Alice B. Toklas`sjølbiografi av Gertrude Stein. Klassiker og 1001-bok

Jeg leste 100 sider og ville gi opp. Det her ble alt for mye prat for meg. Pratsomt om folk og venner som kom og gikk, det meste dreide seg om Pablo Picasso og andre malere, men aller mest om Picasso, som ble en nær venn av Stein og Toklas, gjennom hele boka dukker Picasso opp.

Og alt rundt maling og disse malerne, interesserte meg ikke rett og slett, dessverre må jeg si at det kjedet meg. Det har nok noe med formen på boka å gjøre også, stilen. Prat som er veldig muntlig og hopper hit og dit.

Vi vet jo også at det er Gertrude Stein det handler om, ikke Alice B, så det er absolutt en original vri å fortelle om Gertrude Stein, altså forfatteren selv, på denne måten, men det er det eneste interessante med boka.

Jeg må innrømme at resten skumleste jeg for det meste, jeg stoppet opp når jeg fant noe interessant som jeg ville lese mer nøye. Det gjaldt spesielt delen av det kapitlet i mellomkrigstiden 1919-1932 hvor de blir kjent med 23 år gamle Ernest Hemingway, en vakker journalist, en kjekk mann, som vil bli forfatter. Stein gir ham råd om skrivingen som han tar til seg, prinsipielle råd, aldri direkte til det som er skrevet, det gjør hun aldri, ifølge Alice B. Hemingway på sin side blir også viktig for Gertrude Steins debut, ved at han får hennes debutbok; The Making og Americans utgitt som føljetong i et tidsskrift han skriver for. Skjønt Alice B. er ikke helt sikker på om Hemingway skal ha all æren, om det var slik det foregikk- men det blir bare med hennes mistanke.

Det med Hemingway og kretsen de vanket i i Paris og Spania på denne tiden interesser meg forsåvidt, og det er alle fall gledelig at Hemingway blir omtalt i fine vendinger, siden absolutt ikke alle i denne boka blir det. Vennskapet med Hemingway varer i mange år, selv om det kan noen tid imellom de treffes. Det er også en fin skildring her om at Gertrude og Alice B blir gudmødre til Hemingways og kona Paulas første barn. Paret Hemingway drar til USA et år for å tjene penger slik at han kan slutte å skrive for aviser, men konsentrere seg om forfatterskapet, slik Gertrude har anbefalt. Hemingway er fortvilt da kona blir gravid siden han føler seg alt for ung til å bli far, men det blir han nå da.

Gertrude Stein og en mann med navn Sherwood Anderson snakket ofte om Hemingway, ifølge Alice B. De var stolte og litt skamfulle over det de hadde utrettet , de hadde formet han, mente de, og hadde litt moro av det. Hemingway derimot var ikke imponert av det Anderson hadde skrevet.

Scott F. Fitzgerald blir også nevnt, så vidt. Han er en forfatter som Stein har stor tiltro til en som vil bli husket lenge etter sine jevnaldrende- noe hun får helt rett i. Ezra Pound er også en del av gjengen, samt T.S. Eliot, ellers kjenner jeg ikke igjen så mange av de utrolig mange navnene som blir nevnt, med unntak av noen av malerne, som nevnte Picasso, Matisse, Cezanne, og muligens noen til. Det er omgangen med billedkunstnerne som får mest plass i boka. De farter rundt omkring i Frankrike og Spania, slik de også gjorde i Scott F Fitzgeralds Nattens ømhet og Hemingways Og solen går sin gang . Stein likte tyrefektning.

Som sagt, så ble det alt for pratsomt fortellende og ganske så sladrete, for meg, dette her.

Men jeg har lest nok til å vite hva denne boka handler og kan garantert snakke om den i selskapslivet, som er Janne SD sin ambisjon med boka;) Just come on!

Stein er kjent for å være modernismens moder i litteraturen. Mer om henne her, wiki Det bar hun kalte denne gjengen for The lost generation.

Gertrude Stein later som hun skal skrive om livet til Alice B. Toklas, men oppfører seg som en mann og prater heller bare om seg selv. (s152.)

Mer om Jannes klassikere her, liste over bøker jeg har lest.

Lånt på biblioteket