Folkelesnad av Agnes Ravatn . Fornøyelig kritisk og satirisk gjennomgang av ukepressen

 Jeg er fan av Agnes Ravatn. Jeg har nå lest alle essay-samlingene hennes, samt romanen, med unntak av Veke53. Hun er skarp, fornøyelig, morsom. Første gangen jeg fikk øye på Ravatn var på et pub-til-pub-arrangement på Litteraturfestivalen på Lillehammer, der hun leste fra sine essays sammen med Knut Nærum. Han leste sine ting. Jeg tror hun da leste fra Folkelesnad og Stillstand. I Stillstand har hun et fornøyelig essay om være på Litteraturfestivalen, (mye vin og Håkons Pub),  om det var før denne festivalen jeg så henne elle den samme, vet jeg ikke. Essayene ble først publisert i Dag og Tid før de ble  samlet til disse bøkene. Så det er godt mulig hun leste fra de som er i Stillstand selv om hun skrev om festivalen hun var på, hvis du skjønner. Men nå er det Folkelesnad det gjelder:

Som sagt, tar hun her for seg den kulørte pressen, ukebladene, tidsskriftene, magasiner. Hun har delt dem inn i bolker etter sjangere og kjernelesere, som ukeblad, foreldre-og barn-magasiner, kvinneblad, mannfolkblad, interiørblad, pornoblad, alternative blad, matblad, jenteblad, treningsblad, pengeblad og kjendisblad. Og ikke minst har hun viet et kapittel for "Vi over 6o", som hun kaller for Bladet med ljåen.

For å ta det siste først; siden jeg selv har kommet i målgruppa med mine fylte 60 år i sommer.  Det er jo lov være litt selvironisk her, selv om jeg ikke akkurat føler meg helt bekvem med å bli omtalt som en av de gamle. Det blir man når man begynner å bli opptatt av pensjon og pensjonsrettigheter og sånt, samt skavanker her og der, ifølge Ravatn.  Velkommen etter, Agnes! Det er nå mer enn 10 år siden du skrev dette og hvordan føler du deg nå? Kjenner du mannen , eller bladet med ljåen banka på døra i det fjerne?

Btw- så kommer Vi over 60 ganske godt ut av analysen til Ravatn. Kanskje jeg skal ta en titt på bladet? Må si at jeg skvatt litt da jeg plutselig en dag på Narvesen så på bladet og tenkte at nå gjelder dette også meg. Ellers har jeg vært blant dem som har lest mye ukeblad oppgjennom, men ikke i særlig grad de siste årene. I ungdomstiden gikk det i Det Nye og en del musikkblad, før det litt Det Sanne og Romantikk. Tenk at Det Sanne eksisterte i 2010, med sine historier fra virkeligheten.  Nå trengs jo ikke det bladet lenger, for vi får mer enn nok historier fra virkeligheta i fleisen hver dag fra tabloidavisene og TV.

Andre blad hun tar for ser er nok fortsatt temmelig relevante når det gjelder det hun skriver om dem, ser ikke så stor forskjell på det som var forsider da og nå og det hun peker på når det gjelder mat og helse, skjønnhet og mote, kjærlighetslivet, kjendiseri o.l. De samme gamle temaer. Og bladet med kakeoppskrifter i det ene hjørnet og slanke-metoder i det andre. (Hjemmet, Norsk Ukeblad, Allers o.l.) Jakt og fiske og porno kan jeg ikke uttale meg så mye om , men forsidene ser nå ut som de alltid har gjort. (Jeg har gått mye på Narvesen opp gjennom årene, og sittet på noen venteværelser).

Det er artig at kapitlene innledes med noen forsider i farger, de er morsomme å se på.

Her er noen fra ukeblad fra 2010." Lev lengre, kos deg med sjokoladekake, slank med en ukemeny etc." Motstridende så det holder, eller noe for enhver smak, det er som en vil se det.

Essaysamlingene til Agnes Ravatn har kommet i nye heftede utgaver, som er lekre å se på, og de har godt papir og er gode å lese i.

Anbefales!