Jeg var på Sicilia for nesten 40 år siden og har hele tiden tenkt at jeg skal tilbake til den vakre øya. Den gangen var jeg på chartertur til Giardini Naxos med dagstur til Taormina og konsert med Weather Report i det greske amfiteatret der. Det var en magisk opplevelse. Mens jeg leste denne boka, ble jeg tatt tilbake. Anne Christine Rojahn Levy var ofte i Taormina, siden hun bodde i en landsby like i nærheten og bokas tekst og bilder bærer preg av den nærheten, samt nærheten til den aktive vulkanen Etna og Isola Bella der nede, og nærheten til menneskene, ikke minst.
Jeg har brukt to kvelder på denne boka, har forsøkt å nyte den som konfekt, la ord og bilder synke inn som en meditasjon. Det har vært en glede. Å lese denne boka er som å være der. Levende skildret i ord og bilder.
Anne Christine har malt akvareller, malt med olje, tegnet med tusj og satt tekst til opplevelser, situasjoner, menneskemøter, vandringer. Hun følte raskt at hun ble betraktet som en original der i landsbyen, damen med sekken og joggesko. Noe slikt var ikke damene i landsbyen vant til å se.
Hun har vært mange ganger på Sicilia og ble totalt forelsket i den vakre øya og lyset der.
Hun malte og holdt utstillinger.
En gang traff hun en tysk dame som også hadde vært der mange ganger som følte seg mye yngre og friskere av å være på Sicilia. Begge likte de å reise alene. Anne Christine nevner gleden med å reise alene flere ganger, fordelene, behovet for ikke å ha andre forpliktelser enn til seg selv, gjøre det hun ville, male.
Den første gangen hun var på vulkanen Etna var hun med på en gruppetur, selv om hun egentlig ikke liker det, men det var måten å komme seg dit på da. Siden har hun vært der flere ganger, sammen med sin mann. Folket her lever med Etna som gløder og freser, med konstant fare for større utbrudd. Den lille landsbyen hun bodde i lå ca fire mil i luftlinje fra Etna.
Vakre blomster, nydelige landskap. Hun skildrer og maler det så fint. Det gjør hun også med menneskemøtene. Det gjestfrie folket, stadige invitasjoner, omsorg da hun ble syk, men også klengete menn som ikke skjønner at damer vil og kan reise alene. Noen ganger må hun ty til nødløgner eller kjeft for å få de til å holde seg vekk. Men mest av alt er de hyggelige og ekte rause og gode. Engelsk snakker de ikke i landsbyen, Anne Christine lærer seg italiensk.
Mafiaen blir også nevnt, men det er ikke noe de snakker høyt om der nede, men noe de lever med. Det samme er min erfaring fra et par reiser i Sør-Italia.
Hun skildrer også den lille kirkegården, som minner henne om oppbevaringsbokser på jernbanestasjonen.
" De går over fire etasjer, og det står stiger til bruk om man skal plassere blomster i øverste etasje. Der er det murt fast noe som likner tannglassholdere til å sette blomstene i." (s.93)
" De fleste graver er utstyrt med fotografier fra dagliglivet. Et fargebilde av en liten pike på en danseskole, en pen eldre herre som står på en talerstol til evig tid....."
Sicilia Bella er er en nydelig sanselig bok, vakker å bla i. Coffetablebok kan du si, selv om den absolutt bør leses. Det er korte tekster, biter som gir inntrykk og innblikk i livet i en landsby og området rundt.
Anbefales absolutt!
Om forfatteren og kunstneren Anne Christine:
Anne Christine Rojahn Levy (f. 1942) er utdannet i maleri fra Oslo Tegne og Maleskoleunder Liv Ørnvall og Granum kunstskole under Einar Granum. Hun har vært elev hos Jan Cato Bødtker og senere hos Åse Asp Lunde – og i flere perioder tegnet på l’Académie de la grande chaumière i Paris. Forfatteren har gjort studie- og arbeidsreiser i inn- og utland, spesielt til Sicilia og andre deler av Italia, og hatt flere utstillinger. Hun var bosatt fem år i Paris, og bor nå i Oslo. (sitat fra forlagets side)
Jeg vurderte å reise til Sicilia her om dagen, det var derfor jeg tok frem boka nå. En reise jeg hadde til Kreta ble kansellert (igjen). I dag bestemte jeg meg for å reise til øya Rhodos istedet. Ikke for at Sicilia ikke frister, for det gjør det absolutt, men det får vente enda litt til. Neste år kanskje? Det må planlegges mer.
Rhodos blir enklere nå, reisen er om et par uker. og så er det noe med at jeg for tiden heller vil spise gresk mat enn italiensk, siden jeg går på lavkarbo. Pizza og pasta...no go. Vet at de har mye annen god italiensk mat også, men gresk lokker mer. Så neste bok ut blir derfor denne:
Anne Christine Rojahn Levy: Sicilia Bella, 175 s
Prego Mobile forlag 2021
Leseeksemplar fått av forlaget
