Quantcast
Channel: Artemisias Verden
Viewing all 1273 articles
Browse latest View live

MADEIRA 3. Funchal-Lido, diverse snapshots

$
0
0
I dag tenker jeg at dere skal få noen glimt av Funchal- Lido-området. Vi bodde i Lido en uke (9.-16.april) . To av damene i følget bodde på Duas Torres, i utkanten av Lido, ganske høyt oppe med utsikt over havet. Randi og jeg bodde på Four Views Monumental, midt i sentrum av Lido, ca 3 km fra sentrum av Funchal. Det gikk en flott strandpromenade nedenfor oss og ut til enden av Lido. Det gikk også greit å gå veien til busstraseen til sentrum. Funchal har mange artige kafeer og en fin gamleby. Her kommer noen bilder:


Den første ettermiddagen gikk Randi og jeg oss en tur etter at vi hadde spist en deilig pastamiddag i nabolaget. Jakarandatrærne var i vakker lilla blomstring, og vi hadde det gøy mens vi ruslet nedover mot stranda. (trykk på bildene for å få dem større og klarere)




Nede ved stranda, dvs strand og strand- det er nå mest klipper og berg. Derfor lager Madeirafolket basseng, friluftsbad, hvor man kan betale seg inn for å nyte herlighetene. Det er tre slike bad bare på strekningen promenaden i Lido- området. Her ser vi Randi henge over kanten til Lido-badet.




Like ved er en flott stor park med rustne skulpturer- av gamle ting. Det er stor lekepark, skatepark og mange kafeer i området.




Dagen etter dro vi til Botanisk hage og deretter ruslet vi rundt i gamlebyen. Her er knippe bilder derfra:



Det er massevis av restauranter i gamlebyen. Utpå kvelden er det også fado-musikk på noen av dem.












 Mange dører er prydet med vakre farger og malerier.


MATEN:



Maten var ikke like god overalt, men vi var heldige med minst tre restauranter, hvor det var god service og god mat. Jeg spiste stort sett fisk og reker. Her er vi først (bildet av tre damer over) på Bananas Pub, hvor vi koste oss med en drink, deretter inntok vi en nydelig middag på Taberna Ruel i gamlebyen. Det var fullt der, men noen gikk akkurat da vi kom forbi andre gang og bankers! der satt vi. Og det var vi glade for.



Jeg spiste scabbard, fersk fisk- delikat tilberedt med tomatris av noe slag. 



Trine ba om en liten regning; a small bill, og lo- og de lo tilbake da vi fikk denne. En skikkelig liten regning;) (den hvite)
Etterpå viste den ene kelneren oss fiskene og forklarte mer om scabbard-fisken, som er svart utenpå og kan bli ganske stor.  Han var skikkelig dedikert til yrket. Tommel opp!

En av de andre flotte restaurantene vi var på, lå ved enden av strandpromenaden i Lido, ved et utebad. Restauranten heter Doca do Cavacas:

Akkurat nå husker jeg ikke hva den heter Oppdatert:  Jeg fant den omsider på Tripadvisor med litt leting:; Doca do Cavacas  den er lett å se når man kommer til enden der promenaden slutter og veien går oppover (se bildet under scampi-bildet) . Det er busstopp her.  Restauranten har en rotunde, der vi satt ute. Det går også an å sitte innendørs i etasjen under. Restauranten har en fantastisk utsikt med solnedgangen. Randi og jeg spiste grillede reker, og Trine og Veronica mixed fish. Porsjonene var gedigne. Og så har de en merkelig tilbehørsvane der nede, med kokte grønnsaker og poteter/chips til all slags mat, også grillede reker.



Scampi og kokt kål? Jaja, det gikk da an, men litt uvant det var det..



Badet og restauranten vi spiste på. Det lille hvite og blå runde huset.



Solnedgangen var fantastisk. Vi kunne sluttet innlegget her, men jeg sparer heller et annet solnedgangbilde til slutt.



Vi spiste også godt på et sted som heter O`Drageiro som lå like bak hotellet vårt i en sidegate. Vi valgte turistmeny- treretters- og var fornøyd med det.  Over er det bilde av forretten jeg valgte; en avocadosalat som var nydelig.



En dag jeg gikk til byen spiste jeg igjen reker, denne gangen i hvitløksolje. Denne enkle restauranten ligger i gamlebyen like ved Bananas Pub. Det er en karibisk artig plass, hvor jeg også leste en del i den ene krimboka jeg leste ut der nede. Se bildet under.




Hvitløksbrødene de serverer er kjempegode, som en slags pitabrød med hvitløkssmør/olje inni.





To dager spiste jeg quiche med salat til lunsj. Den ene gangen i kafeeen i Botanisk hage, og her spiser jeg en variant med kylling på Lido Beach Club i nabolaget. Der var det godt å sitte. Quichen var også god.


Toast med skinke og ost, med salat og chips. Denne spiste jeg på Arsenal, restauranten/baren ved siden av Bananas Pub. Den var jeg dessverre ikke særlig fornøyd med. Chipsen var fritert ihjel, smakløs, og toasten hadde også stått for lenge i jernet. Tommel ned.  Det var mye folk der etterhvert, så kanskje var jeg bare uheldig?



Frokosten er også verdt å nevne, selv om den var av den meget enkle sort og inntatt i leiligheten på hotellet. Brød, tomat, salchicon, juice, et kokt egg og presskannekaffe (medbrakt kaffe hjemmefra) , det samme hver dag. Pluss litt drikkeyoghurt. Jeg er ingen storspiser om morgenen og synes det er best å kunne ordne meg selv når jeg er klar for det.

Kafeer/Puber:




Trine og meg med hver vår Aperol Spiritz på Bananas Pub, et herlig sted på et lite torg i gamlebyen. Dagen etter at vi kom ned fra Botanisk hage.



Jeg fikk anbefalt dette herlige stedet av en venninne som hadde vært her. Stedet heter Hole in one, og er et stemningsfullt sted hvor man får mat, drikke og livemusikk på kveldstid.  Jeg var her en ettermiddag, og fikk med damene hit en kveld.  Det ligger like ved Lido sentrum, fem minutter å gå fra vårt hotell.



I hagen er det en gammel amerikaner, flere skulpturer og masse blomster.



Det lokale ølet Coral er leskende og mildt. 


Litt dans og musikk ble det også på kvelden. Og en Irish coffee som dessert etter at vi hadde spist middag på fiskerestauranten ved Lidos ende.



Jeg leste i guiden min at Ernest Hemingways sin favorittkafe på Madeira var Golden Gate Grand Cafe, så jeg måtte jo ta en tur dit. Det er en virkelig fasjonabel kafe med et historisk sus, og absolutt verdt å  besøke. Husk å gå inn, gjerne på toalettet i andre etasjen, så du får sett innsiden også.

Bildet underst viser Ritz, som  også er en av de gamle fine kafeene i Funchal. Det ble ikke til at jeg satte meg der, men det kan jeg jo gjøre en annen gang jeg besøker Funchal.









Kaffen vi fikk kjøpt ute var god overalt. Ikke noe å si på den.



Bybilder fra Funchal. 
Den store katedralen til venstre, over.




En bokhandel. Jeg synes alltid det er gøy å se hvilke bøker de stiller ut i utlandet. Er det noen jeg kjenner til?






På vei mot/fra sentrum, over.




Markedet i Funchal, ved "inngangen" til gamlebyen.


Inne er det massevis av boder for blomster, planter, frø, frukt, grønt , fisk , gotterier, vesker med mer.











Rare frukter.




Parken ved kabelbanen, nært gamlebyen.



Kabelbanen til venstre. Minneskulptur over falne på havet til høyre.








Hunder og katter og (hunde-katte-)menn i skjønn forening. 









Havnepromenaden i Funchal, Den er kjempefin. Med rare fine småbiler som blir kiosker og butikker.



Ved enden av promenaden, ved det gamle fortet. Her det det noen fine restauranter, og et friluftsbad der nede.



 Strandpromenaden i Lido:


Tilbake til "hjemlige" trakter igjen. En dag gikk jeg hele promenaden. Ut til der vi spiste den gedigne fiskematen det er bilder av lenger oppe i innlegget. Forbi Lido-badet og noen restauranter, så kommer vi til en molo og et slags gammelt "fort" hvor mange fiskere holder til. Her er også en plansje over fiskene og sjødyrene som finnes her.




Det er som sagt flere bad her, men det var ikke særlig folksomt for å si det sånn. For kaldt. Temperaturen lå på ca 16-18 grader for det meste, og kaldere enn vanlig, som jeg skjønte.



Flott promenade med de vakre flisbelagte stiene innimellom som er så typisk for Portugal.



 En seilbåt glir forbi..



Mye å se, vakre planter overalt.



 Og en pusekatt.



Nydelig utsikt ove Atlanterhavet. Klipper som bryter. Uendelighet.


Hotellet:


 Hotel Four Views Monumental. Veldig stort. Flere nivå og soner i bassengområdet, med god skjerming, slik at det var ly for vind og man fikk inntrykk av at det ikke var så stort allikevel. Hotellet har spa-avdeling, stor restaurant, bibliotek, lekerom, biljardrom med mer.



Og også en fin liten urtehage i bassengområdet, som jeg forsynte meg av.






Basilikum, timian, mynte, salvie, rosmarin med mer.



 Ikke all verdens trøkk på disse solsengene heller.


Men de siste par dagene var det godt og varmt her og jeg koste meg med en spennende krim. Herlig!








 Leiligheten min hadde et bittelite tekjøkken, bad, en bitteliten balkong og dobbeltseng og skrivepult. Jeg har alltid med meg dette fleecepleddet når jeg er ute og reiser, det kan være litt kaldt om nettene.




 Skål Madeira!



Vi reiste med Ving fra Gardermoen som har charteravtale med Norwegian. Transfer t/f flyplassen på Madeira, men det gikk ikke an å forhåndsbestille mat på flyet. Vi fikk derimot kjøpe mat av Norwegians meny. Siden flyet kom så sent til Gardermoen ved retur, måtte vi ha overnatting der siden vi skulle videre til Trondheim, tre av oss.

Madeira anbefales. Særlig likte jeg å gå turer i levadaene, men jeg kunne også tenkt meg og sett mer av øya. Så det kan godt tenkes det blir en tur dit igjen. Da tror jeg at jeg vil bo litt roligere til, ikke midt i sentrum av Lido, der det er mye trafikk. Kanskje litt lenger opp, der Veronica og Trine bodde. Eller i enden av gamlebyen. Men det må man nok betale mer for.
Jeg fikk også anbefalt en en lokal mann som bor i Lido å leie via AirBnb, da det er mye billigere.  Kan være verdt å sjekke ut. (Note to self.)

Se gjerne mine andre innlegg fra Madeira:
1. Levadavandringer
2. Botanisk hage og parker.





Bye Bye Madeira!


Fotos er tatt av Anita Ness (copyright)


Sorte hull av Filip Lundhaug. Spennende og mørk debutantkrim

$
0
0
Det er alltid spennende med nye norske krimdebutanter. Vigmostad og Bjørke har nå fått Filip Lundhaug i stallen sin. Lundhaug er utdannet både psykolog og politi og det ble jeg nysgjerrig på. Hva kan den bakgrunnen tilføre et krimforfatterskap? Ikke naturgitt av de kan å skrive bra bøker selv med den erfaringen. Det er flere politifolk som etterhvert har skrevet krim og flere av dem gjør det veldig bra. Lundhaugs første kriminalroman borger for at han også kan bli en av dem.


Isak Rød, privatetterforsker med bakgrunn som politimann jobber mest med utroskapssaker. Nå får han et oppdrag som drar egne skjelett frem fra det mørke skapet. Han redder en voksen mann, Henry Riedel, fra å begå selvmord ved å hoppe fra balkongen. Isak er tilfeldigvis like ved da han oppdager mannen. Etter noen nervepirrende minutter velger Henry å høre på Isak og går ned fra den farlige posisjonen han befinner seg i. Han vil også at Isak skal ta et oppdrag for ham. Finne ei ung jente, Emma, som forsvant for tre år siden.
Henrys motiv er anger, skyldfølelse og en genuin bekymring for hvor jenta har blitt av, hva som kan ha skjedd henne. Og om sin egen rolle i forsvinningen.
Henry var en godt voksen mann da han innledet et slags forhold med henne, han som kunstmaler, hun som elev. Han sa hun var over 16. Uansett veldig ungt og det tynger ham.
Isak ønsker ikke å ta oppdraget sånn uten videre, men overbeviser seg selv om at han gjør det fordi han selv ønsker å finne henne. Unge jenter bør ikke forsvinne på den måten, sporløst. Politiet ga opp saken.
Foreldrene til Emma var god bemidlet. Emma var enebarn og fikk alt. Faren er nå død, men Isak møter ikke annet enn avvisning da han oppsøker Emmas mor. Det er ellers ikke så mye å hente hos de andre navnene han greier å få tak i gjennom en surmaget kontakt på politihuset.
Etterhvert dukker det opp noen tråder å ta tak i som fører Isak inn den mørkeste underverdenen man kan tenke seg. Sexkjøp på nettet, pornofilm, websex, dop, strippebarer med nogo attåt. Noe skitnere, galere, mørkere enn det andre.

Isak er selv en skadeskutt mann. Han handlet galt og fikk sparken på politihuset. Han er ensom, han har kjærlighetstap bak seg, han er brent. Han har en venn, Melvin, mulatt, som også har sitt å stri med. Bipolar ldielse, hang til kokain, psykolog av utdanning og yrke- når han kan. Kampsportutøver både i Tai-chi og Krav maga. Ganske bipolart det og. Ytterpunktene.
Det er er herlig å lese de verbale sparringene deres, om vennskapet når det virkelig gjelder.
Isak får også annen viktig hjelp, av IT-damen Heidi som også driver privat.
Og Olav med hunden Connie.

Sorte Hull gir assosiasjon til vitenskapsdokumentarene Isak sitter og ser på for å koble av. Sorte hull, hvite hull. Kan man spole tiden baklengs? Eller, hvilke hull er det han overser?

Lundhaug har skrevet et interessant krim med ganske bra driv, lett og friskt, røfft språk med gode formuleringer, dialoger, refleksjoner som gjør at jeg leser litt saktere innimellom for å få det med meg. Ikke at det demper fremdriften, det gjør det ikke. Men språket er et poeng man ikke bør gå glipp av. Tidvis minner passasjer og sjargong  meg om Jan Mehlums Svend Foyn og vennen hans. Kanskje også Chris Tvedts Mikael Brenne og hans drikkekompis. De har begge sine kilder i politiet som de møter dann og vann i all hemmelighet, den måten de snakker sammen på.

Jeg ble også opptatt av tematiseringen av hva slikt arbeid, slike saker gjør med de som jobber med dem. Det må være knalltøfft å se massevis av bilder av barn og unge som er utsatt for overgrep, sex-idustrien, møte dem, ungjentenes prostitusjon, møte overgriperne. Jeg synes forfatteren gjør det på en god måte, selv om det tydeligvis blir i meste laget for den godeste Isak Rød.
Forfatteren har også sagt i intervju (link nedenfor) at å skrive er en måte for ham å bearbeide sine opplevelser som politi i Kripos på. Han jobber med sedelighetssaker.

Spennende debutant som jeg gjerne følger videre!


Andre bloggere:
Bjørnebok

Intervju med forfatteren i Politinytt her



Filip Lundhaug: Sorte Hull, 328 s
Vigmostad Bjørke 2019
Leseeksemplar

Oppsummering april -19

$
0
0
April er over. I morgen når jeg våkner er det 1.mai, arbeidernes dag. Jeg skal være hjemme å lese, siden jeg har eksamen fredag.  Jeg skal nok vise solidaritet på andre måter. SoMe. Likes and delings. Bloggings. April har vært en mangfoldig måned, med en ukes ferie til Madeira før påske. I påska var jeg hjemme. Jeg har fått lest en del, men faktisk litt mindre enn jeg forventet. Det er noe med det, hverdagen tar sitt. Og på ferie var det også mye annet som skjedde, turer, sightseeing og sosialt samvær. På hjemmefronten hadde jeg også koselige familietreff. Vi har hatt sommertemperatur i Trondheim i påska og den siste uka, men i dag snudde det til surt, regn og kaldt igjen. Sånn er livet. Ha alltid longsen og pleddet klar.;)

En portugisisk bokhandel på Madeira.



Bøker lest:
1. Kjærlighetens historie av Nicole Krauss: 1001-bok, fra-hylla, lesesirkel, fått bok, USA, Polen, Israel, 315 s
2. Aldri Gi Opp Hvordan skape gode vaner som varer av Peder Kjøs og Petter Wallace: Lydbok, eBokBIb, sakprosa, norsk2019, 5 timer/168 s (anbefales!)
3. Katharina-koden av Jørn Lier Horst: krim, frahylla, leseeks, 380 s
4. Husdyret av Camilla Grebe: krim, Sverige, fra-hylla, leseeks, 491 s
5. Mercedes-snittet av Anne Mette Hancock: Krim, Danmark, leseeks, 367 s
6. Den engelske piken av Katherine Webb: England, Oman, frahylla, kjøpt, 432 s
7. Liljene på stranda av Rønnaug Kleiva: norsk2019, Hellas, leseeks, 194 s
8. Drapet på kommandanten Bok 1 av Haruki Murakami: Japan, leseeks, 408 s
9. Sorte hull av Filip Lundhaug: Krim, norsk2019, debutant, leseeks, Irland, 328 s
10. The illustrated biography of Salvador Dali`av Daniel L. Carancho m.fl. (Dosde.com): Biografi, lesesirkel, Spania, Frankrike, USA, lesesirkel, frahylla, kjøpt, 160 s (omtale kommer)

SUM: 10 bøker /3243 sider

4 krim/2 sakprosa-1 biografi/4 andre romaner
1 1001-bok
5 fra-hylla
3 lesesirkel-bøker gjennomført
3 norsk2019
6 leseeks/1 fått/2 kjøpt/1 lånt på eBokBib

Land besøkt:
USA (2), Polen, Israel, Sverige, Danmark, England, Oman, Hellas, Japan, Irland, Spania, Frankrike


Det har vært masse deilig lesing i sol og varme, både hjemme og borte. Her på verandaen hjemme etter at Mummimamma har pakket ut reiseveskene sine. Inspirerende og fin bok btw- som jeg håper å få blogget litt om etterhvert. Maybe samleinnlegg. Land: Oman og England.

Reiseinnlegg:
1. Madeira 1. Levadavandringer.
2. Botanisk hage og parker- Madeira
3. Madeira: Funchal-Lido


Film/Tv fra bøker:
1. Stolthet og fordom av Jane Austen. NRK2 18.04. Film fra 2005 med Keira Knightley, Donald Sutherland m.fl. Ganske bra film, godt spilt, fantastisk landskap.
2. Wisting. Jakthundene og Hulemannen av Jørn Lier Horst. Episode 1-3/10. TV3/Viaplay
3. Vera- av Ann Cleeves. Påskekrim 20. og 21. 04. (episode 3-4/4- Sesong 9) NRK1 (info om hele serien her på wiki)  *Mer om Ann Cleeves


Jeg er fornøyd med deltagelse i tre lesesirkler denne måned og at jeg lest 5 bøker fra-hylla. God måloppnåelse.

I mai må jeg prioritere eksamen i første halvdel, men jeg må jo lese litt andre ting innimellom, så noe blir det vel. Satser da på lett lektyre, har fortsatt en del krim liggende, og så må vi ikke glemme
Diktlesesirkelen med tema:
Levende norske lyrikere som profilerer seg på dikt innenfor et eller flere av disse temaene:
NATUR, POLITIKK, KJÆRLIGHET ELLER SORG.

Det skulle vel være easy-peasy. Opp alle sovende bokbloggere, opp av dvalen til valen vi står opp!

Ønsker dere en vel anvendt 1.mai. Om man ikke går i tog, kan man vise solidaritet og kampånd på andre måter. Vi er jo bloggere! Les en bok, blogg om det!






Salvador Dali`. Moshonistas biografilesesirkel. April- 19.

$
0
0
Jeg har lest en biografi om multikunstneren Salvador Dali`i forbindelse med Moshonistas biografilesesirkel i april. Boka kjøpte jeg da jeg var i Dali`s hjem i Cadaques/Portlligat og Theathre-Museum i Figueres september- 18. Jeg kjøpte denne samt en bok med hans viktigste arbeider og stilperioder, i museumsbutikken. Det hadde vært fint å ha lest disse før jeg var der, for å forstå mer av bakgrunnen for bildene, men det er ok å lese seg opp i ettertid også. Å besøke Dali`s hjem og teater-museumet han selv lagde som kronen på verket i sin lange karriere gjorde inntrykk på meg. Boka var også helt grei å lese, en forholdsvis nøktern biografi om hans mangfoldige og spennende liv og karriere.


Kategorien for aprils biografisirkel er Funny.
Som alltid når jeg skal finne en bio til aktuell kategori er spørsmålet: Hva har jeg i hylla som kan passe? Jeg hadde en biografi om artisten Adele- hun skal jo være morsom, og så hadde jeg den om Dali`. Jeg hadde mer lyst til å lese om Dali`så da ble den den, selv om den var på engelsk. Riktignok var den 160 sider lange boka også rikt illustrert, så det bød ikke på store vanskeligheter eller mye tidsbruk akkurat. Sånn passe egentlig. Boka er ikke enkel, selv om den er kort. Den er tettpakket med informasjon og har en god og strukturert inndeling i de viktige periodene i livet hans. Boka er også ganske godt skrevet, slik en god tekstforfatter skriver uten å utbrodere for mye. Boka er en av flere i serie om spanske kunstnere og museum/gallerier, som Antoni Gaudi, Pablo Picasso, Joan Miro`og Salvador Dali` og gis ut i flere språk.  (Mer om serien på Dosde.com )

Dali`er jo morsom, i alle fall bærer kunsten hans og bildene av ham preg av det. Hvordan han var privat og mellommenneskelig visste jeg ikke noe særlig om før jeg leste denne boka, selv om jeg fikk et lite inntrykk da jeg var i Spania/Catalonia sist høst. Det som gjorde mest inntrykk på meg var hans lange kjærlighetsforhold til Gala, som han møtte i tyveårene og ble vilt forelsket i. Hun var hans muse, hans livs kjærlighet og har stått som modell for et uvisst antall av hans bilder.  Hun var ti år eldre enn ham.


Dali`og Gala samt noen fiskere i Portlligat.

Han møtte henne da han reiste til Paris etter kunstutdanningen i Madrid og ble kjent med flere kunsterkolleger, bohemer (sent 20-tall/ tidlig 30-tall). Hun var da gift med Paul Eluard, en fransk poet og surrealist. Han og Gala hadde et åpent forhold så han brydde seg ikke så mye om at hun var stadig mer sammen med Dali`. Ikke i starten i alle fall, skjønt det fremkommer at det ble noen vanskeligheter etterhvert, uten at det blir utbrodert i boka.
Gala ble med Dali`overalt, de ble uadskillelige. Etter noen år giftet de seg sivilt, da Gala ble skilt fra Eluard.





















Barndom/oppvekst/familieforhold:
Salvador Dali` ble født 11.mai 1904 i Figueres i Catalonia, nord for Barcelona.(ca 14 mil, raskeste rute. Ca 2 timer med tog/buss)
Han kom til verden 9 måneder og 10 dager etter at hans bror, foreldrenes førstefødte, døde like før sin toårs-dag. Han het også Salvador. (akkurat det samme som med Vincent van Gogh, født etter en død bror med samme navn)
Dali`var et elsket barn, han fikk masse oppmerksomhet, foreldrene ga ham alt. Hans far, Salvador Dali`Cusi hadde god sosial posisjon og var en streng og myndig mann, notar av yrke. Moren Felicipia var opprinnelig fra Barcelona og kom fra en artistisk familie. De hadde god økonomi, en middelklassefamilie. Moren dyrket fram sønnens kunsteriske evner.
Lille Salvador viste tidlig en stor fantasi og en grenseløs nysgjerrighet og kreativitet. Han var flink på skolen, men sånn passe interessert i en del fag. Han fikk ikke sitte ved vinduet fordi han da bare satt og så ut og drømte seg bort. Han gikk på tegneskole som liten.
i 1908 ble søsteren Anna Maria født, men det førte ikke til at lille Salvador ble skjøvet fra rampelyset. Dali har selv sagt i voksen alder, at han ble elsket for mye.
Mye tyder på at han ble ganske bortskjemt. Han var også introvert som type, og kunne være ganske sky i forhold til andre mennesker.
Da Dali`var 14 år døde hans mor av brystkreft, og det gikk fort. Dali` sørget hardt over dette og det satt nok sine spor.

Dali`ville bare en ting og det var å bli kunstner, maler. Han fikk lov til det av sin far, men måtte ta kunstutdannelse.  I sine unge studentår var Dali`ganske opposisjonell og han fikk også sågar skylden for et opprør på skolen i Madrid og ble utvist et år. Han kom tilbake etter dette og fullførte. Han synes ikke han lærte noe av de konservative lærerne og ønsket å utvikle ny moderne kunst.
Han ble tidlig sett på som et stort talent og som ganske ung solgte han ut sin første utstilling, og slik fortsatte det i årene som kom.

Han ble god venn med poeten Lorca, som var homofil, men det gikk aldri ut over det langvarige vennskapet selv om Lorca hadde slike følelser for Dali`. Det står ingenting om at Dali`selv eksperimenterte med slike følelser, det virker som han var rett gjennom heterofil og ganske så trofast mot de kjærester han hadde, også før Gala kom inn i bildet.
Først på slutten av livet står det noe om at Gala og Dali`hadde andre forhold på si, da mest Gala som hadde behov for seksuelle utskeielser. Dali`virket mer avholdende slik. Han gjorde sågar nummer ut av det  på et tidspunkt. At han likte å pirre damene/Gala til bristepunktet, men ikke fullføre akten.



Herrer med hatt. Unge Dali`med sine kunstnervenner, surrealistene. 



Herrer med bart.

Kunsten/karrieren/reisene:
Dali`måtte få hjelp av sine mer taleføre venner for å få til et med salg og innpass her og der, og gode venner hadde han, kunsten hans talte for seg selv. Han ble en av surrealistene i Paris, men utviklet sin egen stil.  Han lærte av både Picasso og Miro`. Han var også fascinert av Gaudi.
I løpet av livet endret Dali`stilretninger og gikk bort fra surrealismen. Han ble preget av både førkrigstiden, krigen og etterkrigstidens Spania.  Før andre verdenskrig uttalte han seg sterkt kritisk til Francos regime. Dali` hellet som ung politisk til venstresiden, selv om han alltid sa han var apolitisk, men rebell og opprørsk kunne han være. Mer som en kunstneranarkisk, kanskje?
Etter noen suksessfulle år i Spania og Frankrike, prøvde han seg i New York og det ble også suksess. Han dro tilbake til USA flere ganger . Da krigen gjorde sitt inntog i Frankrike og Spania valgte han å flykte til USA som mange andre. Den eneste muligheten til å komme seg ut av Europa da, var via Portugal. I noen år bodde han i USA sammen med Gala, før han returnerte til Spania i 1948.
I løpet av tiden i USA prøvde han seg på film, blant annet med Alfred Hitchcock og Walt Disney, og han skrev en selvbiografi, The Secret Life of Salvador Dali` som solgte bra. Han skrev også romaner.
Han var ikke så nøye med sannheten, han la til og dikta opp litt om barndommen og han trakk fra en del ting.

Dali` ble etterhvert en kløpper til å iscenesette seg selv og lærte seg alle triksene for å få mediaomtale. Han bygde opp sitt eget image. På tross av sin skyhet, var dette noe han så seg nødt til i årene som kom. Det var mye teater, glam, sjokkerende opptredener og ville store fester og kostymeball.  Det tok også tid før han tjent penger på kunsten sin, og de tøffe etterkrigsårene var det veldig vanskelige. Tidlig i karrieren ble han tildels forsørget av sin far, men på et tidspunkt kom de i konflikt og det ble fullstendig brudd. Faren skrev om testamentet slik at Dali` ikke fikk noe. Søsteren Anna Maria skrev også en biografi som gjorde Dali` fly forbanna, fordi hun påsto at ekteskapet med Gala gjorde broren til en aggressiv person og en despot. Salvador Dali`as seen by his sister kom i 1949, da Gala og Dali`var i New York en tur. Hun skildret oppveksten og forholdet til broren og mente at Dali`s egen selvbiografi var en idyllisk beskrivelse av virkeligheten som ikke stemte. (biotips til neste runde: family;))

Dali`hadde også sitt å stri med psykisk. Han hadde sine fobier og til tider paranoide trekk, særlig i eldre alder. Etter krigen begynte han å uttale seg positivt om Franco. Det var nok ganske kalkulert fordi han ellers ville få trøbbel da han ville vende tilbake til Spania, siden han uttalte seg kritisk før krigen. Men han fortsatte med det, og Franco selv hadde god nytte av at den berømte kunstneren nå sin side. Spania slet økonomisk etter krigen, som så mange europeiske land, og det var heller ikke lett for Dali`å selge bilder, så han tok flere turer til USA. Imidlertid hevdet Dali`stadig at han var apolitisk, selv om han kunne uttale seg positivt om Francos regime. Ved Francos død, og det skulle være nyvalg, ble det atter vanskelig for ham, men han rodde seg gjennom det også.
Dali`gikk inn i en ny stilperiode-  nuclear-mystical, og kastet surrealismen på båten. Han ble opprørt av Hiroshimabomben, og ble inspirert av dette i kunsten sin. Han gikk også inn i en slags religiøs periode og fikk audiens hos Paven to ganger. Han ønsket at Gala og han kunne gifte seg katolsk, men det gikk ikke siden hennes eks-mann fortsatt levde. Da han døde, kunne de gifte seg på nytt, i kirken.

Livsverket til Dali ble Teatro-museo i  Figueres, byen han ble født i og vokste opp i. Han fikk støtte av byen, men det kostet enormt og tok sin tid å få finansiert. Han eksperimenterte med Holograms, og hele teateret er et slags multimediashow med tradisjonelt galleri, utstillinger og mye rart. Anbefales!

Etter bruddet med faren fikk han ikke bo i sommerhuset deres i Cadaques. Han kjøpte en gammel fiskerhytte i Portlligat som han etterhvert bygde om til et gedigent flott hus som i dag er et slags museum. Det er kjempespesielt med en stor hage og mye av Dali`s særegne kunst, atelier, rommene de levde i, må besøkes når man er på de kanter.
For ordens skyld: Dali`og faren ble forsont etterhvert.

Da de ble eldre, ønsket Gala et eget hus, og han kjøpte et hus, et gammelt slott til henne i Pubol som de fikk ordnet i stand. Han kunne besøke henne der etter avtale. Da var hun 70 år, og Dali` 60. Før dette datet Gala yngre menn. Da hun var 68 hadde hun et fire år langt elskerforhold til en mann på 22, noe Dali`synes var helt greit. Han datet en ung modell, Amanda Lear, som bodde hos dem i Portlligat en periode, men de hevdet at det aldri var noe seksuelt mellom dem.
Gala døde i huset i Pubol da hun var 87 år, den 10. juni 1982 etter et fall i badekaret hvor hun brakk lårbenet. 52 års samliv var over. Dali`gikk inn i en dyp depresjon etter hennes død, og sluttet etterhvert å male. Han spiste ikke, drakk minimalt, lå mye, men levde en del år til. Salvador Dali`døde 23. januar 1989 da han var 84 år.  Han lå og hørte på opera og døde av hjerteinfarkt. Han brukte mye medisiner før dette, mye var overdrevet fordi han hadde så mange fobier.

Dali`var det man kalte en komplett kunstner. Han malte, laget skulpturer, skrev bøker, lagde film, multimediashow, designet klær og smykker med mer. Han ble født til det. Og en kan vel ikke si annet at han var ganske artig.:)


Funny:


Dali`hadde mange rare påfunn. Han ønsket å lage en parade ifb med en utstilling, med levende elefanter, men måtte til slutt nøye seg med en i papp.



På vei opp ei hotelltrapp med gave til Gala, en utstoppet hest. Denne fikk plass i hennes hus i Pubol etter dette. Hesten veide 400 kilo og rommet lå i femte etasje, uten heis. (begynnende stormannsgalskap?)



En megabig baguette som Dali`lagde til en eller annen tilstelning.



Et av mange kostymeball. Dali`og Gala.



Dali`i yngre år, på telttur med hatt.




Endelig med en levende elefant.



Under: Jeg er en astronaut, jeg er en astronaut..

(bildene er fra boka)

Jeg hadde planlagt å lage blogginnlegg fra Portlligat og Figueres etter at jeg var der, men det er enda ikke gjort. Jeg må få gjort det en gang, da linker jeg det inn her sånn småningom.

Mens vi venter, her er er noen bilder fra eiendommen i Portlligat og et av teater-museum i Figueres:



Inne i hagen.



Soverommet til Dali`og Gala.



Utenfor eiendommen.

Inne i den eiendommelige eiendommen. t.h: I inngangspartiet i Teatro-Museo i Figueres. Selfie.



Bøkene jeg kjøpte.


Flere blogginnlegg om artige biografier i Moshonistas biografilesesirkel her

Om Dalì på wiki her (engelsk versjon, siden den norske ikke er helt korrekt ift noen fakta/år bl.a. når det gjelder brorens død)

Linker til: Dali Teatro-museo og Portlligat  (også til Pubol som man kan besøke)


The illustrated biography of Salvador Dali, 160 s
2018 dosde.com Barcelona
Kjøpt 


Diktsirkel mai-19: Kjærlighet, natur, politikk, sorg

$
0
0

Er dere klare for ny diktsirkel? Jeg håper det. Selv har jeg funnet frem et par bøker jeg kan tenke meg å lese. Hva med deg?


Om kategorien for mai har jeg skrevet følgende:
Levende norske lyrikere som profilerer seg på dikt innenfor et eller flere av disse temaene:
NATUR, POLITIKK, KJÆRLIGHET ELLER SORG.

I innlegget skal det komme frem hvordan vedkommende profilerer seg på denne type dikt.


Jeg ser at dette kanskje kan være litt utfordrende, så jeg godtar at dere velger en bok hvor poeten skriver om et av disse temaene i stor grad. Da tror jeg det blir enklere å finne noe.

Selv ønsker jeg å lese den siste boka til Kristian Bergquist som heter "Jeg klarer det ikke alene", hvor i alle fall mange av diktene handler om natur og kjærlighet eller mangel på sådan. Jeg-et i boka har flytta ut i skogen på hytta, og det er der det foregår, diktene altså.


Skjermdump fra eBokBIb, fra Kristian Bergquist sin nye diktsamling.

Jeg likte hans forrige diktsamling Sitt hos meg. Han skriver enkle dikt, men det er mye bakom. Noen kjenner han kanskje fra instagramkontoen Ren poesi.

Ellers har jeg en samlede-versjon av Nils Chr. Moe- Repstad sine dikt, og der er det noen som kan defineres som politikk. Jeg tenker da i tilfelle å velge samlingen 19 forgiftninger fra 2014. Han skriver fra det nære personlige til politikk og metafysikk. Jeg likte godt hans gedigne verk Wunderkammer . 

Jeg sitter p.t. hjemme med hjemmeeksamen som skal innleveres 13.mai. Jeg håper jeg blir ferdig før det, for det er såå slitsomt å ha dette hengende over seg. En krevende prosess, det er det det er. Jeg har lest en del, notert en del, skrevet litt. Men jeg greier ikke så mange timer i strekk, før jeg må koble av med noe annet.
Jeg kjente det var godt å lete frem disse diktsamlingene, lese litt i dem, så kanskje det er det jeg trenger nå. Mer dikt.

Ellers hører jeg litt lydbok om morgenen (Anders de la Motte, rolig krim), og leser en stor tykk bok om kveldene. Jeg tenkte det var best å ha en tykk bok, slik at jeg ikke trenger å tenke på blogging på en stund, samtidig som jeg slipper å forholde meg til så mange historier som startes og avsluttes.  Det måtte samtidig være noe ganske lettlest, og passe fengende, ikke for spennende krim feks, eller for krevende prosa. 

Jeg fant fram Stillitsen av Donna Tartt, den fenger, og er ikke spesielt krevende å lese. Dessuten en 1001-bok, som skal leses i juni i Elidas 1001-sirkel. Her må man kombinere som best man kan. Leselogistikk. Og den er over 800 sider (mursteinkryss) , derfor har den stått i hylla siden 2014, alt for lenge.  Historien er kjempetragisk. Unge Theo Decker mister sin mor som 13-åring i et terrorangrep på et kunstmuseum som de besøker. Etter sjokket, som er så godt beskrevet, plasseres han hos familien til en skolekamerat, og akkurat nå er han i en vond fase.  Han savner mora si helt vanvittig og er langt nede av sorg. Han har begynt på skolen igjen og det har gått opp for ham at han ikke vet hvor han skal bo etter at skoleåret er ferdig. Besteforeldrene hans vil ikke kan ikke ha ham, og faren er helt utenfor rekkevidde. Kanskje må han i et fosterhjem, eller en ungdomsinstitusjon.
Det blir spennende å følge Theo videre.

Anders de la Mottes Sensommer (Slutet av sommaren på svensk) var fin, men ganske langdryg en god stund. På slutten tok det seg opp veldig og da måtte jeg laste ned eBokBib-versjonen så jeg fikk lest den ferdig i en fei i går kveld. Jeg likte å lese om terapeuten Veronica, som dopet seg i andres sorg for å holde sine egne traumer på avstand, hennes bor politimann Mattias og deres jakt på hva som skjedde med den lille broren Billy som forsvant for mange mange år siden. I morges startet jeg på Høstdåd, med den samme svenske innleseren.  Den er på 16 timer, det er alt for mye, men jeg har gardert meg med en parallell i eBokBib her også. 
Konseptet er det samme, hendelser i fortid som kommer fram i lyset igjen. Denne gangen som en cold case-sak.

Jaja, det var litt om meg for tiden. Kan jo ikke la bloggen ligge helt brakk selv om jeg har hjemmeeksamen heller.


Hva skal du lese? Legg gjerne inn en kommentar under, og link her eller i samlefanen de er linket til over når du har skrevet noe. Du kan også delta uten blogg. Husk at den som linker til min blogg får et lodd for hver gang man deltar og linker i en premietrekning senere på året.  Velkommen til å delta! 






Hva er det med Motte? (Anders de la Motte. Krim. Sensommer og Høstdåd)

$
0
0
I det siste har jeg lyttet til to lydbøker på svensk på Storytel av Anders de la Motte. Slutet på sommaren og Høstdåd. Jeg likte begge bøkene godt, men Høstdåd best. I alle fall som lydbok, da den gikk kjappere unna. Jeg måtte også kombinere litt med eBokBib, fordi det ble så spennende og lydbok går for tregt da. Særlig når den er 16 timer, som Høstdåd.














Jeg fikk dilla på Motte etter å ha lest hans siste bok i årstidskvartetten som heter Vinterild. Jeg måtte bare ha mer av Motte. Rett og slett.
Med et midlertidig abonnement på Storytel som går ut juni, og lånt norsk versjon på eBokBib, så gikk det etterhvert unna. Under middagen, spaserturer, andre huslige gjøremål, på sofaen før middagsluren, i går ble den til og med meg på badet før og etter dusjen. Men i dusjen greide jeg ikke å høre Motte.
Jeg skal ikke gi noe referat var bøkene, men henviser til forlagets omtaler, og lenger ned på siden linker jeg til noen bokblogger. Det viktigste for meg er å tipse om Mottes gode bøker, samt å føre et slags kartotek for meg selv om at bøkene er lest.

Forlaget om Sensommer/Slutet på sommaren:
En sensommerkveld i 1983 forsvinner Billy, fem år, fra en avsidesliggende gård på den skånske sletten. Det eneste sporet etter ham er en sko i den høye maisåkeren. Tjue år senere leder Billys storesøster, Veronica, en gruppeterapisamtale i Stockholm. En ung mann forteller om en liten gutts uforklarlige forsvinning for mange år siden. Fortellingen er rystende velkjent og Veronica tvinges til å sette på spill den vaklende tilværelsen hun har bygget opp. Hun må tilbake til Skåne, til sin ødelagte familie. Hun må søke svaret på spørsmålet ingen lenger vil stille: Hva skjedde egentlig den sensommeren for så lenge siden?

Min mening:
Litt treg start som tok seg opp etterhvert. Særlig slutten var spennende, og overraskende.  Anders de la Mottes skrivestil er styrken. Det er gode historier som er levende skildret både når det gjelder karakterer og miljø. Han skriver lett og fengende.
11 timer 6 minutter/ 400 sider
Andre bloggere:

Forlaget om Høstdåd:
En sensommerkveld i 1990 telter fem barndomsvenner ved sin hemmelige badeplass, et nedlagt steinbrudd i Skåne. Videregående skole ligger bak dem og voksenlivet venter. Stemningen er høy, men også vemodig, for vennene innser at kvelden både innebærer et farvel til ungdomstiden og til hverandre. Når morgenen gryr og det første høstregnet har falt, flyter det en kropp i det mørke stenbruddsvannet. En tragisk ulykke, slår politiet fast. Ikke alle er overbevist om det.
Min mening:
Denne boka var adskillig lengre med sine 15 timer  og 29 minutter (544 sider), men den gikk kjappere unna likevel. Kanskje fordi jeg hørte/leste den mer sammenhengende. Men også fordi det var mer driv hele veien, mer spenning. Innimellom gikk det litt tregere, men stort sett var drivet godt. Noe usannsynlig på slutten som gjorde at det stoppet litt opp for meg, Det er liksom en grense for hvor mye etterforsker Anna må tåle. Litt Indiana Jones, et eventyr, tenkte jeg, jeg må tenke på dette som et slags eventyr for voksne. Da kunne jeg svelge det. Og slutten, sanningen som kom for en dag, som også i Sensommer: Trist, tragisk. 
Det er noe vemodig over disse bøkene, familiedrama, oppveksthendelser, bygdeliv hvor alle kjenner alle på godt og vondt, maktspill, ting som går galt, en kjede av uheldige omstendigheter som preger livet til de involverte for resten av livet. Det er det han er så god til å skildre, han Motte.

Det er Aschehoug som har utgitt bøkene i norsk oversettelse.
Sensommer: 2018 (original: 2016)
Høstdåd: 2018  (2017)
Vinterild: 2019 (2018)

Foto: Aschehoug

Stillitsen av Donna Tartt (1001-bok, Elidas lesesirkel)

$
0
0
Denne mastodonten av en roman har stått i hylla mi siden 2014. På tide å ta den frem. Det er alltid en bøyg med disse tykke tettskrevne bøkene. Det skal være verdt det, tenker jeg. Var det det i dette tilfellet? Tja. Tartt skriver godt, men for omstendelig. Historien er spennende og gripende på mange måter, men for lang. Noe er veldig godt, annet er mer langtekkelig. Er du mer en gjennomsnittlig interessert i kunst og antikviteter, vil nok interessen være sterk. Men romanen handler om mer enn det. Rusmisbruk, gangstervirksomhet, terror, kjærlighet og tap.


Som jeg har forstått så har dette blitt en slags kultbok. For hvem? Det vet jeg ikke.
For folk som er opptatt av dop, gangstervirksomhet, kunst og/eller antikviteter?

Plottet:  (OBS! Noe spoiling)
13-årige Theo Decker overlever et terrorangrep i et kunstgalleri i New York. Han og moren dro dit før de skulle på et skolemøte som Theo grudde seg til.
Moren døde i terrorangrepet.
Theo kommer til seg selv i et annet rom i bygningen og blir oppmerksom på en eldre mann som ligger hardt skadet i ruinene. De oppnår kontakt og den gamle ber ham ta vare på en gammel ring som skal leveres til noen som bor i et antikvariat. Han får også sagt til gutten at han må redde det lille mesterverket Stillitsen (the Goldfinch) av Carel Fabritius fra 1654. Theo stikker det unna jakka og kommer seg ubemerket ut i kaoset.
Han tror mamma har dratt hjem, at mamma venter på ham. Han er i sjokk.
Skildringene av unge Theos sjokk og sorg er utrolig sterke, gripende, det beste i boka.

Theo innser etterhvert at mamma er død. Barnevernet kommer på døra og han får bo midlertidig hos familien til en klassekamerat, Andy. Theos far har forlatt dem og besteforeldrene på farssiden kan ikke ta imot ham, noe Theo er glad for siden de har aldri hatt noe særlig kontakt. Theo har i grunn bare hatt sin mor som sine trygge omsorgsperson, og tapet er enormt.

Andys familie er borgerlig og stor, med en viss distanse og kjølig omsorg, den eldste sønnen Platt er litt ute på gyngende grunn, mobbete og plagsom.
Men Theo liker seg der, tross alt. Og gruer seg til han må flytte, han vet ikke hvor.
Theo har greid å oppsøke antikvariatet og blir kjent med den omsorgsfulle, varme Hobie og barnebarnet til den eldre mannen; Pippa som bor der. Han traff også Pippa på galleriet, men så henne ikke igjen etter at det smalt. Hun ble hardt skadet, og Theo elsker henne.
All sin lengsel og sorg plasserer han på Pippa, gjennom hele romanen faktisk.

En dag står faren til Theo på døra, med en ny dame, for å hente ham. De bor i Las Vegas. Theo får aldri helt tak på hva faren driver med, men de har penger og han har sluttet å drikke.
De bor i ørkenen i utkanten av byen, og det går buss til skolen. Han blir kjent med russeren Boris, en skakkjørt sønn av en voldelig gruvearbeider, og det tar helt av med de to tenåringene når det gjelder utprøving av rusmidler, dop og alkohol. Faren til Theo har visst ikke helt ren i posen og trygler Theo om å be om å få overført en del av arven som skal gå til skolepenger. Det ender helt galt, og Theo stikker av med hunden han har blitt så glad i, i en veske på langdistansebuss tilbake til New York hvor han til slutt oppsøker Hobie. Han får bo der og begynner å arbeide i verkstedet, noe han trives med. Dessverre begynner han å selge kopier for å hjelpe Hobie med å få butikken på rett kjøl, men det tar også helt av.
I tillegg er han veldig bekymret for bildet Stillitsen, som han tenkte å levere tilbake, men det blir vanskeligere dess lenger tiden går og avisene etterlyser de berømte bildene. Han kan få høy straff for å ha tatt bildet. Dette vokser ham over hodet, og styrer mye av resten av fortellingen, med blant annet en vill reise til Amsterdam etter at Boris, som har dukket opp igjen etter mange år, hardcore type med ikke akkurat en vanlig jobb.
Både Theo og Boris er harde på dopet, smertestillende, alkohol, narkotika, snorting, røyking- ja, det er mange og lange skildringer av rusens virkninger og bivirkninger, høyt og lavt, spy og angst, eufori og smertefrihet.

Jeg er stort sett enig med VGs anmelder om at de 400 siste sidene taper seg i forhold til første del av romanen. Det er omstendelig, det er rått, ja, som en hvilken som helst thriller, men det er også noen kostelige parter, synes jeg- som da Theo etter et raid med Boris i gangsterland, får så stor paranoid angst at han burer seg inne på hotellrommet sitt i dagesvis, lurer seg til å lese aviser, - på nederlandsk, sikkert lettere å forstå for meg enn han- han får maten på rommet, greier ikke å komme seg hjem til USA fordi han har mista passet, og det tar 10 dager å få et nødpass, midt i jula dette.  Det er en scene hvor resepsjonisten ringer ham og sier det har kommet en mann som vil treffe ham og de greide ikke å stoppe han, og plutselig hamrer mannen på døra og resepsjonisten i hælene på ham. Jeg synes jeg ser det..
Og hvem er det som dukker opp, mon tro?
Ja, si det, alt trenger jeg vel ikke å røpe.

Slutten: Ja, før den turen til Amsterdam, så har Theo forlovet seg med søsteren til Andy, men hvordan det går, sier jeg heller ikke noe om. Han drar hjem til USA etterhvert, etter en lang filosofisk samtale med Boris, dvs Boris snakker og fabulerer, Theo henger ikke helt med. Om det gode og det onde, om at en god gjerning kan bli ond, og vise versa, om meningen og Gud og ja, det er da faktisk litt interessant. Om hvordan hele historien deres handler om dette, kanskje.. på et litt metafysisk, muligens kvasifilosofisk plan.

Og Pippa, da..
Hvorfor skulle det bli så vanskelig? De er begge så skadet, og det er vel det Pippa ville unngå, at de trakk hverandre enda lenger ned i mørket. Og Hobie, når Theo legger alle kortene på bordet. Sterkt. Hobies reaksjoner, men også Hobies historie om hvorfor han så det han så i Theo.

Jo da, historien i seg selv er mangfoldig og sterk, med en del suspekte og merkelige karakterer, men som sagt synes jeg den ble for lang og omstendelig i en del partier, særlig der ting om kunst og antikviteter, og delvis om rusmisbruket, ble utbrodert til den minste detalj og repetert med jevne mellomrom.

Jeg leste boka som en del av Elidas 1001-lesesirkel  for juli, der det skal leses bøker over 500 sider.  Jeg tok det litt på forskudd, fordi jeg tenkte det var en god ide å lese en tykk bok mens jeg holdt på med hjemmeeksamen tidlig i mai, så slapp jeg å gå inn og ut av flere historier i den perioden, og så måtte det ikke være for spennende, som feks en krim. Stillitsen egner seg godt langlesing. Den er lett å komme inn i igjen, selv om man leser bare litt hver kveld frem til man har lengre stunder man kan lese litt i strekk.

Jeg har ikke funnet noen nåværende aktive sosiale bokbloggere som har blogget om boka, men er det noen, så bare legg igjen link i kommentarfeltet. Avisene anmeldte den derimot.

***Oppdatert 24.05:
Moshonista har kommet på banen med en omtale i et samleinnlegg, med linker til andre blogginnlegg- aktive og inaktive bloggere- som Rose-Marie, Solgunn og Clementine. Ta en titt der så får du flere inntrykk!
Egen link til Clementines i kommentarfeltet fra Beathe også, btw.. Enig i at det er et godt innlegg.


Donna Tartt: Stillitsen, 842 s
Tiden forlag 2014
Leseeksemplar

Iskald av Agnes Lovise Matre - norsk Vestlandskrim

$
0
0
Agnes Matre er ute med sin andre krim, og fjerde roman. Iskald er en oppfølger i krimserien fra Hardanger med etterforsker Bengt Alvsaker som hennes lesere ble kjent med i Skinnet bedrar. Skinnet bedrar var en virkelig lovende krimdebut, som ga forventinger til videre oppfølgere. Om Iskald sto helt til forventingene, får du vite hvis du leser videre..


Forlaget om boka:
Klokken 05.00 ljomer lyden fra fløyta på M/F «Utne» mellom fjellene i Hardanger. Norseman Xtreme er i gang, verdens tøffeste og desidert kaldeste triatlonkonkurranse. Den lokale lensmannen Bengt Alvsaker er en av 250 nervøse utøverne som hopper i den mørke, iskalde fjorden. Men da han og de andre svømmerne har kavet seg i land i Eidfjord for å hive seg på syklene, ligger en skikkelse med startnummer 22 livløs igjen i vannet.
Da opptellingen gjøres ved konkurransens slutt, viser det seg at en deltaker med samme startnummer likevel er kommet velberget i mål på Gaustatoppen. Hvem er da den druknede, og hvordan havnet han blant Xtreme-deltakerne? Det blir snart åpenbart at det ikke var en ulykke.
Bengt Alvsaker og hans team står foran sin hittil mest kompliserte sak. Jakten på en drapsmann i det lille lokalsamfunnet skal virvle opp mye grums og avdekke gamle og betente hemmeligheter. De idylliske Hardanger-bygdene blir aldri de samme igjen.

Romanen starter i et godt spor. Det er virkelig iskaldt, vann, mørke, skygger og kropper i mørkt hav, noe som kiler forbi og et druknet menneske som fiskes opp.
Det viser seg snart at det er en mann fra stedet som flyttet derfra som er død, Fredrik Kjepso, kjent som rundbrenner i yngre år, nå som forretningsmann.
Etterforsker Alvsaker og hans team med Susanne Hausa og Lars Staup for nok å henge fingrene i. Det er nøtter å knekke, mange som har noe å skjule og etterhvert mange som kan ha motiv.
Her er mørkemenn, pietistisk religion, gamle hemmeligheter, skadeskutte mennesker, utøvere og ofre og mye bygdesladder.
Bengt er nå samboer med kollegaen Lerke, som jobber som krimtekniker. Forholdet til sønnen Thomas er fortsatt vanskelig, selv om Bengt gjerne vil være en bedre far, så kommer jobben ofte i mellom, også i denne boka.
Rammefortellingen er god, men det tar skikkelig aldri helt av når det gjelder driv, det går litt for tregt til en spenningskrim å være. Noen steder er det mer fart og på slutten går pulsen opp før boka bråstoppet.
Neste gang håper jeg Matre får opp tempoet, for det er ikke noe å si på plottsnekringen og skrivetalentet, men kanskje på noe av regien?
Siden dette er den vanskelige andreboka ( i denne serien og genren, vel og merke), så har jeg stor tro på at det går bare oppover neste gang.

Andre bloggere:
My Criminal Mind, Tine

Linker til andre bøker av Agnes L. Matre som jeg har blogget om:
Skinnet bedrar
Kledd naken
Stryk meg over håret


Foto: Gyldendal


Agnes Lovise Matre: Iskald, 293 s
Gyldendal 2019
Leseeksemplar




Jeg klarer det ikke alene av Kristian Bergquist. Diktlesesirkel mai-19

$
0
0
Tema i mai i diktsirkelen er enten kjærlighet, natur, politikk eller sorg , dikt skrevet av en nålevende dikter. Jeg tenkte først at det skulle være en dikter som profilerte seg på en av følgende, men så fort at det kunne bli vel utfordrende, så det holder at dikteren skriver en samling med hovedvekt på et av temaene. Men ikke gjør det så vanskelig, tenker jeg, ser det ut som noe handler om en av disse temaene, så er det greit.:)

Jeg har valgt Kristian Bergquist sin siste diktsamling, Jeg klarer det ikke alene, ganske så ny, utgitt på Flamme forlag. Det ser ut som det handler mye om natur, siden han åpner med at han har flyttet ut på en hytte i skogen. Titler og overskrifter som: Hytta, Skogbunnen, Trærne, Åt skogen, Over skylaget, Blant mennesker, Heiene og Himmelen, må vel være innafor. Jeg har lest den forrige diktsamlingen til Bergquist, som jeg likte godt. Jeg likte denne også.


Jeg klarer det alene er gitt ut på et annet forlag siden sist. Sist ble boka gitt ut på Oktober. Denne samlingen er også mye tykkere, har flere sider, men berører mye av de samme temaene. Dikter Kristian flyttet ut i skogen i forrige samling, Sitt hos meg også, og skrev om utenforskap, ensomhet, naturen, døden, psyken, depresjonen og kjærligheten. Akkurat som nå.
Denne samlingen har tittelkapitler som viser til naturen, så det var derfor jeg valgte denne boka til denne rundens diktsirkel. Og en stor del av diktene handler om naturen.

ikke-hjortejegeren

om jeg 
er ute i
naturen
dannes
en kulp
av fineste
skogsskjerma
ro inne i meg  (s.18)

Fint, ikke sant? Det er jordnære dikt, men det er ikke villmarksønnen med gevær, fiskestang og kano  og lange vandringer som fremtrer her, ikke en Lars Monsen, men en ung mann som har trukket seg tilbake fordi verden der ute er i tøffeste laget, noe andre dikt sier noe om.

Andre dikt sier noe om det vanskelige i det å leve, han er en som sliter. Dikteren liker også å leke seg med ord, og har en underfundig hverdagsfilosofi som har truffet mange hjemme, særlig på instagram. Her er et dikt i den stilen:

den følelsen

jeg sitter
og snakker med noen
og så
sier alle at jeg bør
snakke med noen (s. 44)

Hm, her har han et ganske viktig poeng, en god tankevekkende observasjon. Ja, for er det ikke ofte slik?

Her er et av flere dikt i et langdikt med tall som overskrifter, hvor han sammenligner by og natur og hvor han leker med ord som han er så flink til:

31

blant mennesker 
i byen
føler jeg meg
uglesett
i ensomhet
til fjells
får jeg
sett ugle
det første
er 
kjipt
det
andre fucking
fantastisk  (s.108)

Uglesett, sett ugle- ved å vende på ordene får de en helt annen betydning. Morsomt.

Bergquist skriver også litt om politikk og om terror, og i et dikt som heter stakkars Hauge sier han at Olav H Hauge ville ha skrevet sinna protestdikt om han hadde levd i dag..

....
Olav H, hadde dikta
at kraftlinja skal opna seg
at luftspennet skal opna seg
at 92,3 kilometer skal opna seg
at 420 kilovolt skal opna seg
det var den draumen (s.156)

Bergquist har flere referanser til andre diktere i tekstene, men jeg lar det være med denne.
Ellers er kjærlighet også et stort tema i diktene hans. Ofte handler det om en kvinne han er sammen med, en han er forelsket i, en han har mistet eller gått fra, ofte dikt til en Du..eller om andres kjærlighetsforhold. La meg beholde det her er et dikt om kjærlighet på flere sider, som henviser til filmen The fisher King med Robin Williams og Amanda Plummer. Det er litt uvanlig med disse lange diktene hos denne dikteren, men i denne samlingen er det flere av dem. En smakebit:

The Fisher King
må være en av de vakreste
kjærlighetshistoriene
forestiller jeg meg
Amanda Plummer
og Robin Williams
som er så uperfekte
så klønete og ukoordinerte
hver for seg sliter med dirt
filmen handler om
trauma and kindness
og mot slutten må jeg grine
etter Parrys første kyss fra Lydia
det her han har vært så redd for
....
(s163- 165)

Bergquist er ganske muntlig i stilen, har et enkelt og direkte språk, men kanskje derfor at det treffer sånn og når ut til så mange?

her er et mer typisk Bergquist-dikt, et kort og snertent:

jeg kunne ha elska deg

jeg er lei
av å lete
nå vil jeg
snart bli funnet  (s. 166)

selv om det er utenfor tema, så ønsker jeg å ta med noen strofer av et langt dikt om depresjon som heter kanskje det går an å si Det er et tema som går igjen hos Bergquist og noe han tydeligvis sliter/har slitt med, som også andre som sliter kan kjenne seg igjen i og finne trøst i. Man er ikke alene.

..
å være levende er å gå
i et minefelt hver dag
måten å være trygg på
er å flytte langt uti gokk  (s 178)
...

og der er vi tilbake til utgangspunktet, han som flyttet ut i naturen for å komme bort fra folk og det vanskelige livet der ute..

Det er mange gullkorn i Bergquist sine dikt og i denne tykke diktsamlingen er det bare å lete og fryde seg. Denne boka kan man lese i mange ganger og man finner nok stadig noe nytt som kan gi mening. Dette er en fin-fin diktsamling som kan leses om og om igjen.

La meg avslutte med et om naturen:

tror du?

i går
gikk jeg
i naturen
i dag
går jeg
i meg selv
begge deler er lurt
tror jeg  (s. 193)


Hvis du vil lese mer om diktsirkelen og hva andre har lest kan du ta en titt her

Legg gjerne igjen link eller kommentar i kommentarfeltet under hvis du har lest, eller hva du skal lese i denne runden. Kommentarer er forøvrig velkomne uansett.



Justine eller dydens ulykker av Marquis de Sade (1001-lesesirkel mai-19)

$
0
0
Kategori: Roman utgitt mellom 1700-1800-tallet.
Jeg hadde ikke noen klare valg i hylla mi, så jeg saumfarte 1001-lista og fant et par bøker jeg kunne tenke meg å lese. Den ene var Justine og den andre var Unge Werthers lidelser av Goethe. Begge romanene er klassikere man har hørt en del om, og som ofte blir referert i en eller annen sammenheng. de Sade er spesiell på den måten at han har fått en egen stilart/begrep oppkalt etter seg, sadismen. Boka Justine tror jeg er litt misforstått. Også jeg trodde at det var en slags erotisk roman med sado-masochistiske elementer, men det vil jeg ikke kalle den. Dette er samfunnskritikk av beskeste slag. Selv om den også inneholder scener med sadistisk seksuell vold.


Romanen ble gitt ut på norsk i 1968, min utgave er heftet fra 1970. Jens Bjørneboe har skrevet et lengre forord. Det var gjennom det jeg først ble klar over hvilken bok dette er og hvilken mann de Sade var. Noe har jeg visst om fra før når det gjelder forfatteren, libertaneren, filosofen, politikeren, aristokraten, den revolusjonære Marki de Sade. Jeg har blant annet sett en film om hans spesielle liv med mange år i fengsel og på psykiatrisk sykehus. Men jeg har aldri gått i dybden på hvem han var og hva han sto for.
Bjørneboe mener det er svært viktig at romanen leses i den tiden og konteksten den ble skrevet i, ved inngangen til / i løpet av den franske revolusjon.
De Sade var en ekstrem frihetskjemper (ifølge wikipedia) , mot moralsk overmakt, begrensninger gjennom religion og lovverk.

Romanen Justine skal være en lettere satirisk roman med sterk samfunnskritikk av det franske samfunnet på denne tiden. Den første versjonen er skrevet i 1787 kalt Dydens ulykker og inngikk i en annen større samling. To år etter ble fengslet i Bastillen stormet og fangene slapp fri.
Den franske revolusjon foregikk på hele 1780-tallet, mente Bjørneboe, selv om den offisielt skjedde  i 1789. Samme år skrev de Sade også en egen versjon av romanen Justine.
Det er også viktig å merke seg at Frankrike på denne tiden besto av stor nød, hunger, fattigdom.  Det er glør i Heksebålene enda, selv om inkvisisjonens åk er på vei til å bli en saga blott. Voltaire, opplysningstid i emning. En ny humanisme er på vei, men fortsatt blir folk fengslet uten skikkelig domstol med dødstraff som halshugging, henging, guiljotin. De rike og samfunnstoppene har enormt med makt, de fattige har ikke så mye de skal ha sagt.
Seksuelt så lever innbyggerne i Frankrike ganske fritt, det er ingen Victorianisme her.
Jeg skal ikke gå mer inn i samfunnsforholdene i Frankrike nå, men henviser til det store google for den som vil vite mer. Å ha noe kunnskap om det er et viktig bakteppe, noe Bjørneboe sitt forord også gir oss.

Om romanens handling:
Søstrene Justine og Juliette kommer fra en adelig familie av god byrd da faren en dag går konkurs og forlater familien hvoretter moren dør av sorg. Døtrene blir overlatt til seg selv. Storesøster Juliette er innstillt på å karre seg frem i livet og bruke de midler hun kan. Lillesøster Justine, 16, er av en mer dydig karakter med sterk tiltro til ærlighet, nestekjærlighet, menneskers godhet og sin Gud. Det skal hun brutalt erfare at ikke fører noe godt med seg for hennes del.
Hun blir utsatt for den ene ulykksalighet etter hverandre.  Hun blir ansatt som tjenestepike ved flere anledninger for å ende opp med anklager, tyverier, overfall, utkastelser, hun er stadig på flukt. Hun nekter å gi fra seg sin dyrebare dyd, selv om forslagene står i kø, og slik kan hun overleve økonomisk, men det nekter hun.
Heller gå den harde vei, fattig, utsultet og utskjemt.
En dag går hun seg vill og ser et tårn i det fjerne. Hun møter en gjeterjente som forteller at det er et fransiskianerkloster.  Hun kommer seg dit og er så lykkelig, men lykken snur brått da de fire munkene viser seg å være pill råtne voldelige sexforbrytere som tar henne til fange. I klosteret deler hun rom med tre andre jenter som også er en del av munkenes seksuelle slaver. Munkene bedriver stygge overgrep mot jentene og når de blir lei av dem blir de fjernet, antagelig drept. Her kan ikke Justine verne sin dyd, den fjerner de med vold. En dag får de beskjed om at to av munkene har fått seg høye fornemme stillinger sivilt, og de blir erstattet av ev to andre, hvor den ene lederen er mer humant innstillt og slipper jentene fri mot at de lover å ikke si noe om hva som har foregått i klosteret.

Justine treffer en skadet mann på veien som hun hjelper og ender opp med å bli med til hans slott hvor hun skal få bo. Hun går rett i fella her også, som så mange ganger før. Hennes uselviskhet blir utnyttet på det groveste, så også her. Mannen viser sitt Dr. Hyde-ansikt og tar henne som slave hvor hun må jobbe hele døgnet med å dra et tungt hjul, og ellers være innesperret.  Ja, det er flere slike vonde historier, og det er skikkelig synd på Justine, men hun holder på sitt og blir like fortvilt hver gang. Hun er godheten selv og forstår ikke hvorfor de onde blir belønnet, men aldri hun.

Det er mye elendighet, sorg og fortvilelse, det er mye grov og stygg vold, maktmisbruk, og en del filosofering om det gode vs det onde. Samtalen mellom Justine og Madame Bertrand på slutten av boka om dette temaet, er ganske interessant. De Sade harselerer med makta og myndigheta og de rike.

De Sade skriver godt, synes jeg, og det er en historie som er lett å følge tross sitt gammelmodige språk. Inne i hodet mitt hører jeg stemmen til Per Frisch som leste lydboka Frankenstein av Mary Shelley, som jeg hørte for noen år siden. Det er noe av det samme gammelmodige språket, og stemningen. Den utstøtte på flukt som møter ondskap overalt i sentral-Europa.
(interessant å merke seg; jeg leste nettopp at de Sade var kjent for å kritisere gotiske romaner, og stemningen i Frankenstein er absolutt gotisk. Justine er som sådan ingen gotisk roman, de Sade bestrebet seg på å avskille seg med den gotiske litteraturen i tiden, men det var litt snedig at jeg fikk denne assosiasjonen med Frisch og Frankenstein inne i hodet mitt likevel)

Dette er en roman jeg er fornøyd med at jeg har lest, siden det er en viktig epoke som er skildret, samt at den stadig blir referert, men også det å kjenne til den produktive forfatteren som er så beryktet og berømt,  det er grunn nok til å ha lest boka.
Ikke mange av hans romaner er oversatt til norsk.

Marquis de Sade levde fra 1740- 1814. Han døde på galehuset (oversetterens ordvalg) etter nye 13 år innesperret uten lov og dom, 74 år gammel.
Mer om de Sade på wikipedia her
Bakerst i boka er det en kort biografi med viktige årstall og hendelser.

Romanen er filmet (1969), link her
Jeg har ikke sett den, så jeg aner ikke hvordan den er, men hvis noen har, legg gjerne igjen en kommentar.
Her er en film om markien fra 1996, men jeg husker ikke helt om det er den jeg har sett.

Vil du lese om flere 1001-bøker fra denne perioden kan du ta en titt inn til Elidas blogg 1001-lesesirkel.


Marquis de Sade: Justine eller dydens ulykker, 159 s (inkl. forord og biografi)
Pax forlag 1970
Kjøpt



Kald angst av Mads Peder Nordbo - besettende krim fra Grønland

$
0
0
Danske Mads Peder Nordbo er ute med sin andre krim på norsk. Kald angst er en frittstående oppfølger av Jenta uten hud, men jeg synes at det kan være en fordel å ha lest den første boka før denne. Vi befinner oss på Grønland, det er værhardt, kaldt og hustrig på mange måter. Vi møter Tupaarnaq og journalist Matthew Cave i hardt vær i dobbelt betydning, også i denne boka. Følg med videre under bildet...


Forlaget skriver dette om boka:
Tupaarnaq har reist tilbake til Nuuk for å hjelpe sin eneste venn, Matthew Cave, med å finne sin halvsøster. Hun og tre venner fra Danmark forsvant i løpet av en helgetur til den avsidesliggende og forlatte by Færingehavn. Funn av blodspor i de forlatte husene vekker mistanker om at en forbrytelse har funnet sted. En mistanke som blir bekreftet da halvsøsteren plutselig ringer hjem til sin mor, med en stemme fylt av angst og redsel. En kamp mot klokken begynner. 
Matthews far, Tom, var som ung soldat på Thulebasen med på et eksperiment som endte fatalt. Tom ble mistenkt for dobbeltdrap, ble tvunget til å flykte og leve i skjul. 
I forbindelse med de fire ungdommenes forsvinning, vekkes den gamle Thule-saken til live, og det går opp for Matthew at han selv er en brikke i et spill som handler om liv og død, penger og makt. Han merker et stadig større press fra både Grønlands politi og det amerikanske militæret, som alle vil ha fatt i faren hans. 
Kald angst er en frittstående oppfølger til Jenta uten hud.
Boka veksler mellom året 1990 og 2014, bokas nåtid. I 1990 jobber Tom Cave på Thulebasen i et eksperiment for det amerikanske forsvaret for å utvikle og teste piller som skal gi kulderesistens, slik at folk kan holde ut den harde kulden på Grønland. Det skjedde dramatiske ting under testingen, pillene virket aggresjonsfremmende, og doseringen var vanskelig. 
2014- Matthew virvles inn i jakten på sin far som han ikke har sett siden han var fire år og bedritne drapsmenn. Han får hjelp av grønlandske Tupaarnaq, den skadeskutte kvinnen med tatoveringer over hele kroppen som kom ut fra fengslet i forrige bok, en hardkokt jente med flere fellestrekk med Lisbet Salander, btw. Matthew er fengslet av henne, kvinnen med flere hemmeligheter, men også med en dypt dypt raseri i seg. Hun har en eneste igjen hun skal hevne.
Kald angst er en like besettende roman som Jenta uten hud. Den er også like bestialsk, med flere totalt skakkjørte individer med og uten makt, folk som har gått under jorda og lever et underjordisk liv, maskemenn og gamle myter lever side om side med militær etterretning og hederlige folk som har som oppgave å holde det grønlandska samfunnet i gang.  Et basseng med lik, kjempemenn uten bremser og bibelske/gammeltestamentlige referanser som levevei, voldtatte kvinner i lenker i isolerte samfunn uten kontakt med omverdenen, slakteri med mennesker, antagelig også servering av menneskemat. Bakom galskapen aner vi et stormaktpolitisk spill som har gått av hengslene. Det er iskaldt og brutalt, men heldigvis har vi gode og varme mennesker som Matthew, Jakob og Rakel, som Arnaq, halvsøsteren, som Tupaarnaq, eh vel, hun er nok begge deler, og Ottesen. Det er gode miljø- og karakterskildringer, men jeg sier som jeg sa når det gjelder forrige bok i serien; jeg håper ikke det er så mye galskap og faanskap på Grønland, som det her..
Egentlig er det alt for hardkokt for meg, men det er alt det andre som veier opp, som jeg synes er interessant. Det er bare å ta på seg distanse-brillene, for denne serien skal jeg fortsette å følge. Forfatteren kommer med sin tredje bok på dansk i august, ifølge instagramkontoen sin. Håper ikke det norske forlaget venter lenge med oversettelsen.

Foto: Forlaget

Mads Peder Nordbo: Kald angst, 351 s
Gyldendal 2019
Leseeksemplar






Oppsummering mai- 19

$
0
0
Mai er over, den sluttet kaldt med vind, regn, snø i høyden. I dag har temperaturen gått over 10 grader, takk det lover bedre tider. I dag er dagen for å få gjort noe på verandaen. Ikke for kaldt, ikke for varmt, oppholdsvær. I mai leste jeg 9 bøker og hadde hjemmeeksamen. Flere deilige fridager og en tur til mine i Lofoten.  Oppsummering under bildet:



Fra sol med fiskesuppe ute på tunet i Lofoten til regn og haggel på hjemmebane. To gode bøker.



Bøker lest:
1. Omriss av Rachel Cusk: Athen/Hellas, kjøpt, 216 s
2. Slutet på sommaren/Sensommer av Anders de la Motte: Lydbok/Storytel, litt eBobBik, Sverige, krim, 11t6min/ 400 s
3. Reflekterende prosesser av Tom Andersen: Sakprosa/fagbok, kjøpt, 216 s
4. Høstdåd av Anders de la Motte: krim, Sverige, Storytel/eBokBib, 15 t,29 min/544 s
5. Stillitsen avDonna Tartt: frahylla, 1001-bok, lesesirkel. leseeks, USA, Nederland, 842s
6. Iskald av Agnes Lovise Matre: Krim, norsk2019, leseeks, 293 s
7. Jeg klarer det ikke alene av Kristian Bergquist: Dikt, norsk2019, lesesirkel, leseeks, 221 s
8. Hva er det med mor av Vigdis Hjorth: frahylla (papirbok), lydbok/Storytel, kjøpt, 3 t 45 min/128 s
9. Justine av Marquis de Sade: 1001-bok, lesesirkel, Frankrike, kjøpt, 159 s
10. Kald angst av Mads Peder Nordbo: Krim, Grønland/Danmark, leseeks, 351 s

Sum: 10 bøker / 3370 sider

4 krim
1 fagbok/1 diktsamling/ 4 andre romaner
2 1001-bøker
2 frahylla
4 kjøpt/4 leseeks/3 blanding lydbok-Storytel/lånt på eBokBiB/kjøpt/1 lånt på eBokBIb

Land besøkt:
Hellas, Sverige (2), USA; Nederland, Frankrike, Grønland


*Bøker jeg ikke har omtalt denne måneden i egne innlegg er; Omriss av Rachel Cusk, en fagbok/pensum og Hva er det med mor av Vigdis Hjorth.
*Jeg likte Omriss, som er den første i en trilogi. Hovedpersonen reiser til Athen for å holde et skrivekurs og treffer en mann på flyet som hun også dater senere. Det er mye refleksjon og mange samtaler. Hovedpersonene treffer flere personer som hun samtaler med og gjennom det får vi mange historier. Kanskje ikke den enkleste boka å lese, man bør være påkoblet, den krever at man følger med, men gjør man det er den ikke tung. Jeg har kjøpt bok 2 i serien og begynner på den i løpet av juni, kanskje.


En tur på Aalan Gård i Lofoten, urtegård, osteri, gårdsbutikk og dyr.

* Vigdis Hjorth har nettopp fylt 60 år. I Klassekampen i dag står et firesiders innlegg om henne som datteren Line har skrevet om henne, med tittelen Hva er det med mor?. Interessant. Hvor mye skrev Vigdis om seg selv i romanen? Eler hvor mye brukte hun sin egen mor? Jeg husker jeg tenkte under lesingen om den alkoholiserte moren og datteren i boka at kanskje bruker Vigdis seg selv om sin egen drikking og morsrolle for å dikte opp denne historien? Jeg ser ikke bort fra det.
Lines historie bekrefter det langt på vei. Dessuten har Vigdis vært så åpen om sin drikking og om hvordan hun skriver, at det ikke er usannsynlig å tenke i de baner.
Lines opplevelse av sin mor er i stor grad positiv, men hun skriver også om bekymringer som liten om hva som kunne skje med moren da hun var ute og festet.
Boka er verdt å få med seg (artikkelen likeså, den finnes også i en artikkelsamling til Vigdis i anledning 60-årsdagen, utgitt på CappDamm nå). På slutten av romanen skildres drømmen om femøringen-femåringen-garasjen, som våkne lesere også har fått med seg er sentral i Arv og miljø. Her ser vi altså gjenbruk av situasjoner, passasjer, tematikk.  Interessant.
* For den som er i tigerstaden den 3.juni, feires forfatteren i et åpent arrangement


Gratulerer så masse til Vigdis Hjorth! (foto: Agnete Brun)

*I mai har jeg deltatt i 1001-sirkelen til Elida med to bøker; Stillitsen og Justine. Stillitsen ga meg kryss for murstein/tykk bok og bok fra hylla i tillegg. Juhu, fornøyd med den. En roman verdt å få med seg, selv om det tok tid å komme gjennom. Justine ga mesmak på litteratur fra den 1700-tallet, så jeg skal gi meg i kast med Don Quijote snart. Er bare litt usikker om jeg skal ta den med på gruppebussturferie til Hellas neste helg. Kan den egne seg til det? Eller passer det best med lettfordøyelig feelgood eller krim?
Jeg har lest mer av de la Motte og to andre krimbøker, og må vel si jeg likte de la Motte best. Det er vel den stilen han skriver i, som jeg liker. Kald krim fra Grønland var også bra, for all del, og Matres nyeste også, selv om den var litt saktegående denne gang.
*Diktsirkelen rusler og går, denne gang med få deltakere, men så lenge det er såpass, fortsetter jeg. Mitt bidrag var den nyeste samlingen av Kristian Bergquist som jeg likte godt. Vurderer en liten utlodning i sommer, men må vente til etter ferien i juni.

Planer for juni:
I juni blir det som sagt en travel ferie på rundreise med buss, i to uker, deretter tilbake til jobb. Tar med noe lett til sengelesing, flylesing og strandlesing (vi får to dager slaraffen) Jeg skal lese Americanah i 1001-sirkelen,  kategori: Familiy, - det blir enten Moren om ABB, Nevøen til Jens Bjørneboe om onkelen, Hanne Vibeke Holst om sin far Knud eller Ivo Figueiro om sin far. Trur eg.
Putter annet nytt og gammelt mellom dette. Hyllebok i Heddas sirkel er planlagt: Det syvende barnet av Erik Valeur, den skal leses i juni/juli.
Nå leser jeg Penelopiaden av Margaret Atwood, siden jeg skal til Hellas. Jeg har også begynt på Beistet av Per Screiner. Har den på eBokBib, og skjermlesing er ikke min favorittsyssel, så den blir ferdig når den blir.
Jeg skal også ta med noe lett på lydbok til Hellasturen.


For det meste nye bøker, for meg, i ventebunken. Pluss noe som er tatt frem fra-hylla til lesing i hyllesirkelen. Her en stabel til, bilde på instagram, med fjorårets uleste bøker.


Nye bøker, med gode anmeldelser, jeg ønsker å lese som jeg ikke enda har skaffet meg:
- Helvete av Erlend Loe og Ekko av en venn av Ingvar Ambjørnsen. Bør det vente?


Tv-serier/film fra bøker:
1. Wisting av Jørn Lier Horst: Hulemannen/Jakthundene sesong 1, episode 4-8 /10 .TV3
2. The Casual Vacancy (Den tomme stolen)  av J.K. Rowling. 2015. HBO Nordic. Miniserie 3 episoder.
3. Before I go to sleep av S.J. Watson.  2014. HBO Nordic. Med Nicole Kidman og Colin Firth
4. Olive Kitteredge av Elizabeth Strout. HBO Nordic, miniserie 4/4. Bra serie, utrolig godt spilt av hovedpersonene. Anbefales!


Oppsummering april her : 10 bøker /3243 sider


Da ønsker jeg dere alle en riktig god juni!


Lillegutt på tur til Ballstad i Lofoten.  Torsken heng til tørk på gjelene .(foto: Anita Ness)

Onkel Jens av Sven Kærup Bjørneboe. Moshonistas biografilesesirkel juni -19.

$
0
0
Kategori: Family.
Jeg har valgt å lese om forfatter Jens Bjørneboe. Nevøen Sven Kærup Bjørneboe, sønn av Jens sin bror Ole Andreas Bjørneboe, har skrevet boka, som han ikke ønsker å kalle en biografi, heller en slags antibiografi, om sin onkel Jens.
Undertittel: Et familieportrett.
Boka er ganske kort, 159 sider og beskriver familien, familieforholdene, barndom, ungdomstid, Jens ekteskap og veien gjennom kunstnerliv som billedmaler til den forfatteren han ble kjent som og hans selvmord.


Om valget av bok og mitt forhold og kjennskap til Jens Bjørneboe:
Jeg hadde flere kandidater i hylla å velge mellom: Moren av Marit Christiansen (ABB), Hanne Vibeke Holst om faren Knud, Ivo de Figueiro om faren sin- En fremmed ved mitt bord, ja, det er de jeg kommer på i farten. Og så Onkel Jens.
Onkel Jens har stått i hylla siden 2003, den er kort,  jeg har vært storfan av Jens Bjørneboe, han har vært en av de aller viktigste forfatterne for meg siden jeg begynte å lese ham i ungdomsårene.  Så ble jeg da mest nysgjerrig over hva slektningen, den yngre Sven ville skrive om sin berømte onkel.
Jeg var også nysgjerrig på Moren, også en kort bok, men den kom i andre rekke denne gangen. Jens og Sven vant.

Jeg leste Fredrik Wandrups biografi om Jens Bjørneboe for mange år siden. Jeg har ikke lest den nyeste av Tore Rem. Etter lesingen av Onkel Jens fikk jeg lyst til å ta fatt på den. Den har sikkert en del nytt stoff og nye vinklinger, dessuten er den mer omfangsrik enn Wandrup sin.
Jeg har lest alle romanene, diktene og en del av teaterstykkene og essayene av Jens Bjørneboe. Da jeg gikk på Numedal folkehøgskole på 70-allet spilte jeg Lucrezia i stykket Amputasjonen av Jens Bjørneboe som vi satte opp. Det var gøy. Jeg hadde også Jens Bjørneboe som valgfag der, det husker jeg nå. Trilogien Bestialitetens historie har jeg lest ca tre ganger. Jeg valgte den også som særpensum på videregående skole. Uforglemmelig inntrykk.

Nok om det.

Om Onkel Jens:
Jens Bjørneboe var yngste sønn av skipsreder Ingvald og Maja Bjørneboe. Jens vokste opp i Kristiansand. Ingvald var fullbefaren skipsreder da han var 26 år, en hederlig, stødig og dyktig forretningsmann. Gentleman med godt rykte. Svigermors drøm. Maja var 22 år da hun traff Ingvald som da var blitt 40 år. Hun ble kalt Sørlandets vakre Maja, og var innom Kristiansund etter et år i Amerika hvor hun studerte ortopedi. Hun var datter av en fedevarehandler (ja, det står så) og kom til Kristiansund med Amerikabåten. Det ble visst kjærlighet med første blikk. Men han skulle snart gå lei av fjasete selskapssyke Maja. Maja nøt livet som konsulens frue og inntok byens selskapsliv og representerte med brask og bram overalt hun kunne komme til. Hun storforbrukte penger, likte klær, smykker, pomp og prakt til Ingvalds frustrasjon. På et tidspunkt ønsket han å skille seg, men da hun oppdaget at han hadde særeie gjorde hun alt for å utsette og unngå skilsmissen. Hun greide å overtale han like før han døde om å frasi seg særeie, og han ga seg.
Overfor barna, søsteren Eva (den litt enfoldige), Ole Andreas og Jens var hun dominerende, ustabil og eiesyk.  Hun hadde full kontroll på dem og lot ikke Ingvald far slippe til. Siden han jobbet så mye lot han henne ta og få kontrollen. Selv hadde hun flere tjenestefolk og barnepiker som hun overlot barna til når hun selv gikk lei. Hun kunne like å leke med barna i korte stunder, men var ustabil og kunne bli oppfarende og avvisende.
Jens slet nok med forholdet til moren hele livet og greide aldri helt å frigjøre seg fra henne, noe som blir problematisert i boka. Blant annet kunne han i voksen alder flere ganger bli med henne på utenlandsreiser selv om det alltid ble strev, kjeftbruk og den slags.
Jens savnet nok også kontakten med sin far, som moren bevisst holdt dem unna. Hun brukte ham som riset bak speilet, som en trussel hvis de ikke oppførte seg.

Både Ole Andreas og Jens gjorde opprør på sitt vis. De tok avstand fra borgerskapets måte å omgås på. De hadde venner i lavere sosiale lag. Jens var også ganske rampete av seg, og ble utvist på skolen for en hendelse hvor han skal ha hatt sex med en mindreårig. (Hun var like under den seksuelle lavalder, og det var en tjeneste han gjorde kjæresten hennes i hans fravær, i et mørkt rom en kveld).
Ole Andreas festet, sloss og drev med boksing og sånne ting i ungdomsårene. Jens brukte å be ham passe seg for fylla. Han synes storebror drakk for mye.
Jens begynte ikke å drikke før han var ganske så voksen og da gikk det til gjengjeld over styr med alkoholmisbruket. Han ødela seg selv med alt for mye drikking.
Før det var han gift i 15 år med tyske Lisen, jøde og antroposof, en svært intellektuell og sterk kvinne på ca 1, 45 cm.  Lisel var avholds og tømte ut all vin som kom i huset. Jens gikk på Kunstakademi og ble kunstmaler før han begynte å skrive bøker. Han hadde separatutstillinger.
De var begge opptatt av Rudolf Steiner, Riilke og åndsvitenskap. Begge leste mye. Lisel leste Ibsens samlede verker på 3 dager. Jens jobbet på Steinerskolen som lærer.
Lisel var kvinnen som kunne parkere Maja og ble en buffer mellom henne og Jens. Lisel lot seg ikke pille på nesa av en dominerende og styrende svigermor.

Jens traff en annen kvinne som han fikk to barn med etterhvert, og ble skilt fra Lisel.  Skilsmissen var visstnok krevende, og Lisel krevde mye og Jens ga etter og ga henne rubbel og bit av hus, hytte og inventar. Igjen satt han som raka fant og startet på scratch.
Han skrev Uten en tråd for å tjene penger.
Jens ønsket å bygge opp sitt barndomsparadis, feriestedet i Randesund. Hans Veierland ble det eldoradoet etterhvert.

Jens ble igjen skilt, ble en berømt og beryktet forfatter, fritenker og samfunnsrefser. Han var anarkist/antropsof, eller anarkosyndikalist som han selv kalte seg, han hadde med seg den spirituelle undrende måten å tenke på, han var opptatt av metafysikk, åndelighet og ble av den grunn ikke likt av venstreradikalerne på 60- og 70-tallet.  Jens Bjørneboe gikk sin egen vei.

Alkoholen gjorde ham syk.
De siste dagene før han døde er skildret av nevøen i boka. Det er trist og vondt å lese. Nevøen var sammen med ham dagen før, dagene før, på fylla i Oslo, på nedverdigende jakt etter servering, Theaterkafeen, Kunstners Hus, Bokklubbens redaksjon, etter penger. Nevøen ville at han skulle dra hjem, til Veierland, men Jens ville til Kunstnernes Hus, igjen og igjen.
Det skildres også en scene her hvor de drar og besøker Jens sin fetter Andre`Bjerke, men hvor Bjerke skynder seg bort fordi han selv går på antabus og ikke vil bli dratt inn i Jens sin drikkeraptus, og forlater Jens slukøret tilbake.  Den tidligere alltid så trofaste fetter...

Etter hans død, skrev avisene mye om selvmordet, mange mente så mye, at han ikke orket mer pga dypdykkingen i Det Ondes problem, det ble spekulert så voldsomt, om offeret han gjorde, om alt det mørke som ble for mye.
Sven Kærup Bjørneboe sparker meningsytrerene langt bak. For hvordan kan de vite noe om hvorfor Jens tok livet av seg?  Hvordan kan de tillate seg å skrive slik de gjorde?
Sannheten sier han, er at Jens Bjørneboe var alvorlig syk. Nitidig alkoholmisbruk i en tiårsperiode hadde ødelagt levra. Han hadde fått beskjed av legen om at han hadde kort tid igjen pga skrumplever.
Han levde på nåde. Hva gjorde det med han?
Men det å dø av skrumplever eller en annen sykdom er vel ikke like heroisk for forfatterspirer som satte Jens på en pidestall.
Om dette og mer til reflekterer og sparker Sven Kærup Bjørneboe boka om sin onkel.

Forfatteren mener også mye om biografiskriving som han stort sett ikke har så mye sans for. Det blir aldri riktig, fordi en biograf ofte legge føringer og forsøker å finne forklaringer på en kunsters livsløp, som det ikke trenger å være noe hold i.  De som prøver å leve seg inn i en kunstners sinn er de værste sier han. Kun det objektive kan man skrive om, mener han.  Han skriver også at Maja elsket å fore biografer og artikkelskrivere om Jens, sin berømte sønn, og at det hun sa og skjønnmalte eller motsatt ikke alltid hadde rot i virkeligheten. For mange var Maja en primærkilde. Man skal ikke tro alt man leser i en biografi, mener forfatteren, særlig ikke når det kommer fra kilder som Maja. (fritt og kort oppsummert)


Jens Bjørneboe levde fra 1930- 1976.

Mer om Jens Bjørneboe på wiki her

Moshonistas biografilesesirkel her


Sven Kærup Bjørneboe: Onkel Jens, 159 s
Aschehoug 2001

Kjøpt på salg i 2003 for kr. 113,- 



Kniv av Jo Nesbø

$
0
0
Jeg har adri før lest en hel Harry Hole-bok. Jeg har begynt et par ganger, men lagt den fra meg. Da jeg fikk Kniv i posten, tenkte jeg at jeg skulle prøve igjen. Og da måtte jeg enten lese den før alle andre leste den, eller en god stund etter at hypen har lagt seg. Jeg hadde fått med meg et par anmeldelser før jeg startet lesingen, de kom jo samme dag som boka ble lansert,- og fikk med meg at den var litt rolig i partier, men at den skrudde seg opp til kjent Nesbø-nivå, og at voldsorgiene var dempet.
Jeg har lest Kniv på ferie, stykkevis og delt, noe som gikk ganske fint, siden den ikke var så heseblesende pageturneraktig. Den var lett å hekte seg på, på tross av mange sceneskift, personer, tilbakeblikk etc.. Men det var nå noe med disse karakterene, stemningen, Harry Holes tragiske situasjon, Bjørn Holm, de andre; Kaja, Kathrine, Alexandra, Rakel. Advokaten Johan, den gale overgriperen Svein Finne som har sluppet ut etter mange år i fengsel, med mer....



Jeg er altså på ferie. I Hellas, Peleponnes på kryss og tvers, mye som skjer. Gruppetur fra sted til sted.  Først Athen med Akropolis- som jeg droppet fordi jeg har vært der før- Plaka, metroen til dit vi bodde og hvor vi ble bestjålet og forsøkt bestjålet. Noen var i sekken min, men der har jeg intet av verdi, annet enn for meg selv, så det fikk jeg beholde. Solfrid fikk frastjålet mobilen sin, noe som var ganske kjipt så tidlig på reisen, men hun har tilpasset seg fint.
Deretter- Delphi, antikkbyen, der oraklet holdt til, så Peloponnes, med Olympia, Messini, Stimifani, Epodevrous, med mer.. Ruiner, badebyer, templer til Athene, Apollon, Zevs, Artemis, Demeter, gresk mytologi, krigene, Troj, etc etc.
Varmt så det holder, det har vært over 30 grader hver dag. Mye sol, mye mat, mye hvitvin, mye ouzo, mye sosialt samvær. Lite lesing som det blir på slike turer.
Men jeg har lest meg gjennom Kniv.

Og jeg likte den.

I dag tok jeg en timeout etter en strandtur, fant en bar nær hotellet med god wifi- limonade og kaffe. Prøver å skrive litt. Det trenger jo ikke bli en lang omtale, men litt av hvert, en slags stemningsrapport kanskje, det blir som det blir, med assosiative innfall. Det handler om ferie, Hellas og krimromanen Kniv, og om Nesbø.

I Athen, på den metroen, sto en mann og leste en Jo Nesbo-bok. På gresk. Vi måtte jo snakke med ham, så norske som vi er, forstyrre han i Nesbo-lesingen, vi som kom fra Nesbø-land. Han sa han hadde alle bøkene til og med Politi. Og jeg måtte dra opp den nye; Kniv, fra sekken og vise ham . Oh! Hadde lyst til å ta selfie, men det rakk vi ikke før vi måtte hoppe av og skifte bane.
Han med gresk Nesbo-bok og jeg med den nye norske.  Jeg vet ikke hvilken utgave han leste, for dere vet, gresk er ikke lett å forstå for den som ikke kan det.

KNIV:
Jeg likte boka. Jeg synes han skriver så godt. Og Harry Hole er en snedig skrue, nesten parodisk, det er så, men så er det noe annet der, de menneskelige følelsene, relasjonene, smerten, tap og kjærlighet, fornedrelse, alt det rare og uforståelige folk gjør. PTSD, Afghanistan, galskap, voldtekter, sjalusi, - alt det som de vanskelige tingene kan gjøre med et menneske.

Jeg syns noe mot slutten var bunn trist , bunn tragisk, men jeg kan virkelig ikke røpe hva uten å røpe for mye. Måtte det virkelig ende sånn....

Andre bloggere:
Tine, Bjørnebok


Jo Nesbo: Kniv, 520 s
Aschehoug 2019
Leseeks




Med godt selskap  i Finikounda.


Antikkens HELLAS. Athen- Delfi. Rundreise juni -19. Del 1

$
0
0
Antikkens Hellas, Akropolis, Delfi og alle fortidsbyene på Peloponnes. De gamle grekerne etterlot seg en enorm kulturarv med mange ruiner og gammel visdom. Jeg har nettopp kommet hjem fra en 10-dagers rundreise med en gruppe nordboere, fordelt i to minibusser. Vi var 17 stykker som deltok. De fleste av oss startet reisen fra Gardermoen med Norwegian til Athen, noen hektet seg på i Athen. I Athen bodde vi i to døgn på et leilighetshotell i utkanten av byen. Dagen etter ankomst besøkte gruppen Akropolis og deretter gjorde vi forskjellige ting i byen. Etter Athen besøkte vi Delfi og deretter vakre Peloponnes.  Her kommer noen glimt fra reisen.


En pust i bakken under mektige Akropolis med Parthenon midt i mot. 

Jeg selv ble ikke med opp på Akropolis denne gangen. Jeg har vært der før, og valgte derfor å stå over i varmen og heller ta det med ro på morgenkvisten. Jeg møtte gruppa på denne restauranten etter å ha tatt  tog og metro til sentrum og en del gange gjennom gamlebyen.


Resten av dagen spiste vi i Plaka og surret rundt og kikket litt i noen små butikker, men det orket vi ikke lenge. Det var veldig varmt. Vi hadde stort sett over 30 grader hver dag, og mye sol. Derfor var det kjærkomment med en forfriskning eller to.


 


Over til venstre: Utsikt fra balkongen i leiligheten i Lak Nirvana Houses. Det var ganske bra der, men mye trafikk i nærområdet og et stykke å gå til t-banen. I et par kvartaler unna fant vi en lokal taverna som vi spiste middag på. Og de gedigne porsjonene da.. Jeg elsker gresk mat, men greier virkelig ikke å spise opp disse porsjonene. Det kan være lurt å dele hvis man er småspist.



















Da vi dro hjem fra byen ble vi utsatt for tyveri på banen. Toget var fyllt til trengsel da folk skulle av og på, og noen presset og det klassiske skjedde.  Noen hadde vært i sekken min, men der var det intet å stjele. Jeg har aldri verdisaker der, fordi jeg vet at det er en viss risiko for å bli bestjålet.  Min tur-venninne S som jeg delte rom med, ble frastjålet mobiltelefonen sin fra bukselomma, noe som er fryktelig kjedelig på starten av en ferie, da den også brukes til fotografering. Så vær observant reisende på slike steder, tyvene er profesjonelle, jobber i team og man merker det ikke før det har skjedd. (bildet til høyre: kart over metro-systemet. Ganske enkelt i grunn, helt til man går litt vill i de greske bokstavene. Joda, det står på engelsk også, men noen ganger går det litt i surr)

Nå over til noe mer koselig:

Delfi

Alle har vel hørt om oraklet i Delfi. I antikken rådførte mektige menn seg med oraklet før de tok viktige beslutninger i krig, politikk, samfunnsliv. Oraklet ble konsultert av vanlige folk også, men dess mer viktig posisjon man hadde, dess lenger frem i køen kom man for å få konsultasjon. Oraklet holdt til i tempelet til Apollon i gamle Delfi by, men akkurat hvor vites ikke med sikkerhet. Det tenkte vi at vi skulle prøve å finne ut av.


Det var en ganske lang kjøretur fra Athen til Delfi, ca 2,5-3  timer. Vi sto opp grytidlig og det ble litt soving underveis. Vi kjørte opp i fjellet hvor det var skisenter og vindmøller. Delfi ligger også ganske høyt inne i landet. Vi stoppet i en liten by ved havet som heter Itea, for å spise lunsj før vi dro opp til Delfi by hvor vi skulle overnatte et døgn. Her spiste vi nydelig mat.

Chicken souvlaki. Nam. To dager på rad ble det dette. 



Den koselige restauranten vår i Itea.



S ved stranda i Itea.



Et lite stopp i lia opp mot Delfi by. Utsikt til Itea og enorme olivenplantasjer.



Vakre blomster pryder veiene. Vi kjørte forbi masse gul gyvel, men her var det innslag av rosa.



Bussen vår med John reiseleder og sjåfør. Bussene var gode og moderne 9-setere med skikkelig klimaanlegg, leid på flyplassen. Riktignok litt trange for store nordmenn, men dog..



Delfi by har trange små gater, men trivelige små hus i etasjer, med utsikt over dal og fjell.


Vårt lille hotell Athina. Halve gruppen fikk plass her og den andre halve på et annet hotell. Her er det smått, familiedrevet og lokalt. Den morgenen vi skulle dra disket gamlefar opp med kokte egg, syltetøy, croissanter og kaffe, men tallerken og bestikk fikk vi ikke. Det var nok for tidlig om morran for ham, siden vi ba om tidligere frokost enn normalt fordi vi skulle rekke antikke Delfi før alle turistbussene kom.


Kveld i Delfi by. Med den utsikten på balkongen måtte vi jo bare ta oss et lite glass hvitvin før vi dro ut og spiste middag me de andre.



Utsikt over dalen mot Itea fra restauranten vi spiste senere på kvelden.

Antikke Delfi:

Opp i otta, kl. 7.55 var vi ved inngangen til antikke Delfi som åpnet kl. 08.00. Vi var først, men det tok ikke lang tid før det var kø bak oss.
Vi valgte å starte opplevelsen ved å gå til det gamle Athene-templet på den andre siden av veien, en litt bortgjemt perle.


Athenes tempel


Plansjer med nyttig informasjon finnes det mange av.




De arkeologiske dyrebare skattene voktes alvorlig av både mennesker og dyr.  Katter er det mye av i Hellas.



Vakkert og godt bevarte søyler i Athenes tempel, Tholon. Her inne på dette området var det fredelig og godt, helt til et busslast med andre turister ankom.


Oppe i selve antikkens Delfi, som var en ganske stor og viktig by etter datidens målestokk.  Den er bygd i høyden og det var tungt nok å gå oppover til stadion på toppen i varmen.









Verdens navle som Apollon bevoktet?






Sibylles stein, her skal det ha foregått seremonier av en eldgammel kult som dyrket Moder Jord, Mother Earth, Gaia, før antikkens tid.








Foran Apollons tempel. Her skal de som søkte orakelets råd ha stått i kø ved Chios alter.



Det er veldig vakkert her i fjellandet i det indre Hellas.





Stadion på toppen av byen. Man kan sense jubelrop når noen gikk seirende inn til mål eller vant en eller annen kamp i de pytiske leker- De pytiske leker var forløperen for de olympiske leker. (kilde: wikipedia)





S ved stadion.


Teateret, amfiet.



En gammel amatørskuespiller på "gamle trakter": Heil deg Thalia!



Det er nok ganske lurt å skjerme seg for den sterke sola og varmen med en parasoll.



De flotte søylene i Apollons tempel.



Kontemplasjon og meditasjon i Apollons tempel. Får hun kontakt med oraklet? Ved inngangen står det skrevet; Kjenn deg selv, ifølge en bok jeg nettopp har gjenlest. (Victoria Hislops Postkort fra Hellas) Platons udødelige visdomsord.

Arkeologisk museum i Delfi:


Jeg kan fort gå lei av å gå i museer. Mye av det samme går igjen, synes jeg. Men i de greske museene , som dette her, er det mye interessant å se. Over ; en sphinx.



De to brødrene Kleobis og Biton som led en tragisk død etter å ha dratt vogna med sin mor i, i mangel på trekkdyr som de ikke hadde råd til. (kilde: Victoria Hislop og wikipedia)

En slik dag gir mange inntrykk. Delfi er et spesielt og spennende sted, vel verdt de mange milene i bil. Om vi ikke fikk kontakt med oraklet, som forøvrig ble nedlagt av keiser Theodorsius etterhvert som kristendommen fikk fotfeste mot slutten av 300-tallet, så fikk vi antageligvis kontakt med en eldgammel gnist i vår sjel.

Mer om  Delfi her (wiki) Her står det mer om oraklet, om bygningene, Apollos rolle, sibyllene, om de Pytiske leker (forløperen til de olympiske leker) med mer..

Etter Delfi gikk turen nok en gang til Itea for å spise lunsj før vi dro avgårde på den lange kjøreturen over til Peloponnes til sydkysten og den sjarmerende lille Finikounda. Vi besøkte også den antikke byen Messini, Olympia og Epidavros, som jeg skal skrive om i neste innlegg.

Følg med...

Antikkens HELLAS. Finikounda - Messini - Olympia - Stimfani. Rundreise juni-19. Del 2

$
0
0
Etter Delfi kjørte vi over sundet og den fantastiske hengebroen til Peloponnes hvor vi tilbrakte resten av dagene. Peloponnes kalles ifølge vår reiseleder "essensen av Hellas" . Her det vakker natur, fjell og kyst, små deilige vakre badebyer, samt Hellas 3.største by; Patra, og en haug med viktige fortidsminner som antikke Olympia, Messini, Sparta, Mykene, Epodauros, Stimfani med mer.. På en 10-dagers tur rekker man ikke alt, selv om man har sjåfør og en erfaren guide. Varmen gjorde også at vi valgte bort Mykene til fordel for en roligere dag i badebyen Epodauros før hjemreise. Men den byen skal jeg komme tilbake til i innlegg 3. I dag skal det handle om Finikounda, Messini, Stimfani og Olympia. Små snapshots fra en innholdsrik reise.


Nydelige lille Finikounda ved sydkysten av Peloponnes. Her bodde vi i to døgn.

Vi ankom på ettermiddagen og rakk en deilig middag før sengetid. Dagen etter var fri til avslapning. Så mye annet var det ikke å gjøre i den lille byen. Stille, noen butikker, restauranter, kafeer og barer og et par små hotell, en lang vakker strand med fin sand. Solsengene var gratis hvis man handlet noe i strandbaren/restauranten overfor.  Ja, det var bare lekkert..


Et gammelt tre ved stranden, like utenfor vårt hotell.





Det ble ikke så mye tid til lesing, men noen stunder fikk jeg for meg selv. Før jeg la meg på stranda fant jeg en kafè- Gusto coffeeshop-  med god kaffe samt limonade med stevia og ingefær (veldig god) hvor jeg leste litt i KNIV, den siste av Jo Nesbø. I en av de få butikkene var det også bokhandel, selvfølgelig med en Nesbo-bok i vinduet.



Ouzoen fikk vi kvelden før der vi spiste middag. Den var sterk. Vanligvis liker jeg ouzo, i små porsjoner riktignok, men ikke for mye.



Det ble snart tid for lunsj etter lesing og kaffe og da traff jeg disse to. Gresk salat blir aldri feil i varmen, og deretter ble det en liten stund på solsenga.





Erre no herlig da? Kelneren kommer gjerne for å ta imot bestilling på drikke og mat, så det er bare lekkert.

Mer om Finikounda her


Messini/ ancient Messene



Dagen etter dro vi til Messini, en ganske bortgjemt hemmelighet av en antikk by, et stykke fra kysten og opp i fjellene.


Det er ikke alt jeg husker om hva som ble fortalt, eller hva jeg leste på plansjene, det blir mange inntrykk å holde styr på.



Også her var det et flott amfi, og delene i byen var preget av høydeforskjeller.



Det var et stort område der som har vært et slags fontehus/badehus, hvor det ble gjort behandlinger og renselser. Vannet hadde helbredende kraft i de gamle grekernes tro, og det har det vel fortsatt, selv om det ikke er brukt på samme måten som før. Arsinoe var mor til medisinguden Asklepios, og dette badehuset var tilegnet henne. Et stort tempel lenger ned er tilegnet Asklepios.







Det er et vakkert fredelig område med blomster og trær, langt ute på landsbygda. Langt i fra så mange turister her som vi opplevde de andre stedene.



Arbeiderne var i sving, men så veldig fort gikk det ikke, varmen tatt i betraktning.




Til høyre et Artemis-tempel. De så vi en del av, i alle fall jeg som er ekstra oppmerksom på Artemis.





Asklepios tempel.


 Et godt stykke nedover bakken lå et område med mausoleum, gymnasium og stadion. Alle disse antikke byene har stadion, amfi og diverse tempel. Helligdom , teater/drama og sportslige aktiviteter og leker var veldig viktig.





Et mausoleum. Snedig konstruksjon.



Stadion.



Her bedrev de vrestling. Her var det også en slags skole; gymnasium.



Rester etter et mosaikkbilde. Ser litt østlig ut.

Mer om Messini/ancient Messene her (wiki). Lonely Planet har også interessant info her
En lokal myte sier at Zevs ble født her, ikke på Kreta.

Vi spiste lunsj på en taverna like overfor siten, og den kan absolutt anbefales. God mat med flott utsikt over ancient Messene.



Nede ved sjøen igjen, nå er vi i Arkoudi
Igjen er det tid for en lesestund, og vi har beveget oss fra Messini til Hotell Brati i Arkoudi, hvor vi skal sove i to netter, og ha en del fritid ved stranda.



Her var det også deilig. Strandbaren spilte kul musikk, men noe høyt til tider.



Før middagen måtte S og jeg bare ha en deilig myntedrikk. Denne var veldig god og frisk.



Om kvelden spiste vi middag oppe i krysset i den lille byen (by og by, vet ikke om man kan kalle det det det, akkurat) og det var også veldig bra. Kelneren var kjempehyggelig. Og det var her vi fikk den veldig sterke ouzoen.



Den ene kvelden ble det souvlaki, til lunsj ble det greske kjøttboller. Skulle tro man ikke gjorde annet enn å spise.





Bading igjen.




Det er veldig langgrunt her, men det går helt fint.






Den siste kvelden fant vi en nydelig fiskerestaurant litt i enden av "byen" hvor vi fikk med oss en vakker solnedgang.



Og da ble det fisk, gitt. Dagens ferske Dorado med en nydelig ris pilaf til.

Olympia




Olympia fikk jeg ikke så mye ut av. Det var stort, mye folk, ruiner, litt tyngre atmosfære enn de andre stedene, varmt. Vi gikk først til stadion, der har det vært gladiatorkamper. Olympia skal ha vært dedikert til guden Zevs.



Her tennes ilden for de olympiske leker, noe som startet i Berlin-OL på 30-tallet.  Tror det var her de første olympiske lekene overhodet ble holdt, i historisk tid.







Heldigvis fantes det litt lunere deler med vakre skyggefulle trær .





Jeg gikk også en tur i den lille botaniske hagen før inngangspartiet. Der var det godt å gå, en rolig og avslappende atmosfære, gode dufter, stille. Over masse Artemisia Absinthium.  Planten som fikk navn etter gudinnen Artemis, de vokste i hennes fotspor.





 Et mandeltre.



Det arkeologiske museet i Olympia er verdt et besøk. T.v. er det en avbilding av guden Zevs.

Under t.v.: Seiersgudinnen Nike.





Interessante relieffer av kamper mot kentaurer. 



Masse små bronsjefigurer som er funnet i Olympia.
Mer om Olympia her

Stimfani/Stymfali


Etter Olympia kjørte vi gjennom Arkadia, over fjell, forbi masse skog og bikuber hvor de lager skiogshonning. Over er det et bilde tatt fra bilen gjennom vinduet. Så masse fjell, så vakkert et landskap.


Stimfani er et helt spesielt sted med ruiner fra en liten gammel festning og tempel. Det ligger over et våtmarksområde som nå er fredet, og det er langt unna allfarvei.







I den bitte lille landsbyen var det et slitt hotell og et par litt slitne tavernaer, dvs det var ikke påkostet noen oppgradering der de siste tyve årene akkurat, men så har da heller ikke den greske økonomien vært så grei.  Her spiste vi lunsj og de fleste spiste grillet svin og lam. Jeg spiste bare chips som var så dær. Hunder og katter valset fritt omkring som flere andre steder der vi var..

Mer om Stimfani/Stymfalia her Stikkord tilknytning til Hera, Herkules, Heracles. og stedet ligger i det nord- vestre Arkadia. 

I neste innlegg skal dere få bli med til Epodauros, en nydelig liten kystby og den antikke byen et par unna som har et utrolig flott amfiteater og tempel tilegnet Asklepion.

1. Innlegg fra Athen - Delfi her


Alle fotos er tatt av meg Anita Ness. Copyright.

Antikkens HELLAS. Antikkens og den nye Epidauros.. Asklepios- guden for legekunst. Rundreise juni -19. Del 3

$
0
0
Igjen kjører vi milevis tvers gjennom Peloponnes. Fra Stimfani går veien videre til den idylliske lille kystbyen Epidauros. Her skal vi være i fire netter. Vi blir innlosjert på to hoteller; Posidon og Cristina. S og jeg bodde på Hotel Posidon like ved brygga. Igjen fikk vi flott havutsikt, som i Delfi. Vi samlet oss til frokost hver morgen ved hotelles restaurant og spiste også middag på koselig langbord ved brygga hver kveld. Den første dagen dro hadde vi fridag, badet og gikk en tur til The Sunken City , dagen etter det til antikke Epidauros, et fantastisk sted.


Ved Asklepios tempel i Epidauros. (foto: Solfrid F)

Under deler jeg opp bildene i Nye Epidauros by, badestrender og omgivelser først, deretter kommer en del om den antikke byen Epidauros.
(Trykk på bildene for å få de større og klarere)

  
På veien til the Sunken City, et par kilometer fra hotellet vårt, var vi innom en liten kirke på en bakketopp. Den var ubetjent, åpen og basert på tillit. Her kunne man legge igjen mynter hvis man ville. Altervin og lys sto klar til en eller annen nattverd. Det jeg synes er interessant i slike kirker er å studere fresker og malerier. De forteller mye. t.h. er et lite "kapell", antagelig en rest fra enda eldre dager. Her var det flott utsikt over bukta under.



Nede i veien så jeg faktisk en slange. Vi ble advart om at det flere steder er slanger, så vi ikke gikk barføtt i gresset feks. Slangen lå på grusveien der jeg gikk, og jeg kvapp til da den skyndte seg inn i gresset i grøfta. Jeg rakk absolutt ikke å ta noe bilde av den. Det forundret meg hvor stor den var. Tre-fire ganger så stor som en hoggorm minst, og tykk og grå. Jeg har forsøkt å søke den opp, men det er vanskelig å finne en som ligner helt.



Mye fint å se langs veikantene, frodige hager og trær som bugnet av appelsiner.





Vi  gikk forbi en stor strand med campingplass og taverna, før vi kom til the Sunken City, som var vårt mål. Her var det også en lang strand og en taverna/strandbar, samt en butikk med Eco-produkter; olivenoljer, såper, honning etc fra Athina Eco-farm. Det var også en butikk inne i byen og der kjøpte jeg med meg en del hjem.



Jeg var ikke så tøff som de andre som svømte ut til ruinene av den sunkne byen, så dere får nøye dere med bilder fra land, og en link fra tripadvisor her, som viser bilder  . De som svømte ut sa de kunne stå på veggene av byen. Det var for mye steiner og kråkeboller i bunnen til at jeg turte å dra ut. Jeg er ikke noe tøff på sånt. Men det var deilig å ligge her en stund. Tavernaen sto til stryk i service, da vi skulle lunsje ventet vi så lenge at jeg ga opp og dro tilbake til byen istedet.


Jeg trenger en del alenetid, særlig når jeg er så tett på så mange mennesker over tid er det viktig å lade batteriene. Og det ansvaret er det bare jeg som kan ta. Selv om jeg synes det er trivelig å være sosial, så vet jeg at jeg kan bli veldig sliten hvis det blir for mye av det. Vann, natur, gåturer, stillhet med egne tanker, et lite kafebesøk (der det ikke er for mye folk og høy musikk)  med en bok er veldig gode oppladingsmetoder for meg.

 
I byen var det også mulig å få ekte italiensk Illy-kaffe. Den greske kaffen er ikke så mye å skryte av, den er på nivå med den spanske, så hvis jeg får tak i skikkelig kaffe er jeg i himmelrik for en stund. T.h. De greske kvitteringene er ikke så lette å forstå, bortsett fra tallene.




Bok nummer to påstartet på reisen, en feelgood-serie av Lucinda Riley som mange liker. Om jeg likte den likte den godt, er diskutabelt. Jeg synes den var treg og lite interessant de første 250 sidene, men jeg leste den ut da jeg kom hjem. At det er greit med "noe lett" når man er på ferie, kan sikkert stemme, men det må fenge også. Det gjorde ikke denne, selv om det var morsomt med noe gresk connection. Kanskje var det derfor jeg fortsatte, tross alt. De Syv Søstre er inspirert av stjernetegnet i Pleiadene, og navnet på hver søster/bok i serien har fått navnet sitt fra de syv stjernene, om enn annagrammer av de opprinnelige navnene. Adoptivfaren Pa Salt og noen andre viktige personer i serien er oppkalt etter Atlas og andre i den greske mytologien. Les mer her på forfatterens hjemmeside.



Når man reiser slik i gruppe og spiser ved langbord føler jeg at vi lever på gresk vis. Store familier som samles til middag, lang tid, masse prat og diskusjoner, trivelig sosialt samvær. Det tok heller ikke lange tiden før gruppa var god sammensveiset.





Tomater og grønnsakene her er kortreiste og nydelige på smak. Epidauros er ikke store byen, man går fort gjennom de to gatene med butikker og tavernaer som finnes. T.h. plakat over en av mange forestillinger som skal finne sted i det antikke amfiet i antikke Epidauros i løpet av sommeren. Jeg skulle gjerne vært der...


Under noen stemningsbilder fra kaia og omgivelsene. Masse seilere her.








Fra en strand i kort gangavstand fra brygga. Her var det stille og rolig, fint å bade, ingen solsenger, ergo mindre folk.





Bilde tatt fra balkongen vår.



Tatt fra balkongen.



Kveldstemning fra brygga.


Vi fikk følge en fantastisk måneoppstigning en av kveldene. Det var fullmåne mens vi var der, med jordbærmåne. Magisk.


Antikkens Epidauros



Antikkens Epidauros var antikkens luksuskursted. Hit valfartet pilgrimer og syke for å bli helbredet. Man kunne få terapi og medisinsk behandling. Stedet ble ansett som kultsted for legekunstens gud Asklepion, Ifølge guideboka mi (Turen går til Athen og fastlandet- Aschehoug) skal Asklepios hentet en av sine pasienter fra underverdenen og dermed bli guddommeliggjort av Zeus.  Over: Det gamle inngangspartiet, i dag er fredelig plett av byen.




Ville blomster og tistler.
















S ved Abaton, liggehallen der de syke kom for å bli helbredet og pleiet.





Interessante plansjer på en av Abatons vegger, man går ned en trapp og under et tak på bugningen i skyggen finner man disse over en lang benk. Når pasienten sov skulle legeguden vise seg i drømmene  og den syke ville enten bli helbredet eller få en kur.  Plansjene viser to eksempler på slike helbredelser.







Antikkens Epidauros består av et meget stort område, og det er fint å gå her.





























Inne i det arkeologiske museet, som ikke er så stort, ser vi en skulptur av Asklepios , guden for legekunst med slangen og staven som har blitt symbol for dagens legekunst. Asklepios er sønn av Apollon.

Jeg tenkte på at slangen jeg så på veien forleden kanskje også var et symbol på denne reisen og en forbindelse til helbredelse og legekunst?



Her inne så vi også deler av et Artemis-tempel, noe jeg synes var fascinerende. Artemis er en av de gudinnene som har hatt tempel på de fleste antikke byene vi har besøkt på denne reisen.




T.h: små skulpturer fra Artemis sitt tempel.



Epidauros sitt amfiteater er viden kjent for sin særdeles gode akustikk. Sitter man bakerst hører man også veldig godt, og det hele på naturlig vis uten bruk av moderne elektronikk. Her arrangeres det stadig store konserter og teaterstykker.






Jeg prøvde å teste lyden, men ble tatt av sjenansen og innbilte? rare blikk fra mannen bak meg.





Eivind, 83 år, en del av reisefølget, som jeg har truffet på flere turer med John reiseleder, ble også mektig imponert av dette anlegget. 

Epidauros er det stedet jeg gjerne kunne ha brukt mer tid enn det vi fikk. Blant annet hadde jeg likt å bruke mer tid i Abaton og i amfiet, men også til å gå mer rundt. Så kanskje kommer jeg tilbake igjen. En gang, og gjerne på konsert eller en forestilling.


Asklepios hadde flere barn, blant annet Hygiea, helsegudinnen og Telespholos, som ble assosiert med magisk helbredelse og søvn. De tre, samt slangen er ofte avbildet sammen. Hygiea er ofte brukt som symbol på norske apotek.

Andre innlegg fra denne reisen:
2. Finikounda- Messene- Olympia- Stymfalia  (Asklepis hadde også forbindelse til Messene- der det er viet et tempel til ham. Et viktig kultsted.)

Alle fotos er tatt av meg, Anita Ness. Copyright.

Oppsummering juni - 19

$
0
0
Juni gikk fort som vanlig. Sommer, godt vær i starten av måneden, elendig typisk dårlig trøndersommer ved utgangen. Jeg har vært på rockefestival med ca 12 grader og regn. I dag skal jeg bare være inne, mens regnet fortsetter utenfor. Kontrasten er stor til 12 dagers utrolig rundreise og ferie i Hellas tidligere i måneden, med over 30 grader. Turen var flott og det har blitt tre reiseinnlegg om turen. Når det gjelder lesing har det blitt mindre enn de siste månedene. Det har mye med at jeg var på en aktiv ferie å gjøre, samt at jeg hadde familiebesøk den helga jeg kom hjem, og mye sosialt samvær fører til mindre lesing. Og det er jo helt greit. Det blir nok av roligere perioder.





Bøker lest:
1. Penelopiaden av Margaret Atwood: Hellas, kjøpt, 201 s
2. Beistet av Per Schreiner: norsk2019, lånt på eBokBIb, 82 s
3. Blacklands av Belinda Bauer: Krim, England, frahylla,kjøpt/Lydbok Storytel, 7t8m,292 s
4. Onkel Jens av Sven Kærup Bjørneboe: Biografisk, lesesirkel, kjøpt, frahylla, 159 s
5. Kniv av Jo Nesbø: norsk2019, krim, leseeks, 520 s
6. De syv søstre av Lucinda Riley: Brasil, Sveits, Frankrike, kjøpt, frahylla, 540 s
7. Vindbaroner av Hogne Hongset: Thriller/krim, leseeks, Canada, 415 s
8. Den synske av Belinda Bauer: lydbok/Storytel, noe eBokBib, England, krim, 8t38m/304 s

SUM: 8 bøker / 2513 sider

4 krim/thrillere
3 andre romaner
1 sakprosa/biografisk
5 kjøpt/abb/1 lånt på bib/1 leseeks
3 frahylla

*Lesesirkel: 1- biografilesesirkel

BEST: KNIV AV JO NESBØ!

Land besøkt: Hellas, England (2), Brasil, Sveits, Frankrike,Canada

Denne måneden har jeg kun blogget om 2 bøker (1 omtale til, av Vindbaroner, kommer helt snart). Noen bøker som dere kan lese mer om andre steder (flere kan også søkes opp, men disse noterte jeg tidlig i juni):

Penelopiaden:
Leste denne fordi jeg skulle til Hellas på ferie. Fin bok som er Atwoods egen vri på historien om Penelope, den trofaste som ventet på sin mann Odyssevs som var ute i krigen mot Troja og ikke kom hjem før det hadde gått 20 år. Imens hadde Penelope en drøss med beilere, som hun nektet å ta imot. De tok for seg blant kammerpikene istedet.
Da Odyssevs kom hjem tok han lovet av tolv kammerpiker og beilerne.
Andre bloggere: Tine, Beathe , Marianne

De syv søstre:
Cappelen Damm, 2014/2015 (min utgave)
Tregt og uinteressant ganske lenge, vurderte å avbryte, men slet meg videre. Det tok seg opp etter ca 250 sider og fra ca 300 gikk det greit unna og jeg ble slukt inn i historien og rørt etterhvert at umulig kjærlighet og gjensyn mellom bestemor- barnebarn.
Tine har blogget om denne, og mange flere..
Om bakgrunnen for serien, Pleiadene, den greske mytologien etc på Lucindas hjemmeside her

Beistet:
Flere bloggere har anbefalt denne, så jeg lånte den på eBokBib. En slags surrealistisk liten roman, under 100 sider,  i litt gotisk stil ala Mary Shelley. Om ensomhet, fremmedgjøring. Jeg likte boka. NB: Norsk2019.
Noen bloggere: Beathe, Tine, Moshonista

Belinda Bauer:
Har hørt på Storytel og lest litt i bøker. Likte Blacklands veldig godt. Den synske fikk jeg ikke like godt grep om, antageligvis fordi jeg hørte mest på lydbok i buss mens jeg var på ferie og stadig vekk sovnet. Hører på resten nå, men jeg blir ikke så veldig fenget. Kanskje hadde den vært bedre i papir?
*Oppdatert ved midnatt: Råleste Den Synske på nytt på eBokBib på mobilen og greide ikke legge den fra meg... Jeg synes den var utmerket, spennende, interessant, uforutsigbar, litt morsomt skrevet også.. Anbefales! Å lese er absolutt mye bedre enn å høre bok på lydbok..

Kort HALVÅRSRAPPORT:
* 56 bøker lest
Deltagelse i lesesirkler:
Artemisias Diktsirkel 3/3
Moshonistas Biografilesesirkel 3/3
Elidas 1001-sirkel 5/6
Heddas hyllesirkel 3/6
*Fra-hylla:18 (mål for hele 2019 er minst 20, og gjerne flere av de tykke. )- har lest Stillitsen av de tykke, ergo meget godt!
* 9 norske-2019 (også bra, da jeg har tenkt å prioritere annerledes i år)

Mål og planer for 2019



Serier/film fra bøker:
1. Wisting av Jørn Lie Horst. 9-10/10, TV3



Reiseinnlegg:
1. Antikkens Hellas. Athen- Delfi.  del 1.
2. Hellas- Finikounda- Messene-Olympia - Stimfani del 2.
3. Hellas - Epidauros og Asklepios, guden for legekunst. Del 3




Trondheim Rocks- musikkefestival i nabolaget, Dahls arena. 27-29.juni.
Fantastisk bra arena.
Konserter jeg fikk med meg:
*In Flames, Def Leppard, Amaranthe, Within Temptation, Kiss, Iggy Pop.
Alt var veldig bra. Jeg valgte ut noen få, været var dårlig, kaldt og tidvis en del regn. Jeg bor like ved så da var det veldig greit å gjøre det slik.




Kveldens kuleste hanekam og legendariske Iggy Pop på scenen. Snart er alle gamlerockerne borte, da det blir rocken veldig mye kjedeligere. Iggy og Kiss leverte noen av festivalens beste show, kanskje de beste. Musikalsk var Within Temptation og Sharon den Adel helt magisk, Amaranthe var også råbra, men Eliza Ryd har noe å gå på når det gjelder vokal.

Med dette ønsker jeg dere takk for juni og en riktig god lesesommer i juli.:)


Oppsummering fra mai: 10 bøker / 3370 sider
Oppsummering april her : 10 bøker /3243 sider




Vindbaroner av Hogne Hongset - spennende thrillerkrim

$
0
0
I de siste månedene har det skjedd et økende opprør mot bygging av vindmølleparker rundt omkring i det ganske land. Spesielt her i Trøndelag hvor jeg bor. Frøya, Fosen, Flatanger. Jeg har fulgt med debatten og aksjonene så godt jeg har kunnet. Hogne Hongset sin nye spenningsroman er i så måte veldig aktuell. Han har skrevet en roman med bakteppe fra denne industrien, og virker det for vilt til å være sant så er det kanskje ikke det.


Vi befinner oss i ei bygd sørpå hvor et vannkraftverk står sentralt. Det er nå planer om å bygge ut et vindkraftverk i tillegg, og at både vann og vind kan kombineres som en kraftkilde med såkalt effektkjøring med store konsekvenser for elva og ørreten. Vindparkutbyggingen skaper stor konflikt i bygda og frontene tilspisses. Både utbygger og utenlandske interessenter står mot de som vil ta vare på naturen.
Mona Messel er journalist og har fått deltidsjobb i lokalavisa. Hun deltar på møter i kommunen og får raskt kjenne på konfliktene mellom motstandere og tilhengere i bygda.
Hennes stefar Magne er en av de sentrale aktørene for utbygging, som direktør i kraftverket.
Mona begynner å lytte mer og mer til naturvernerne og da særlig Stig Berner som markerer seg som en sterk motstander. Kan det være noe i det han sier? Hun oppsøker en mann som kalles Eneboeren, og får mer info derfra. Eneboeren Frank bor midt i naturen og sitter på ei tomt som utbyggerne absolutt vil ha tak i. Saken skal opp i kommunestyret og alle grunneierne må si ja til salg for at de går videre med tanke på utbygging.
Frank sier nei.

En mann dør i en ulykke under en demonstrasjon ved kraftverket, en annen dør i en brann med uklar årsak. Mona får se et gammelt brev som snur livet hennes opp ned. Det handler om hennes far som alle tror er død. Kanskje han ikke er det likevel?

Boka er spennende fra første stund og sidene farer avgårde. Her møter storpolitikk bygda, italiensk mafia er kan hende involvert. Vilt? Ja, les og vurder selv. Et familiedrama med røtter i fortiden seiler  også opp som et sentralt punkt. Og hva har det med saken å gjøre? Det hele er sirlig snørt sammen, selv om jeg aner konturene av hvor det bærer hen.
Hongset skriver lett og godt og har selv god kjennskap til kraftindustrien noe han har demonstrert  tidligere bøker, samt gjennom arbeid i oljebransjen og fagforbundet Industri Energi.

Hongset har med et lengre etterord i boka som forklarer hva som skjer nasjonal og internasjonalt når det gjelder vindkraftutbyggingen og Norges plass i dette spillet. Han mener at det ikke bidrar til å bedre klimaproblemet. Det blir dyrere for oss, både personlig og nasjonalt/arbeidsplasser med mer, og det vil rasere store deler av vår natur. Så hva er poenget?
Noen tjener på det..
Follow the money, er det noe som heter, og i det finner vi ofte svaret..
Jeg anbefaler å lese etterordet for å få mer innsikt i hva som skjer på området. Og er du ikke medlem i DNT enda, så bli det. DNT tar aktivt avstand fra vindmølleutbyggingen her til lands.



Andre bøker av Hogne Hongset jeg har blogget om:
Mafiela
Den femte dykkeren

Hogne Hongset: Vindbaroner, 415 s
Hobi forlag 2019
Anmeldereksemplar

Ikke bli borte av Benedicte Meyer Kroneberg - sterk ny norsk roman

$
0
0
Jeg har ikke lest noe av Benedicte Meyer Kroneberg før, men jeg har hørt mye bra om bøkene hun har skrevet. Nå er hun ute med  sin syvende roman; Ikke bli borte. Ifølge omslaget skildrer hun ofte nærkontakt med psykiske problemer i sine romaner. Det kan man også si om denne boka, som skildrer en ung jentes problemer med å bli utsatt for mobbing og føle seg utenfor, samt hennes foreldres stadige bekymringer og fortvilelse.


Handling:
Vibeke og Torbjørn flytter til London fra Oslo med sine to barn; Ella og Leo. Vibeke er psykolog og har fått jobb i et forskningsprosjekt hvor hun forsker på Unnvikende Personlighetsforstyrrelse. Torbjørn er politiutdannet, men har fått jobb på ambassaden. Ungene går på en norsk skole.
Ella slet veldig sosialt på skolen hjemme i Oslo der hun ble mobbet. Det har vært noemed henne siden hun var liten, men akkurat hva kommer ikke så godt frem i boka annet enn at hun var annerledes på noe vis, hadde vanskeligheter med å tilpasse seg, spesielt skolesystemet. Hun er faglig flink, men har kanskje en væremåte som kan provosere noen, hun har nok ikke de sosial ferdighetene som gjør at hun glir så lett inn i flokken.  Foreldrene, særlig mor, ønsker at hun skal få en ny sjanse ved å skifte skole, flytte bort en stund. Torbjørn mente det var viktig at hun skulle få starte med blanke ark og mente at den nye skolen ikke skulle få vite noe om problemene hun hadde i Oslo. Vibeke ga seg på det, selv om hun ikke var helt enig.

Romanen veksler mellom tilbakeblikk, tanker, minner og nåtiden, hvordan Ella var fra fødselen av, situasjoner, episoder hvor hun ble mobbet, samtaler med andre foreldre, læreren, følelsen av blikk, de andres kommunikasjon om henne og dem som foreldre, og nåtiden.
I London gjør foreldrene alt de kan for å får familien til å trives, og særlig Ella. Det virker ok, helt til de blir kalt inn til et møte  for å snakke om Ellas skoleprestasjoner.
Vibeke uroer seg for dette, legger mer inn i det enn hva det sannsynligvis er.
Så en dag kommer ikke Ella tilbake til skolen etter lunsjpausen og de blir oppringt fra skolen; har hun dratt hjem, hadde hun noen planer?
Vibekes katastrofeberedskap settes i sving. Telefoner, leting, politiet påkoblet.

Det er en desperat leting og angst vi blir vitne til fra Vibekes perspektiv. Torbjørn er også engstelig, men litt mer nedpå jorda og rasjonell. Men begge synes det er helt uvanlig at Ella uteblir slik. De bor jo tross alt i en meget stor by hvor alt kan skje og de ikke har bodd så lenge i.

Jeg synes denne boka har et spennende driv helt fra første side. Det var vondt å lese om Ellas kamp for å passe inn, få være seg selv, og Vibekes tanker og opplevelser rundt dette. Forfatteren fletter fint inn mange perspektiv; lærerens utfordringer med at alle skal ses, hvordan holde ro i en gruppe i tillegg til at det skal tilrettelegges individuelt; de andre foreldrene, til de som plaget Ella, kolleger, venner. Fortivelsen. Og ikke minst angsten og foreldrenes selvbebreidelser; hva kunne de gjort annerledes? Kunne de ha gjort noe annerledes?

Slutten av boka er meget intens og det var umulig å legge den fra seg. Umulig å legge seg. Da siste side var lest, la jeg meg med høy puls.

Utrolig godt skrevet. Romanen er spennende som en thriller, men har et tema som sikkert mange kan kjenne seg igjen i, som barn, forelder eller lærer.


Mer om forfatteren her
Benedicte Meyer Kroneberg er født 1972, fra Oslo, men bosatt i Hisøy utenfor Arendal der hun jobber som lærer.
Jeg skal absolutt lese mer av denne forfatteren.

Mer om boka her
Og ja, det er noe om klimaproblemene, Brexit og terrorfrykt også her.  Klimaangst blir nevnt. (Og så nevnes faktisk noe om Pleiadane og De syv søstre i en eller annen sammenheng, som jeg ikke husker akkurat nå. La spesielt merke til det, siden jeg også leser De Syv Søstre av Lucinda Riley for tiden. Snedig sammentreff liksom. Legges i skåla for funfact.;))


Foto: Forlaget

Benedicte  Meyer Kroneberg: Ikke bli borte, 282 s
Tiden forlag 2019
Leseeksemplar

Viewing all 1273 articles
Browse latest View live