Jan Mehlum er en gammel og solid traver i krimbransjen. Nå er han ute med den nittende frittstående kriminalromanen om advokat Svend Foyn. Jeg har lest mange av dem, og har likt dem godt. Mehlum skriver krim med samfunnsaktuelle temaer. Denne gangen er saken han etterforsker mer eller mindre på egenhånd, knyttet til en gammel barnevernsak og en forsvinningsak.
Svend Foyn, advokat med eget kontor og privatetterforsker, fortsatt aleneboende med sin herlige hund Hulda, voksen datter som han stadig snakker med på telefonen, samtaler på byen med godt i glasset med etterforsker Mørk, og bor fortsatt i Tønsberg.
1 2009 forsvinner en liten jente på 1, 5 år fra en leilighet i Tønsberg. Familien har lenge vært i barnevernets søkelys pga flere bekymringsmeldinger. Effektive tiltak har ikke blitt iverksatt. Mor overlater barnet mye til seg selv, hun ruser seg. Faren er også ustabil. Hva skjedde med lille Felicia?
Saken setter hele Tønsberg og omegn på hodet. Politiet finner blodspor av barnet i farens båt, vitner melder seg og har sett noe. Faren og moren blir tiltalt for drap, faren dømmes, mor blir frikjent, men barnet blir ikke funnet.
Svend Foyn var nabo av familien og har aldri glemt tilfellet. Plutselig, ti år etterpå, har VG en artikkel om saken. Foyn får spørsmål om å bistå med å skaffe mer opplysninger, grave i saken, og det fører ham på en lang reise for å finne ut hva som egentlig skjedde den gangen. Etter å ha spist godt av VGs budsjett, kommer han til et etisk vendepunkt, hva kan han egentlig fortelle VG, hva bør skrives i saken, hva bør forbli hemmelig.
Sammen med Svend Foyn virvles vi inn i en gammel forsvinningssak som kan ha forgreninger i narkomiljø, menneskehandel med mer. Vi møter triste skjebner som Felicias mor som har forsøkt å skape et nytt liv i København, hvordan den går med henne, si det vil jeg ikke røpe. Noe muligens ureglementert skjedde også under rettssaken, så her er det også ting å grave i. Noen forsøker å stoppe Foyn, han opplever at han roter seg borti noe som er veldig farlig. Og flere ekstremt vanskelige dilemmaer fører han over noen grenser, men pytt, hvem er Svend Foyn om han ikke tar i bruk noen kreative vrier i den gode saks tjeneste?
Det er spennende, velskrevet, med lun humor som vanlig, de lett ironiske dialogene med Mørk og venninnen Alice fra Kripos, for eksempel, er som alltid en fryd å lese. Og Hulda er med så klart, på reiser til Hotel Bristol i Oslo, der de har egen hunderom, eller på turer lenger sør i landet. Men en ting jeg hang med litt oppi, var bruken av navnet Felicia. Skrev ikke Jørn Lier Horst (også fra Vestfold) en Wistingbok som het Felicia forsvant? Jepp, det gjorde han, les her. Jeg er usikker på om jeg har lest den boka, men jeg har den i hylla, førsteutgave er fra 2005. Fikk lyst til å lese den nå. Jeg har også lyst til å nevne at parallelt med lesing av Lang tids reise har jeg i de siste dagene hørt på Unni Lindells siste bok Nabovarsel, som også faktisk har noen berøringspunkt med denne boka; forsvinninger, at det er mange som forsvinner i Norge i løpet av et år. En stund så gikk jeg litt i surr på hvem som var hvem da noe i bøkene gled over i hverandre. Det har jeg sortert nå, men det er kanskje ikke så lurt å lese/lytte til to krimbøker samtidig ;)
***Lang tids reise er forøvrig bok nr 100 som jeg har lest i år.***
Anbefales.
Har du ikke lest noe av Jan Mehlum før, så er det på tide. Jan Mehlums Svend Foyn har en godhet for de som kommer skjevt ut i samfunnet. Dette er sosialrealistisk krim i øverste liga.
Terningkast 5.
Andre av Jan Mehlum som jeg har blogget om:
Note to self: Når jeg sliter med å lese, blir rammet av lesetørke, så skal jeg huske at Jan Mehlums bøker finnes. Det er fortsatt en del av dem jeg ikke har lest. Bra krim som kan få lesegleden på flyt igjen.
Jan Mehlum: Lang tids reise, 301 s
Gyldendal 2020
Mottatt leseeksemplar fra forlaget