Bare en mor er den fjerde romanen i serien om Ingrid Barrøy. Roy Jacobsen har sagt i et intervju i Bestselgerklubben at han ikke blir ferdig med Ingrid og Barrøy. Det er mer som vil bli fortalt, og han skriver så lenge det kommer mer. Godt er der, for denne boka er også veldig god og sterk. Ingrid fra Barrøy berører fortsatt.
Boka lånte jeg på Bookbites, både i ebok-format og lyd, men det ble mest lyd da det var utrolig fint å høre romanen lest på helgelandsk. (selv om det innimellom - spesielt ved kraftuttrykkene- hørtes ut som Tanja i Førstegangstjenesten- siden jeg kjørte opp farta opp med 25%;) )
I Bare en mor møter vi en eldre Ingrid over noen år etter krigen. Vi blir også kjent med gutten Mattis, mamma Olavia og faren Johannes. En dag stikker Olavia av, og vi aner at dette har spesielle grunner. Olavia kommer fra en velstående og respektert familie, men giftet seg med den mer enkle Johannes i hui og hast, noe mange spekulerte over. Og det kommer jo for en dag. En vanskelig sak, slik det ble for mange kvinner etter krigen. De forelsket seg i en tysk soldat og ble gravid, til spott og spe og skam.
Olavia greide vel ikke å leve i dette ekteskapet, selv om hun satt pris på Johannes, men var det andre ting som lokket mer? Ikke lenge etterpå forsvinner Johannes på havet og Mattis blir uten foreldre. Han er hos Ingrid på Barrøy når faren blir borte, og Ingrid gjør det hun kan for å oppspore barnets mor, men uten hell. Hun får etter en tid lov til å adoptere Mattis, som tilpasser seg godt og blir en medgjørlig unge å ha med å gjøre. Vakker er han, smart og snill. Han går veldig godt overens med Ingrids datter Kaja. Og mot tenårene blir de kanskje vel tette, bekymrer Ingrid seg for.
Det skjer tragiske ting på havet, og Barrøy blir hardt rammet, Ingrid og de andre er i sorg. Mange drar på Lofotfiske, til Værøy og Røst, og Lofoten nevnes flere ganger i boka. Presten har giftet seg med Olivias søster, men han har blitt en merkelig og litt veik prest. Marianne Vollheim kommer også på besøk en sommer, og vil påvirke Kaja og Mattis til skolegang i byen (Trondheim) og det blir utfordrende for Ingrid. Det er en ny tid, men Ingrid er klok og intuitiv, og hun sørger også fortsatt over Alexander, russeren, faren til Kaja.
Vi får høre om mange av folka på Barrøy og på fastlandet som vi har blitt kjent med før. Jeg ble berørt av historien og synes kanskje dette var den beste, eller det er ikke godt å si. Jeg håper i alle fall at det kommer flere bøker i serien. Jeg er helt sikker på at det er mer å hente her.