Jeg visste ikke før i går at Frode Eie Larsen pensjonerer etterforsker Eddi Stubb i denne boka. Da hadde jeg kommet ca en tredjedel inn i den. På Fb skriver forfatteren heldigvis i en kommentar at han ikke kan garantere for at han aldri dukker opp igjen, men nå er det tid for andre prosjekter. Ja vel, da er det håp. For nå har han jo virkelig funnet formen med denne karakteren og serien, forfatteren. Så ble det kaldt er skikkelig godt krimhåndverk og en sabla spennende bok.
Trude Ørbeck forsvinner etter en tur med kolleger på byen. Hun er vakker og har et forhold til en gift mann i firmaet Abax, som driver med økonomi og regnskap. Ørbeck er også datter av en tidligere overlege på Lier psykiatriske sykehus. Foreldrene er Jehovas vitner og broren ble utstøtt i ungdomsårene. Moren er psykisk syk.
Politiet i Larvik tar forsvinningssaken alvorlig og avhører kolleger og andre i Trudes nettverk og familie. En mulig kobling fører Eddi til Paris. Et vitne fikk kalde føtter og stakk. Han har nerver og noe å skjule, men har det noe med forsvinningen å gjøre?
En annen person forsvinner. Et dødsfall skjer. Er det uhell eller drap? Etterforskingen står i stampe og mulige spor peker i alle retninger. Jeg er tidvis temmelig forvirret, jeg skjønner ikke bæra. Hvem er hvem i saken og hva har de med hverandre å gjøre?
Vi får tilbakeblikk fra et voksent menneske som har smertefulle sår fra barndommen og traumatiske opplevelser av tap i ung voksenalder. Vi skjønner jo at dette har med hele saken å gjøre, men hvordan?
Skremmende tilbakeblikk fra Lier psykiatriske som nå er nedlagt. Om eksperimenter med den nye behandlingsformen lobotomi, som snart viste seg å bli tragisk for pasientene. Det er hjerteskjærende.
Eddi Stubb gjør ikke så mye ut av seg i denne boka, men han jobber iherdig for å løse forsvinningsakene og mulig drapsgåte. Han er på en stillferdig måte likevel hele tiden tilstede. Han har også forhold til Kari, som vi så i forrige bok bygget seg opp til noe. Hun har sine hemmeligheter som gradvis avdekkes. Det blir mye å tenke på for Eddi. Og for oss også.
Så ble det kaldt er en strøken kriminalroman. Den er lett å lese, språket flyter godt, det er sabla spennende hele veien og det går fort gjennom sidene. Korte effektive kapitler som jager meg avgårde. Jeg skjønner ikke hvorfor Larsen skal stoppe med Eddi Stub-serien her, vi får tro det blir en pause. Men i alle fall, så er dette en slutt eller pause med stil som står til en plass på pallen.
Andre bøker i serien jeg har blogget om:
Hemmeligheten (kort om boka, sammen med Frostrøyk- en annen bok av forrfatteren)
Bjørnebok og Tine har også blogget om boka, men også mange flere har gitt boka meget godt skussmål. (google viser vei)