

Denne boka og serien i helhet anbefales sterkt! Bjerkli er av våre nykommere på krimfeltet de siste årene, blant gamle travere og befestede krimdronninger som Lindell, Teige og Fossum, og hun fortjener å få en økende leserskare.

Les gjerne andre bloggeres mer utfyllende vurdering av boka:

Bjørnebok, Åslaug Med bokogpalett, Betraktninger Astrid Terese

Ønsker dere med dette en god og gjerne kriminell lesehelg:) Hva skal du lese i helga?

Det er svært sjelden jeg leser skuespill. Jeg spilte en del amatørteater i yngre år, og da ble manus lest og pugget, men å lese et skuespill som skjønnlitteratur er litt uvant. Og spesielt Shakespeare, som er annerledes i både form og språk. Jeg greide ikke annet enn å lese med den rytmen som traff meg i starten, det poetiske, i stor grad på rim, og innimellom slik som jeg har sett og hørt på teater da Shakespeare har blitt oppført. Jeg prøvde underveis å lese litt mer "normalt", men fikk det ikke til. Handlingen derimot, gikk nå sin gang.

Image may be NSFW.
Clik here to view.

Å lese Macbeth er en del av mitt nye klassikerprosjekt, inspirert av medblogger Tines opplegg, igjen inspirert av Janne Stigen Drangsholts bok om 66 klassikere; Fra Shakespeare til Knausgård. Mer om det i et senere innlegg.

Det er også en del av mitt mål om å lese mer frahylla. I januar er blå bøker tema i Heddas bokhyllesirkel. Jeg valgte Macbeth, selv om den ikke er den blåeste boka jeg har, men den er over 50 % lyseblå i det minste. (Hjorths Leve posthornet og Murakamis Sauejakten var de opprinnelige konkurrentene, men ting endrer seg fort her i gården. Macbeth hadde gjemt sg og da den dukket opp måtte jeg jo bare ta den)

Macbeth kjøpte jeg for noen år siden på Platekompaniet. Jeg tenkte også å lese denne før jeg leser Jo Nesbøs Macbeth, enda en hyllebok. Macbeth er i sjangeren drama, undersjanger tragedie.

Image may be NSFW.
Clik here to view.

Heksene i Macbeth. Tegning: Therese G. Eide.

Mange har sikkert sett Macbeth på teatret, siden det er et av Shakespeares mest berømte stykker. I alle fall har jeg det, men husker ikke akkurat når. Det siste jeg så av Shakespeare på Trøndelag teater var enten Hamlet eller Romeo og Julie. Han er også kjent for En midtsommernattsdrøm, Othello og Kong Lear. Blant annet..

Macbeth er en skotsk general. Han blir spådd at han skal bli konge av Skottland. Noe som smigrer ham og hans kone Lady Macbeth enda mer. Hun koker sammen en plan for å ta livet av sittende monark Kong Duncan, slik at ektemannen kan overta tronen og hun bli dronning. Macbeth er med på planen, men føler anger og begynner å vike, han mener det ikke haster sånn, dessuten så er Kong Duncan generøs med ham. Lady Macbeth kaller mannen sin for dum og feig og gir seg ikke med sine manipulasjoner.

De dreper først tjenerne etter å ha gitt dem noe å sove på, får blod på sine hender, og gir disse skylden for å ha drept kong Duncan. Det hele skal da forestille et komplott fra hans sønner Malcolm og Donaldbain. Disse må rømme landet.

Nå skjer det veldig mye fremover og det blir krig. England blandes inn.

Tre hekser pluss Hekate (grekernes Gudinne over Dødsriket) er med i handlingen, også tre synske, en lege og andre tjenere og adelige. Macbeth går senere i handlingen til synske.

Han føler seg uslåelig, kun hvis en mann ikke født av en kvinne møter ham i kamp. Mange blir drept på veien, dronningen blir gal, en sykdom ikke deres lege kan kurere og hun ender med å ta sitt eget liv.

Macbeth møter sin overmann i Malcolm som hevner sin far og for den skyld han er blir utsatt for, uskyldig som han er. Men innimellom lider også Macbeth av syner og en vaklende psyke.

Image may be NSFW.
Clik here to view.

Her er mye vold, drap, hode på spydspiss, makabre dialoger, maktsyke, kyniske strategier. Da stakkars Macduf, en skotsk adelsmann som er på tokt sammen med Malcolm mot Macbeth, får høre i kampens hete at hans familie- kone og elskede barn- er drept, får han beskjed av Malcolm å "Ta det som en mann!" . Her skal det ikke brukes tid på sorg og fortvilelse, ingen kjære mor med andre ord.

Jeg synes det var interessant å lese denne klassikeren, det er noe annet å lese et stykke, enn å se det på scenen. Jeg tror jeg skal gjøre det mer, lese stykket når jeg neste gang skal se en klassiker på teatret.

Bakerst i boka er det også et etterord, verdt å få med seg. det sier litt om dette stykket i sammenheng med tiden Shakespeare levde i, samt med de andre stykkene hans. Og noe om tolkning. Dette er visst et litt uvanlig stykke av ham. En åpning med disse heksene, er visst uvanlig for Shakespeare. Blant annet..

Tegningene er laget av Therese G. Eide og lånt fra Janne D Drangsholt bok. (Tiden, 2020)

Boka oppsummert, etter Janne S Drangsholt:

"Tre hekser sier til Macbeth at han skal bli konge av Skottland. Kona maser helt til han dreper gamlekongen. Etter det dør nesten alle." (s. 14)

Om Shakespeare og hans liv og verk her på wiki

Stykker jeg vet/husker jeg har sett av Shakespeare:

Hamlet- Trøndelag teater 2015

Romeo og Julie- Trøndelag teater 2010

William Shakespeare: Macbeth, 183 s (inkl. etterord)

Aschehoug 2017 (opprinnelig skrevet/første gang oppført 1606)

Kjøpt

Rasende binne er den andre boka jeg har lest av forfatteren. Hun har gitt ut tre romaner, de to første var krimromaner. Denne er en slags spenningsroman, ala psykologisk thriller. Jeg trodde det var en psykologisk thriller. Bakpå står det at det er er en rå psykologisk spenningsroman, og det er i mitt hode det samme som en psykologisk thriller. Hva man forventer preger naturligvis lesingen. Hva jeg synes? Les mer etter bildet, så får du vite.

Image may be NSFW.
Clik here to view.

Rasende binne er en flott tittel.

Berg Holm lager fine titler, som Stjerner over, mørke under og Barføtt over isen, som de to første bøkene hennes het. Og nå altså Rasende binne. Det er titler med sterk visualiseringskraft.

Hvem er denne rasende binnen og hva handler boka om?

Hvem den rasende binnen er, kan nok tolkes på flere måter, og den som leser får gjøre seg opp en mening om det. Her er det rasende kvinnfolk i menneskeham og isbjørn/binner på Svalbard, man kan velge mellom.

Presten Sol og forskeren Njål har vært lykkelig gift, men det skar seg da de fant ut at Sol ikke kunne få barn. Sol røyker og drikker og begjærer sin nestes make, en annerledes prest enn prototypen man ser for seg. Njål er aktiv i vikingmiljø og liker å leve som en. Et av Njåls høyeste ønsker er å bli far. Han er sæddonor, men det blir liksom ikke det samme å spre sin sæd over menneskeheten som vokser til mange ukjente barn. Han vil ha sitt eget fysiske lille barn.

Han inngår et forhold med forskerkollega Nina. Hun blir ganske fort gravid og føder Lotta. Nina endrer seg etter fødselen, mye tyder på fødselsdepresjon. Hun gjør noe som fører til at Njål blir skremt, og det blir brudd mellom dem. Njål har daglig omsorg og Nina vanlig samværsrett. Njål vil gå lenger, han ønsker foreldreansvaret. De kniver også om det samme forskningsstipendet som kan føre dem til Svalbard. Nina mener hun har gjort mesteparten av arbeidet, Njål prøver å ta æren for det.

Nina har et høyt ønske om å flytte til Svalbard, hennes mormor jobbet også der i sin tid. Men Njåls metoder for å sikre seg Svalbard-stipendet kan virke hakket drøyere. Og begge kan ikke dra..

I omsorgsaken går de til mekling og Njål blir stadig mer bekymret for Ninas omsorgsevne og det ender med at saken havner i retten. Nina bruker det skitne trikset hun kan bruke, og det ender med melding til barnevernet og full undersøkelse.

Sånn holder de det gående.

I skyggene lusker Sol, som vil ha Njål tilbake.

Jeg nevnte Svalbard. Ja, i bokas siste del flytter noen av dem til Svalbard. Denne delen er veldig spennende. Jeg liker skildringer fra Svalbard og har lest noen romaner med handling derfra. (Longyearbyen av Heidi Sævareid, Dødsrytteren av Øystein Wiik, Storebjørn av Odd Harald Hauge-enda ulest-, Orions belte av Jon Michelet, ) De kalde og rå omgivelsene der er som skapt for en thriller.

Og det er virkelig klaustrofobisk i Rasende binne også, med kulde, snøstorm, uvær, isbjørner som lusker rundt omkring, ensomhet, noen blir innestengt på en hytte, flyet med mat får ikke landet etc etc.

Men før dette, så er det ikke så mye fart. Jeg fikk ikke følelsen av at det var noen psykologisk thriller før på slutten. Heller at det var et trekantdrama med et barn i sentrum, med flere konflikter som tårnet seg opp. Romanen er oppdelt vekselvis ved at Nina, Njål og Sol forteller. Perspektivbytte er et spennende og virksomt grep som skaper driv. Jeg blir revet med og vil lese videre, men så veldig thrilleraktig synes jeg ikke det er, ikke slik som vi jeg er vant med fra utenlandske psyko-thriller-bøker. Men norske forfattere gjør det kanskje på sin egen måte? Jeg tenker på Helene Floods Terapeuten, (2020) den ga heller ikke så mye gass før den kom til slutten.

Ved ettertanke, hvis jeg skal være litt kritisk, så henger ikke Njåls løsning før noen drar til Svalbard helt på greip for meg. La gå at folk gjør mye rart av uforståelige ting, men det må vises at det er en form for logikk i valgene de tar. Det synes jeg er er ganske tynt her, siden han tross alt virket som en ganske fornuftig og gjennomtenkt mann. Riktignok får han ganske mye å trøble med, og får antagelig kalde føtter og mister hodet, det skal sies til hans forsvar, men likevel...Jeg ble litt stuss, rett og slett. Dumt at jeg ikke kan utbrodere mer, da røper jeg for mye, men den som har lest boka må gjerne diskutere det med meg i kommentarfeltet.

Vel, alt i alt en absolutt lesbar roman, om ikke helt i toppsjiktet denne gangen. Ja, jeg sammenligner med hennes debut, som var knallbra.

Hvis terningskast skulle deles ut, så ville Rasende binne fått 4 fra meg. Det er ikke dårlig det heller.

Omtale av Stjerner over, mørke under, kan du lese her

Andre bloggere:

Tine, Bokbloggeren, Hennings bokhylle,

Er det ikke flere som har lest og blogget om denne? Fant ikke fler da jeg googlet, men vær fri til å legge lenke i kommentarfeltet.:)

Intervju med forfatteren om boka, og ønske om å nå utenlands med den, her

Ingebjørg Berg Holm: Rasende binne, 319 s

Vigmostad og Bjørke 2021

Leseeksemplar mottat av forlaget

Arnaldur er tilbake. Denne gangen med en ny serie om den pensjonerte politimannen Konrad. Det er en stund siden jeg har lest noe av Arnaldur Indridason, og det har kommet flere bøker siden sist. Men man rekker ikke lese alt, og så dabber det av med noen favoritter. For det har han vært. Jeg har likt det jeg har lest av ham tidligere. Har forøvrig fått med meg at en del av de siste bøkene har fått litt lunkne anmeldelser. Har dog ikke sett noen om Jenta ved broen enda. Jeg likte i ale fall denne boka godt. Les mer under bildet.

Image may be NSFW.
Clik here to view.

Saken er slik:

Konrad mistet sin far for en del år tilbake. Han ble knivdrept og saken forble uoppklart. Som pensjonist får han god tid til å tenke og begynner å spekulere over saken. Hva skjedde egentlig? Hvem drepte faren og hvorfor?

Konrad får igjen kontakt med en tidligere venninne; Eyglo, hennes far var kompis med faren til Konrad. Faren til Eyglo døde også kort tid etter at faren til Konrad ble drept. Så her kan det ha vært noe muffens...

Eyglo forteller Konrad at hun føler seg hjemsøkt av et syn, som hun ikke greier å glemme. Hun har drømt om en jente med en dukke som ikke har gitt henne fred. Jenta druknet da hun var 12 år ved en bro i Tjørnin på 60-tallet.

Samtidig så blir Konrad kontaktet av et eldre ektepar som er bekymret for barnebarnet Danni som er forsvunnet. De kjenner Konrad litt fordi hans mor var deres bekjente. Ekteparet har en kjent samfunnsposisjon og av den grunn vil de vel helst unngå publisitet og gå til politiet.

Snart blir Danni funnet drept, av en overdose (tilsynelatende), i leiligheten til kjæresten Lassi, en sliten rusmisbruker. Han er forsvunnet. Det må foretas en etterforskning og obduksjon av Danni og politiet leter etter Lassi.

Konrad blir engasjert på mange fronter og handlingen fremover kretser om saken med jenta som ble funnet druknet, om drapet på faren hans og om Dannis dødsfall. Eyglo gir seg ikke, hun mener at jenta ble drept og at hun vil fortelle noe gjennom henne. Eyglo har mediale/synske evner, men er ikke et aktivt medium. Faren hennes derimot jobbet som medium, sammen med faren til Konrad som medhjelper, men det de drev med var humbug og svindel. Konrad tror heller ikke på sånt, og er skeptisk til alt det Eyglo forteller. Men noe skjer som gjør at han åpner sinnet på gløtt og får ferten i at det er noe her..

Det viser seg at alle disse greiene har noe til felles og henger sammen på noe vis.

Boka er finurlig skrudd sammen, en skulle tro at så forskjellige hendelser vanskelig har noe til felles, men her glir det sammen sånn at jeg som leser tror på det. Det er spennende og løsningen åpenbarer seg ikke før på slutten.

Konrad er en artig type som jeg gjerne følger videre. Han har en røff stil og hans gamle kolleger, som Martha, som vi blir kjent med i boka, likeså. Hun ber ham stadig vekk om å holde seg vekk fra etterforskning og politihuset, men når hun selv trenger å prate, etter en del innabords, er det Konrad hun ringer til.

Et eksempel på tonen dem imellom er da hun ringer ham, temmelig påseilet, og han sier hun bør legge seg, og hun svarer: "Legg deg sjæl" og klasker på røret.

Det er som i de tidligere bøker av Indridason, mye vond barndom her, overgrep, familiehemmeligheter og annet som skal skjules, og så har vi den "overnaturlige" dimensjonen, som muligens er noe mer utbredt på Island enn andre steder?

Ikke at jeg har lest så mye om medium og synske i de andre bøkene hans, men Yrsa Sigurdardottir og noen andre islandske forfattere har en del av det. Og så tror islendingene på alver. Just googel it.

Jenta ved broen er en helstøpt krim som jeg uten tvil anbefaler videre. Terningkast 5.

Andre bøker av samme forfatter jeg har blogget om:

Fjellet (2009)

(ikke flere? Har i alle fall lest flere)

Arnaldur Indridason: Jenta ved broen, 304 s

Cappelen Damm 2020

Leseeksemplar fått av forlaget

Jeg har fått en dille med å lese tegneserieromaner av berømte klassikere. Jeg har lånt en liten haug på biblioteket. Etter å ha lest Den fremmede av Albert Camus, fikk jeg smaken på å lese flere slike, selv om jeg egentlig ikke er så glad i tegneserier. Men dette er noe annet. Jeg deler gjerne noen smakebiter og fra Prosessen med dere. Denne var flott laget og satte meg i en litt forvirret tilstand som antagelig var meningen.

Image may be NSFW.
Clik here to view.

Jeg innbiller meg at jeg har lest Prosessen av Kafka for mange år siden, men er jaggu ikke helt sikker. Prosessen er en bok de fleste av oss har hørt mye om og begrepet Kafka-prosess er godt innarbeidet som en tilstand, noe folk kan oppleve å bli utsatt for. Kort fortalt handler det om å bli anklaget for noe du ikke helt skjønner hva er, og den prosessen som oppstår når man ikke har noe man skulle sagt, ikke skjønner noe og/eller blir viklet inn i en straffe/anklageprosess man ikke kommer ut av.

Handlingen:

Josef K jobber i en bank og en dag blir han uten grunn arrestert av uforklarlige grunner og tvinges til å kjempe for sin sak i en helt vanvittig og absurd straffeprosess. Han blir kalt inn til det ene mer absurde møtet etter det andre, skaffer seg også en advokat og blir mer og mer desperat etter å bevise sin uskyld. Men samme hva han gjør eller ikke gjør blir det bare værre. Det virker som alle er i kloa på domstolen og påtalemyndighetene på en eller annen måte. Josef K møter en del kvinner underveis, men de er heller ikke til å stole på. Ingen er å stole på.

Image may be NSFW.
Clik here to view.

Tiden går og Josef K blir mer og mer stresset. Tiden illustreres med klokker som tikker.

Tegningene er i svart-hvitt, og preget av en del detaljer som går igjen. Klokkene, skjelettet og andre ting. Vær nøye med å få dette med deg, det gjør mye av boka. Skjelettet kommenterer, som en slags K`s skygge.

Humor er det også i alt det svarte, bare se på tegningene av disse to:

Image may be NSFW.
Clik here to view.

Lystighet og begjær. Djevelen er skjult bak vakre kvinner . Se også detaljene som omkranser bildet.

Jeg antar at refleksjonene kommer mer frem i selve romanen, men en del kommer også godt frem her:

Image may be NSFW.
Clik here to view.

Og dette er den smakebiten jeg valgte å dele, selv om de andre tegningene også er små smakebiter. Når jeg leser dette, tenker jeg at det også kan ha gyldighet i dag. Ikke uten grunn at dette er en klassiker.

På slutten er jeg ganske forvirret, historien blir stadig mer fragmentert, antagelig fordi Josef K selv blir mer forvirret og til slutt overgir han seg, noe som skjer temmelig brått. Det kan hende at romanen/historien hadde fått en bedre slutt hvis Franz Kafka hadde fått tid til å skrive den ferdig. Han døde av tuberkolose før romanen ble ferdig. Den ble gitt ut etter hans død basert på noe fragmenterte manuskripter. Mot hans vilje, siden han ville at alle skriveriene hans skulle brennes.

Har du lest boka og gjort deg noen tanker om det?

Jeg ser også sterke paralleller til Albert Camus` Den fremmede som jeg nettopp har lest både boka og tegneserien av. Det handler om fremmedgjøring og et rettssystem, der man har lite man skulle ha sagt. Mersault og Josef K har også noe av denne likegyldigheten, de tror ikke helt at det kan gå så galt som det gjør, de andre må da skjønne, de tror på at systemet skal gå rett for seg, men det gjør det altså ikke. Forskjellen her er at Mersault begikk en forbrytelse, og rettergangen ble katastrofal for hans del. Det gjorde det forsåvidt også for Josef K.

Prosessen har blitt tolket på mange måter, noe man kan lese om her

Bakerst i boka er det en del info om Kafka og om denne boka. Jeg tok likeså godt bilde av det i stedet for å skrive det av:

Image may be NSFW.
Clik here to view.

Mer om Kafka på wiki her

Franz Kafka f. 1883- d. 1924, født i Praha, Tjekkia.

*Jeg har forøvrig vært på Kafka-museet i Praha, og det er absolutt å anbefale.*

Innlegg om Kafkas Brevet til faren her og fra Museet i Praha her og her mer fra Praha og bildet av museet utenfra

Flere smakebiter kan du finne her på Smakebit på søndag

Boka leses også som en del av mitt mål om lese flere klassikere og 1001-bøker. Blant annet så deltar jeg i Elidas 1001-sirkel.

Prosessen er også med blant Janne Stigen Drangsholts 66 klassikere, og hun oppsummer boka slik:

"Mann blir arrestert. Ingen forteller ham hvorfor. Så blir han drept." (s.57)

Prosessen av Franz Kafka, Chantal Montelllier og David Zane Mairowitz, 127 s

Minuskel forlag 2010

Lånt på bilbioteket

Enda en fantastisk laget tegneserieroman basert på en av av våre berømte klassikere. David Zane Mairowitz har bearbeidet flere klassikere for adapsjon til tegneserieroman, også denne. Kunstneren Catherine Anyango har illustrert Mørkets hjerte. Den har blitt så mørk og ekkel klaustrofobisk og angstbitersk det er mulig å gjøre den. Jeg leste romanen for noen år siden, og denne versjonen virket mørkere på meg.

Image may be NSFW.
Clik here to view.

Joseph Conrad (1857-1924) var en sjømann som reiste rundt på alle syv hav. Han var født i Ukraina av polske foreldre. Han slo seg etterhvert til ro i England og lærte seg engelsk. Conrad seilte opp den beryktede Kongo-elven i 1890 som nestkommanderende.

Han skrev romanen Mørkets hjerte- Heart of Darkness, basert på denne reisen. Conrad førte dagbok da han seilte inn i Stanley Falls og en del av dagboknotatene hans er integrert i tegneserieromanen. (Kongo-dagboken). Mairowitz valgte å gjøre dette for å "gi et sterkere inntrykk av de geografiske forholdene ved de ulike stasjonene langs Marlows mørke reiserute". (jfr forordet)

Historien handler om kaptein Marlows reise inn i floden, hvor det utvinnes elfenbein som skal skipes til Europa. Det er flere stasjoner underveis, men målet er å treffe kaptein Kurtz på den siste stasjonen. Veien dit har mange farer, det er mørkt, ville dyr, sumper, trær, villmenn og kannibaler i skogen, de kan bli overrumplet og spist når som helst, virker det som. De har innfødte som slaver, fargede innfødte som de betrakter som dyr, skjønt Marlow ser på dem som mennesker etterhvert, men det synes ham like skremmende.

Image may be NSFW.
Clik here to view.

Trykk på bildene for å få dem større og skarpere.

Image may be NSFW.
Clik here to view.

Det går myter om denne Kurtz, og de er usikre på om han lever eller ikke.Det er en ekkel ferd frem dit, og møtet med ham, som enten har blitt rivende ruskende gal, veldig syk eller noe annet, gjør sterkt inntrykk på kaptein Marlow. Kurtz har valgt å bli der inne, han har menget seg med de innfødte, han har åpnet seg for en annen verden.

Hvordan dette skal tolkes, hva det innebærer, er noe kaptein Marlow grunner mye på etter at de har reist hjem.

Image may be NSFW.
Clik here to view.

Så mørkt er det altså her inne..

Image may be NSFW.
Clik here to view.

Et villniss av planter som slynger seg rundt, umulig å vite hva som befinner seg der i mørket..

Tegningene er svært mørke og forsterker den ekle, mystiske, kvelende og skumle følelsen. Men bruk litt tid å å kikke på dem, så kan man skimte det ene og det andre der inne.

Hva romanen og Kurtz og Marlow sto for er diskutert opp og ned i mente, og noe av det skriver Mairowitz om i forordet. Noen hevder Kurtz sto for en tidlig forvarsel om fascisme ("Utrydd de svina!"), kannibalisme og hodejakt. Synes på de innfødte sier nå også sitt, men slik var det på den tiden, da Europeiske stormakter bedrev kolonialisme og imperialisme i stort monn. Kongo var underlagt Belgia, og der kunne man plyndre i vei og undertrykke innfødte som andre steder i Afrika.

Mørkets hjerte og Conrad har inspirert flere forfattere, kunstnere og filmskapere. Blant annet er Apokalypse nå, basert på romanen. T.S. Eliot er nevnt, likeså Bob Dylan som brukt Conrad på en forside albumet Desire.

Jeg anbefaler både denne tegnserieromanen og den vanlige romanen. Les begge. Ikke bare denne.

Har skrevet en kort omtale med smakebit av Mørkets hjerte før, som kan ses her

Les også Tines grundige omtale av begge bøkene

Andre tegneserieromaner jeg har blogget om er Prosessen og Den fremmede

Jeg leser den også som en del av mitt klassikerprosjekt inspirert av Janne Stigen Drangsholt Fra Shakespeare til Knausgård (66 klassikere). Fint å repetere gamle klassikere via tegneserieromaner også.

Mørkets hjerte kort oppsummert av Drangsholt:

"Kurtz er gal. Imperialisme er sinnsykt. Jungelen er skummel." (s.32)

Image may be NSFW.
Clik here to view.

Tegning: Therese G. Eide (fra Janne S Drangsholts bok)

Joseph Conrad, Catherine Anyango og David Zane Mairowitz: Mørkets hjerte, 124 s

Minuskel forlag 2010

Lånt på biblioteket

Spennende med en ny krimforfatter fra Sverige. Johanna Mo har skrevet noen bøker før, men er ukjent for meg og flere her hjemme. Hun er nå ute med første bok i en serie fra Øland. Jeg fikk et forhånds-eksemplar fra forlagte for noen få uker siden og nå er boka lest. Den hadde godt driv, var lettlest og passe spennende.

Image may be NSFW.
Clik here to view.

Hanna Duncker vender tilbake til hjemstedet sitt på Øland etter 16 år i Stockholm. Hun er politi og har fått jobb på den lokale politistasjonen. Hanna har en trasig bagasje. Hennes far ble dømt for drap på en kvinne i Øland, og det var derfor Hanna og broren flyttet derfra. Nå er faren død og hun har ingen gjenlevende slektninger i Øland. Ikke venner som hun har hatt kontakt med siden videregående skole heller. Hanna er en lukket type og i storbyen hadde hun ikke noen viktige relasjoner, bortsett fra en eks-kjæreste som dumpet henne. Hanna er spent på å komme hjem igjen, og hun håper hun skal greie å knytte nye bånd.

Forholdene på det lille kammerset er helt annerledes enn hun er vant til. Det er mindre, man er nærere hverandre.

Hanna merker fort at folk kobler henne til faren, den dømte drapsmannen og det kan sette henne ut i flere sammenhenger. Kollegene er stort sett greie, bortsett fra en ; Carina, som fryser henne ut.

Ganske så snart kommer det en alvorlig drapssak på bordet, som Hanna og kollegaen Erik for hovedansvaret for. Det er en 17 år gammel gutt, Joel, som er funnet drept, stygt mishandlet. Da Hanna og Erik drar hjem til mor, får de en overraskelse; det er Hannas gamle bestevenninne Rebecka som er moren til Joel. De har ikke hatt kontakt siden Hanna flyttet og Rebecka sa ikke at hun var gravid den gangen.

Dette blir en vanskelig sak på mange måter, og det spørs om Hanna bør jobbe med saken. På den andre siden så får Hanna lettere kontakt med den gamle venninnen, noe som kan komme etterforskningen til gode. Til et visst punkt, men så blir det også vanskelig.

Det er en stygg sak med greiner som skal sjekkes opp som rulles ut. Mobbing, mishandling, rus, en fraværende konemishandler av en far, treff med menn på internettforum, etc etc. Trådene er mange og spriker i flere retninger, men det tar tid før de får noe med hold i og ikke helt før på slutten får vi løsningen, og den er tragisk på flere måter.

Lettlest, med korte kapitler, enkelt språk, lett å holde styr på folk og handling og spennende, men ikke heseblesende. Jeg var litt skeptisk til denne boka i starten fordi jeg hadde sett for meg at den var mer grusom, mer utbroderende voldelig, men den var ikke så ille. Historien i seg selv er jo fæl nok, men det er jo mesteparten av all krim. Jeg tror det var fordi denne var nevnt i en kritikk av utviklingen av krim-litteraturen som Cathrine Krøger skrev i Dagbladet på nyåret her, om spekulativ krim , som gjorde meg skeptisk.

Når jeg ser hva Johanna Mo skriver om sin motivasjon for å skrive denne serien, tenker jeg ikke at denne er unødig spekulativ. Så er det sagt. Hun er opptatt av hvorfor noen dreper- og hvordan det påvirker de pårørende og nære relasjoner. Hun har selv opplevd at en mann i hennes familie ble dømt for drap og det tok henne og familien mange år å greie å snakke om det. Jeg er usikker på om jeg synes dette kommer godt nok frem i denne boka, selv om vi ser at hun blir preget av folk sitt syn på henne, men kanskje ser vi enda mer av det i neste bok i serien.

Jeg følger gjerne Johanna Mos Hanna og gjengen på Øland videre, jeg. Hanna vil også dykke mer ned i sin fars sak, kanskje var ikke alt helt som det skulle der heller.

Andre bloggere om boka:

Tine, Hverdagsnett

Johanna Mo: Nattsangeren, 446 s

Aschehoug 2021

Leseeksemplar fått av forlaget

Tegneserieadapsjonen av Hamsuns kjente Sult ble utgitt i 2019, og fikk knallgode anmeldelser, samt Brageprisen Åpen klasse. Det kan jeg forstå etter å ha lest denne fantastiske kunsteriske gode adapsjonen. Jeg har ikke lest originalen, selv om den har stått i hylla mi noen år. Men det skal jeg selvsagt gjøre selv om jeg har lest tegneserien. Historien er på en måte allment kjent, alle har hørt om Hamsuns figur som gikk og sultet i Kristiania, basert på Knut Pedersen himself. Sult er en av de bøkene vi tror vi har lest, så godt er den innprentet i vår kollektive hukommelse.

Image may be NSFW.
Clik here to view.

Sult handler om en sulten ung mann som skriver og leverer artikler til en avis i hovedstaden, skriver tekster og prøver å få til en filosofisk avhandling. Det går litt tid mellom han får ferdig noe, får betalt og det hoper seg opp til en riktig krise når vi møter denne mannen, Knut Pedersen. Han blir sagt opp av husverten grunnet manglende betaling. Han blir husløs og ender opp med å pantsette alt han eier og har. Til slutt blir det så galt at han eter matrester han finner på gata. Hans fortvilelse, blandet med store vyer og optimisme, sans for damer og fine kafeer, blir utrolig godt skildret både gjennom tekst og bilder.

Tegningene veksler mellom "typiske tegneseriestriper", til ordløse A4-sider med en tegning, med og uten farger, og Pedersens alter ego i en tjukk liten brillete mann med hatt, samt andre figurer han forvandler seg til. Veldig sterkt, virksomt og veldig morsomt i all sin fortvilelse.

Her er noen bildesnutter:

Image may be NSFW.
Clik here to view.

Trykk på bildene for å få de større og klarere:) Sjekk så lik Knut er lik Knut i virkeligheten.

Dette er en bok jeg gjerne skulle ha eid selv. Anbefales på det sterkeste!

Sult er både en 1001-bok som jeg leser ifb Elidas lesesirkel og en klassiker blant Janne S Drangsholts 66 klassikere.

Janne Stigen Drangsholt oppsummerer Sult slik:

"Mislykket (og sulten) forfatter vandrer rundt i Oslo med store mengder urban angst."(s.24)

Knut Hamsun og Martin Ernstsen: Sult; 214 s

Minuskel forlag 2019

Lånt på biblioteket

llustrert versjon av Hamlet, i serien Illustrert verdenslitteratur. Bearbeidet versjon av Oscar K. Illustrert av Dorte Karrebæk. Her går vi stadig nye veier for å lese klassikere. Dette er vel som en ungdomsbok å regne. Tegningene er gode og treffende, tekstene bearbeidet slik at de matcher målgruppa. Ganske rått, frekt og dramatisk. Men det er jo stykket også. Helt kriminelt, med andre ord.

Image may be NSFW.
Clik here to view.

Unge prins Hamlet er dypt fortvilt etter at hans far døde og hans mor giftet seg med onkelen, Claudius, to måneder etter farens dødsfall. Hamlet får vite av en på slottet at faren viser seg som gjenferd, og Hamlet oppsøker ham en natt. Gjenferdet, altså faren, forteller at han ble drept av Claudius som ville kapre tronen og dronningen. Sannsynligvis var det et komplott, men Hamlet blir bedt om ikke å dømme moren for hardt. Hamlet blir full av hevntanker, men han er også en grubler og har egentlig ikke lyst til å drepe noen. Men han føler seg sterkt truet. Han er også tiltrukket av unge Ophelia, men noen vil sette kjepper i hjulene for dem. Etterhvert skjer det mye dramatikk. Kong Claudius begynner å føle Hamlet som en trussel siden Hamlet opptrer som sinnsforvirret. Hamlet har bestemt seg for å spille gal, for å komme seg ut av en vanskelig situasjon. Hamlet må bort og Claudius sender ham til England, sammen med et par studiekamerater av Hamlet som kom på besøk. Der skulle Hamlet halshogges, men Hamlet oppdaget brevet og byttet om til et der det sto at de to skurkene skulle drepes.

Tilbake på slottet igjen, til Claudius frustrasjon og overraskelse, men så klekker kongen ut en ny plan.

Det går heller ikke helt som kongen tenker, og det skjer masse drap i den forbindelse, både før og etter og stakkars Ophelia drukner. Om det er med vilje eller ei, er noe usikkert, men siden der er tvil får hun ikke en vanlig kristen begravelse. Og Hamlet selv, får han sin rettmessige plass på tronen? Si det, nei her ble alt bare tragisk, rett og slett.

Språklig er dette som sagt tilrettelagt for ungdom, tegningene likeså. Vers og dialoger er lettere å lese enn original tekst (har lest Macbeth), men de bevarer likevel, som en anmelder skriver (se link under) rytmen fra vers, og tonen fra Shakespeare. Morsomt, men veldig voldelig. Og så mye gift de brukte i gamle dager. Her ble bulmeurt brukt til å drepe gamlekongen. Gift ble helt i drikkebeger og på spydspisser. Man kunne ikke stole på noen. Og alt handlet om makt og renkespill. Kjærligheten hadde dårlige kår.

Jeg ser TV-serien the Crown for tiden, og det å lese om Shakespeares konger er litt morsomt i den forbindelse. Det er mer sivilisert i i dag, men likevel.. det står om makt her også.

I en av episodene nylig, som handlet om prins Charles innsettelse som Prinsen av Wales, der han også drev med teater mens han var student, siterte han Shakespeare og jeg måtte google opp noen av verselinjene. Jeg fant ut at at han spilte Kong Richard. (husker ikke om det var den 2. eller 3,. men artig var det lell. ) Shakespeare har utrolig mange skuespill om konger.

Image may be NSFW.
Clik here to view.

"Something is rotten in the state of Denmark."
Fra boka, tegnet av Dorte Karrebæk.

Forlaget om boka:

Om Shakespeares Hamlet

Hamlet er bygget opp som en kriminalhistorie og minner mye om en kriminalroman i kongelige omgivelser: En konge er blitt myrdet - og sønnen hans påtar seg rollen som detektiv for å finne ut hvem som har gjort det. Men Hamlet er også noe annet og mye mer enn en krim. Parallelt med historien om oppklaringen av kongemordet blir det avdekket et intrigant maktspill, hvor både menn og kvinner, levende og døde, løgn og bedrag, vennskap og ekteskap, ytelser og motytelser, overvåkning og mistillit veves inn i hverandre, og gjør alle personene til brikker i et spill ingen kan overskue. - Kanskje med untagelse av leseren? Men Hamlet åpner for mange tolkningsmuligheter: Er Hamlet en edel prins i en korrupt verden? Er han selv den dødelige kilden til råttenskapen i Helsingør? - Eller er han og alle de andre ofre for en verden som ikke gir rom for et godt og meningsfylt liv? Nominert til Kulturdepartementets priser for barne- og ungdomsbøker 2011, kategorien for beste oversettelse.

"I ei overraskande og rik bok får ungdom ein sjanse til å møta ektefølt Shakespeare. [...] Stykket er korta ned, men dette er ingen språkleg lettversjon. Det kjennest som Shakespeare. [...] Karrebæk og Oskar K. idealiserer ikkje. Det er krevjande, men spennande. Og i siste akt er alle døde." Ingeborg Mjør, Dag og tid

Inger Merete Hobbelstad om Hamlet

Hamlet settes opp på Nationalteateret i vår, les om stykket her Blir det nok lettelser på koronarestriksjonene så drar jeg til hovedstaden utpå vårparten og ser det.

Jeg så også Hamlet på Trøndelag Teater i 2015 , bakgrunnsmateriale med rolleliste og mye annet for spesielt interesserte her, antagelig har jeg sett der flere ganger, men greier ikke å huske når og hvor. Mye man har sett av teater opp gjennom årene.

Denne boka ble nominert til beste oversettelse i 2011, Kulturdepartementet barne- og ungdomslitteratur, og anmeldere mener denne boka er tro mot skuespillet og gjengir essensen av de sceniske dialogene og versene, som å lese Shakespeares original, selv om stykket er noe forkortet og bearbeidet. Les mer her

Jeg leste Hamlet i forbindelse med mitt klassikerprosjekt inspirert av Jannes 66 klassikere

Tine har lest en bok-versjon av Hamlet her (og sett noen stykker)

Janne Stigen Drangsholt oppsummerer Hamlet slik:

"Hamlet klarer ikke å bestemme seg for noe. Og så dør han."(s.116)

Image may be NSFW.
Clik here to view.

Fra Drangsholts bok. Tegnet av Therese Eide. s. 118.

Shakespeares Hamlet av Oscar K. og Dorte Karrebæk, 109 s

Cappelen Damm 2011

Lånt på biblioteket

66 klassikere du naturligvis har lest. (undertittel)

Denne boka har jeg lest mer en en gang, jeg har lest ebok, lyttet til lydboka, og lest om igjen flere ganger deler av papirboka. Jeg har jobbet med den og jobber med den. Inspirert av Tine har jeg også en ide om å lese meg gjennom disse 66 klassikerne, dvs de jeg ikke har lest før. Selv om bokas konsept er noe helt annet.

Image may be NSFW.
Clik here to view.

Nei, tvert imot så er dette er en slags kokebok for å gi deg nok til å briljere i samtaler med andre om disse bøkene som "alle" skal ha lest og bør ha lest. Eller som vi alle har hørt om. Og som det stadig snakkes om. Kortversjoner og argumenter tilbys deg her i en svært lettfattelig og humoristisk form, akkompangert av Therese G. Eides morsomme tegninger. Og dette er ikke bare moro, det er også en nyttig liten innføring i 66 klassikere. Ikke som du må lese før du dør (jfr 1001-books), men nok til å ikke føle deg helt dum når noen begynner å snakke om disse..

Ja han Homer, ja, Iliaden, ja, og Troja, var ikke det i Odyssen, han som aldri kom hjem, filmen med Bardi Pitt husker jeg ja. Og så Hamlet, alle vil vel ha den rollen, ikke sant, og for ikke å snakke om hva den også kan fortelle oss om maktkamper i dagens samfunn. Sa du Harry Potter? Ja, ikke at vi skal snakke om hun Rowlings og den transegreia, nå, jeg mener virkelig Harry Potter altså, hva tror du den magien symboliserer egentlig? Osv..

Ja, altså, rett og slett et verktøy til å delta i det sosiale livet der folk snakker om det de har lest, sånn innimellom i alle fall.

Men så er det noen av oss som leser mye og vil ta det litt lengre; altså tenke at vi skal lese disse 66 før vi dør, selv om vi allerede er langt nedi lista på 1001-bøker du må lese før du dør.

Ikke alle bøkene på listene er de samme riktignok, så her finnes det fortsatt nye utfordringer å ta tak i. Og er du ikke som noen av oss overivrige bokbloggere, som leser disse, så gjør du som Drangsholt sier, lær deg litt og du er garantert suksess i selskapslivet ved å få tips til hvilke bøker det er lurt og ikke å dra opp i en forskjellige sammenhenger.

Morsomt er det okkesom:)

Eneste minuset i boka er at det mangler en innholdsfortegnelse over bøkene. Jeg må bla og bla frem og tilbake for å finne den boka jeg vil lese om på nytt. Altså, det er en liste bakerst mtp sitatsjekk , men uten sidetallhenvisninger. Og så må man ikke gruble for mye på utvalget. Bare ta hennes kriterier for god fisk.

Ellers:

Anbefales på det sterkeste!

Min liste over 66 klassikere som jeg er i gang med, kan du ser her.

Andres blogginnlegg:

Tine, Elida

Anmeldelse i Dagbladet- terningkast 5

Image may be NSFW.
Clik here to view.

Tegning av Therese G Eide fra boka. Fra kapittelet om Mørkets hjerte.

Janne Stigen Drangsholt og Therese Eide: Fra Shakespeare til Knausgård, 240 s

Tiden forlag 2020

Leseekseksemplar fått av forlaget, ebok og lydbok lånt fra Bookbites

Svanemordet av Hans Olav Lahlum

Oppsummering desember- 20

Oppsummering 2020 og lesemål/utfordringer 2021

Artemisias Diktsirkel 2021 - Kategorier

Ikke bare til jul av Natalie Cox - skikkelig feelgood romantisk komedisk juleroman

Morgenstjernen av Karl Ove Knausgård. Løpende notat av samlesing. Spoiler allert.

Utvidelse av kampsonen av Michel Houellebecq. 1001-bok januar.

Birdsong av Rumi. Diktsirkel 2021- januar. Love.

Kort om Stoisk uro og andre filosofiske smular av Agnes Ravatn

Den fremmede av Albert Camus. Tegneserieadapsjon av Jacques Ferrandez

Kort om 3 spennende og gode bøker: Det siste livet av Mohlin & Nystrøm, Katalog over mine menn av Helene Uri, Djevelens yngel av Myriam H. Bjerkli.

Macbeth av William Shakespeare (klassiker og bokhyllesirkel)

Rasende binne av Ingebjørg Berg Holm

Jenta ved broen av Arnaldur Indridason (krim fra Island)

Prosessen av Franz Kafka. Tegneserieroman illustrert og bearbeidet av Chantal Montelllier og David Zane Mairowitz

Mørkets hjerte av Joseph Conrad. Tegneserieroman bearbeidet av Catherine Anyango og David Zane Mairowitz

Nattsangeren av Johanna Mo (krim)

Sult av Knut Hamsun og Martin Ernstsen. Flott tegneserieroman!

Hamlet. Shakespeares Hamlet av Oscar K. og Dorte Karrebæk

Om Shakespeares Hamlet

Fra Shakespeare til Knausgård av Janne Stigen Drangsholt