Undertittel:
Da arbeiderbevegelsen nedkjempet ytre høyre og hvordan vi kan gjøre det igjen.
Forfatter Mimir Kristjansson er kortlista for sin bok Mamma er trygda, og i mai samleste vi den. Siden jeg har lest den tidligere, valgte jeg å lese den nyeste boka til Kristjansson. Å gi forfatteren ekstra blest er også en måte å hedre Mamma er trygda på.
Martin Tranmæls metode er en annerledes bok, en mer historisk bok og ikke så personlig bok som Mamma er trygda.
![]()
I denne lille boka på 239 sider (inkludert kildeliste) er det en minibiografi om aktivisten, maleren, politikeren, bondesønnen Martin Tranmæl, en historisk oppstilling av arbeiderbevegelsens kamp i de harde tredveåra, skildring av den vanskelige situasjonen i Norge og verden forøvrig, med økende fascisme, fattigdom, stor arbeidsledighet og situasjonen slik den ser ut i dag. Slutten av boka skisserer Kristjansson fire lærdommer som han foreslår vi kan ta i bruk i dag for å motvirke utfallet av de krisetegnene vi ser, og krisene som er i oppblomstring.
Martin Tranmæl (1879-1967) var fra Melhus i Trøndelag.
Han var ifølge forfatteren den store veiveiseren i norsk arbeiderbevegelse i mellomkrigstida. Tranmæl var aktivist, radikal og en spydspiss i å nedkjempe ytre høyre og la grunnlaget for den norske arbeiderbevegelsen slik vi ser den i dag.
Vi lever igjen i urolige tider, med stadige økonomiske kriser, en global økonomi vi ikke kan skjerme oss mot, som også Norge er en del av. Ytre høyre er også på fremgang i mange land, noe de har vært en god stund.
I det siste har økonomien fått nye skudd for baugen med korona-krisen som har rammet mange land hardt. I USA er det stadig opptøyer, andre land følger etter.
De harde tredveåra er et begrep som igjen har dukket opp. Er det historien som gjentar seg?
Noe av det mest interessante i boka var å lese om det politiske spillet i disse årene. Hitler kom til makta i 1933. Vi vet alle hva det førte til, men hvordan det kunne skje er kanskje ikke like tydelig.
I Norge stiftet Vidkun Quisling Nasjonal samling.
Og det er her Martin Tranmæl kom inn i bildet. Tranmæl kjempet for en sterk fagbevegelse, arbeidernes rettigheter, for mer rettferdig fordeling. Han som flere likesinnede så nok hva som var i ferd med så skje, da Nasjonal samling fikk stadig mer oppslutning og tok grep.
Tranmæl og co greide å nedkjempe Nasjonal Samling ved valgene før krigen, heldigvis.
Kristjansson skriver også om hvordan ytre høyre stadig vekk stjeler venstresidens begrep for å få gjenklang i folket, det ser vi også i våre dager. Før krigen var det "arbeid for alle", og en kan se lignende utspill nasjonalt og globalt også nå for tiden. Han drøfter også dette med "sidespørsmål", og fryktpolitikk, hvor høyresida spiller på frykt for romfolk, innvandrere (særlig muslimer), og får dreid spørsmål og sinne over økonomiske og sosiale problemer over mot andre grupper som feminister, Greta Thunbergs klimakamp, kulturarbeidere, eliten, etc etc og slik nære oppunder fremmedfrykt.
Det samme så vi da Donald Trump ganske kjapt under korona-krisen startet å skylde på kineserne, og kalte/kaller konsekvent koronaviruset for "the China virus". De spiller på frykt for fremtiden og da ved å bruke andre grupper, folk som føler seg truet økonomisk kan falle for slik retorikk.
Velgerne er heller ikke så trofaste som de har vært med tanke på en tradisjonell venstre/høyreakse. Det er stadig flere flytvelgere, som velger ut fra verdisaker, enkeltsaker. Noe av det kan forklare Trumps fremgang, det kan være disse velgerne som avgjør valg. Som feks når innvandrere oppleves som en trussel, kan denne ene saken være det som gjør at en del stemmer på det partiet/den presidenten som sier i klartekst at han vil gjøre noe med det. (eks. Trump som ville stenge grensa til Mexico med en mur).
Mye mer handler denne boka om, som godt kan brukes i en studiesirkel eller lesesirkel, siden det er en fin liten opplysende bok, men også en debattbok.
Kristjansson skriver godt og har en lett språkføring, men det er mye historie og politikk her, som det i utgangspunkt er en fordel om man er interessert i, for å kunne ha utbytte av boka.
Jeg har også sett en del debattartikler om boka, naturlig nok, fordi hvor man heller politisk vil prege hva man tenker om den og analysene og de mulige løsningene på det vi står oppe i for tiden.
Kristjansson er valgt inn for Rødt i Stavanger.
Wiki om Martin Tranmæl
Mer om Mimir Kristjanssoon på wiki her, født 1986 i Stavanger
Han har islandsk far og norsk mor.
Han har skrevet en bok om Island, som jeg har blogget om her
Martin Tranmæls metode er hans 7.bok.
Mimir Kristjansson: Martin Tranmæls metode, 240 s
Manifest forlag
Leseeksemplar fått av forlaget
Da arbeiderbevegelsen nedkjempet ytre høyre og hvordan vi kan gjøre det igjen.
Forfatter Mimir Kristjansson er kortlista for sin bok Mamma er trygda, og i mai samleste vi den. Siden jeg har lest den tidligere, valgte jeg å lese den nyeste boka til Kristjansson. Å gi forfatteren ekstra blest er også en måte å hedre Mamma er trygda på.
Martin Tranmæls metode er en annerledes bok, en mer historisk bok og ikke så personlig bok som Mamma er trygda.
I denne lille boka på 239 sider (inkludert kildeliste) er det en minibiografi om aktivisten, maleren, politikeren, bondesønnen Martin Tranmæl, en historisk oppstilling av arbeiderbevegelsens kamp i de harde tredveåra, skildring av den vanskelige situasjonen i Norge og verden forøvrig, med økende fascisme, fattigdom, stor arbeidsledighet og situasjonen slik den ser ut i dag. Slutten av boka skisserer Kristjansson fire lærdommer som han foreslår vi kan ta i bruk i dag for å motvirke utfallet av de krisetegnene vi ser, og krisene som er i oppblomstring.
Martin Tranmæl (1879-1967) var fra Melhus i Trøndelag.
Han var ifølge forfatteren den store veiveiseren i norsk arbeiderbevegelse i mellomkrigstida. Tranmæl var aktivist, radikal og en spydspiss i å nedkjempe ytre høyre og la grunnlaget for den norske arbeiderbevegelsen slik vi ser den i dag.
Vi lever igjen i urolige tider, med stadige økonomiske kriser, en global økonomi vi ikke kan skjerme oss mot, som også Norge er en del av. Ytre høyre er også på fremgang i mange land, noe de har vært en god stund.
I det siste har økonomien fått nye skudd for baugen med korona-krisen som har rammet mange land hardt. I USA er det stadig opptøyer, andre land følger etter.
De harde tredveåra er et begrep som igjen har dukket opp. Er det historien som gjentar seg?
Noe av det mest interessante i boka var å lese om det politiske spillet i disse årene. Hitler kom til makta i 1933. Vi vet alle hva det førte til, men hvordan det kunne skje er kanskje ikke like tydelig.
I Norge stiftet Vidkun Quisling Nasjonal samling.
Og det er her Martin Tranmæl kom inn i bildet. Tranmæl kjempet for en sterk fagbevegelse, arbeidernes rettigheter, for mer rettferdig fordeling. Han som flere likesinnede så nok hva som var i ferd med så skje, da Nasjonal samling fikk stadig mer oppslutning og tok grep.
Tranmæl og co greide å nedkjempe Nasjonal Samling ved valgene før krigen, heldigvis.
Kristjansson skriver også om hvordan ytre høyre stadig vekk stjeler venstresidens begrep for å få gjenklang i folket, det ser vi også i våre dager. Før krigen var det "arbeid for alle", og en kan se lignende utspill nasjonalt og globalt også nå for tiden. Han drøfter også dette med "sidespørsmål", og fryktpolitikk, hvor høyresida spiller på frykt for romfolk, innvandrere (særlig muslimer), og får dreid spørsmål og sinne over økonomiske og sosiale problemer over mot andre grupper som feminister, Greta Thunbergs klimakamp, kulturarbeidere, eliten, etc etc og slik nære oppunder fremmedfrykt.
Det samme så vi da Donald Trump ganske kjapt under korona-krisen startet å skylde på kineserne, og kalte/kaller konsekvent koronaviruset for "the China virus". De spiller på frykt for fremtiden og da ved å bruke andre grupper, folk som føler seg truet økonomisk kan falle for slik retorikk.
Velgerne er heller ikke så trofaste som de har vært med tanke på en tradisjonell venstre/høyreakse. Det er stadig flere flytvelgere, som velger ut fra verdisaker, enkeltsaker. Noe av det kan forklare Trumps fremgang, det kan være disse velgerne som avgjør valg. Som feks når innvandrere oppleves som en trussel, kan denne ene saken være det som gjør at en del stemmer på det partiet/den presidenten som sier i klartekst at han vil gjøre noe med det. (eks. Trump som ville stenge grensa til Mexico med en mur).
Mye mer handler denne boka om, som godt kan brukes i en studiesirkel eller lesesirkel, siden det er en fin liten opplysende bok, men også en debattbok.
Kristjansson skriver godt og har en lett språkføring, men det er mye historie og politikk her, som det i utgangspunkt er en fordel om man er interessert i, for å kunne ha utbytte av boka.
Jeg har også sett en del debattartikler om boka, naturlig nok, fordi hvor man heller politisk vil prege hva man tenker om den og analysene og de mulige løsningene på det vi står oppe i for tiden.
Kristjansson er valgt inn for Rødt i Stavanger.
Wiki om Martin Tranmæl
Mer om Mimir Kristjanssoon på wiki her, født 1986 i Stavanger
Han har islandsk far og norsk mor.
Han har skrevet en bok om Island, som jeg har blogget om her
Martin Tranmæls metode er hans 7.bok.
Mimir Kristjansson: Martin Tranmæls metode, 240 s
Manifest forlag
Leseeksemplar fått av forlaget