Risten veks opp i Danmark med sin norske far, Knut, og si danske stemor, Grethe. Heime i Noreg sit Ristens samiske mor, Rihtta. Risten får etter kvart namnet Kirsten og gløymer det meste av livet i nord - bortsett frå forteljingane om dei underjordiske som ho fekk høyre av si læstadianske bestemor, Áhkku.
Kirsten er ofte så redd om kveldane at ho ikkje får sove, og ho ber dei kvenske bønene Áhkku lærte henne. Grethe og Knut er for opptatt med andre ting til å bry seg med Kirstens kvalar - for eksempel har Grethe ein god del hundar ho må mate, og fem vietnamesiske båtflyktningar i kjellaren. Etter kvart finn Kirsten trøyst i venskapen ho utviklar til den vietnamesiske guten Niels. Og som vaksen reiser ho tilbake til Noreg for å finne ut meir om kvar ho kjem frå.
«Og sånn blei det» er ei barndomserindring om å bli trekt opp med rota. Med sitt sedvanlege skråblikk og glimt i auget fortel Maren Uthaug om familieløyndommar, overtru og forboden kjærleik.
"
Som sagt over, likte jeg boka veldig godt. Det er friskt språk, bra driv, interessant handling. Maren Uthaug er halvt samisk, født i Kautokeino, hun kjenner kulturen. Litt satire er det nok, eller god mørk humor om man vil se det sånn. Det som er vondt å lese om, er hvordan Risten/Kristin ble behandlet. Stemor Grete og faren Knut , samt mor Rihtta som ble igjen i nord, mente det godt, men det ble så feil gjort. Grete var veldig bestemt og styrte Knut som ble for svak. Hun gjorde mange fatale feil i oppdragelsen av Kristen og Nils. Sårt å lese om. Gjensynet med mor Rihtta berører også.
Jeg kombinerte lytting på lydbok og lesing i papirbok. Begge deler er bra, lydboka fungerer veldig godt, nesten umulig å legge fra seg.
Anbefales!
Min omtale av Ein lykkeleg slutt her