Nå er mars her og ny runde i diktsirkelen er i gang. Et par av mine bokbloggerfrender har allerede vært ute med innlegg om sine bidrag, og jeg skal ikke være dårligere jeg heller;) Jeg er i gang med Dantes Den guddommelige komedie, men det er usikkert om jeg greier å bli ferdig med den i løpet av mars. Jeg har også satt opp Pablo Nerudas Oder, og den ene av de to bindene skal jeg i alle fall forsøke lese. Kategorien i mars er: Klassiker , og her er det et hav å ta av, både norske og utenlandske. I helga leste jeg denne diktsamlingen av William Blake, og foreløbig blir det mitt bidrag, men som sagt; jeg har en ambisjon om å lese Oder også. Denne diktsamlingen av Blake er aldeles nydelig, bare så det er sagt.
Jeg har ikke tenkt å si så veldig mye om samlingen, men heller vise noen utdrag som jeg har tatt bilde av. Jeg måtte levere tilbake boka på biblioteket, så jeg tok noen bilder, i stedet for skrive av diktene. Det er uansett et poeng at sidene vises med "platen" med illustrasjonene. William Blake var kunstner og han laget de fleste diktbøkene sine i kombinasjon med illustrasjoner gjort av kobberstikk, etsinger.
Slik er boka laget, norsk oversettelse på venstre side og originalen på høyre, slik Blake laget den. Denne boka var så populær at han laget mange versjoner, så innholdet kan variere. Jeg prøvde lese originalteksten der skriften var synlig nok.
Det er så mange vakre bilder og vakre dikt eller sanger om du vil.
Uskyldens sanger er i utgangspunktet barnesanger og de er helt nydelige. Det gjorde meg så godt å lese dem. De er enkle, tilsynelatende, og de trenger ikke være mer enn det man ser, selv om mange har forsøkt å legge sine tolkninger inn i dem gjennom årenes løp. Bakerst i boka er det noter til alle sangene med mulige tolkninger som er gjort. Blant annet skal Blake har noen vanskelige minner fra oppveksten, med en streng far, som han har antagelig har skrevet og tegnet om, men ikke direkte. Andre dikt/sanger handler om forholdet til Gud , myter med mer.
Ikke alle sider er i farger. Greit å vise frem det også.
Dikt om natur, årstider, blomster.. Det er så fint å lese, og oversetteren gjør også en meget god jobb.
Vuggesang, som jeg synes var så vakker.
Hvis det er vanskelig lese eller se bildet godt nok, så trykk på det, så kommer det opp en skarpere versjon.
I starten av boka er det et ganske langt forord av Oversetter Geir Uthaug, hvor han skriver mye interessant om Blakes oppvekst, kunst og liv. Blake vokste opp i en kristen middelklassefamilie. Han var et sensitivt og kunstnerisk barn, ved 9-årsalderen så han Guds ansikt og en annen dag engleskarer. Siden han vokste opp med religiøse foreldre og mye snakk om Gud og Jesus, var det naturlig for ham som barn å fortelle sin far hva han hadde sett. Dessverre, ble ikke det tatt godt imot. Barnet hadde visst for livlig fantasi.. Og faren ga ham straff. Dette var jo veldig ubegripelig for unge Blake. Senere i livet har han vært sterkt kritisk til konvensjonell kristendom, selv om han har sett på seg selv som kristen, men han var tidlig ute med å kritisere kvinnesyn, materialisme og dogmer. Han var også clairvoyant (klarsynt), opptatt av okkultisme, mytologi, og hellet nok til gnostismen, den mystiske delen av kristendommen som aldri ble anerkjent i "det gode selskap".
Det viste seg tidlig at lille William var et stort kunstnertalent, og denne delen ble heldigvis oppmuntret av foreldrene. Han viste seg å bli en allsidig kunstner som skapte bilder, dikt og ga ut bøker. William Blake er en høyt skattet poet i Storbrittania.
