Litt skuffende denne gangen. Eller; den traff meg ikke helt. Jeg gleder meg alltid til en ny bok av Patti Smith, fordi jeg har vært en fan av musikken, poesien og alle de særegne bøkene hennes. Men alt kan ikke treffe like bra, vel?
I Apens år følger vi Patti Smith i det året hun har fyllt 70. Apens år 2016 er hentet fra kinesisk astrologi. Små polaroidbilder av aper preger boka, men det er også andre bilder der. Svart-hvite fotografier som kjennetegner Pattis bøker. Polaroid-kameraet hun alltid har hatt med seg, bilder hun tar frem , så også i denne boka. Bilder hun må lete fram fra gamle esker et eller annet sted. Som et foto fra spillene til Roberto Bolano, fordi Ernest, en venn hun treffer underveis er fan av Bolano, og da hun nevnte det, lovte hun at hun skulle finne det til ham.
I Apens år følger vi Patti på en reise, slik vi ofte gjør. Hun er underveis, hun eldes, hun tenker på de hun har mistet til sykdom og død, nå også Sam og Sandy Pearlman.
Hun liker fortsatt å gå på cafe, drikke kaffe, skrive, fotografere, hun får haik med en dame etter at et par hun avtalte skyss med, kjørte fra henne. Denne damen; Cammie, forteller om de forsvunne barna i USA, stadig vekk, men Patti får aldri helt tak i hva det egentlig dreier seg om.
Jeg blir nysgjerrig, for jeg har lest noen greier om at det forsvinner mange barn i underjordiske tunneler i USA. Det er ganske skremmende, for mye til å være sant, og jeg tror mest det dreier seg om konspirasjonsteorier, men hva vet jeg og vi egentlig. Så jeg lurer på om det er de greiene der Cammie snakker om, men det får verken Patti eller jeg vite.
Patti Smith skifter en del frem og tilbake i tid og skriver en del om drømmene sine og alltid vet jeg ikke om det er en drøm eller ikke, før etter en stund og jeg må bla meg tilbake.
Det var for meg akkurat nå ikke så lett å holde tråden i denne boka, kanskje er det bare nå, kanskje traff hun meg bare ikke helt denne gangen, selv om jeg nå når jeg skriver og tenker, så minnes jeg romanen som en fin liten bok allikevel.
Det er vel det, at Patti Smith, skriver så bra, uansett.
Og jeg fikk veldig lyst til å lese Bolanos 2666 igjen.
Boka ligger her.
Andre bøker av Patti Smith som jeg har blogget om:
Just Kids
Sanka Ull
M Train
Om å skrive
Patti Smith: Apens år, 164 s
Samlaget 2020
Leseeksemplar
I Apens år følger vi Patti Smith i det året hun har fyllt 70. Apens år 2016 er hentet fra kinesisk astrologi. Små polaroidbilder av aper preger boka, men det er også andre bilder der. Svart-hvite fotografier som kjennetegner Pattis bøker. Polaroid-kameraet hun alltid har hatt med seg, bilder hun tar frem , så også i denne boka. Bilder hun må lete fram fra gamle esker et eller annet sted. Som et foto fra spillene til Roberto Bolano, fordi Ernest, en venn hun treffer underveis er fan av Bolano, og da hun nevnte det, lovte hun at hun skulle finne det til ham.
I Apens år følger vi Patti på en reise, slik vi ofte gjør. Hun er underveis, hun eldes, hun tenker på de hun har mistet til sykdom og død, nå også Sam og Sandy Pearlman.
Hun liker fortsatt å gå på cafe, drikke kaffe, skrive, fotografere, hun får haik med en dame etter at et par hun avtalte skyss med, kjørte fra henne. Denne damen; Cammie, forteller om de forsvunne barna i USA, stadig vekk, men Patti får aldri helt tak i hva det egentlig dreier seg om.
Jeg blir nysgjerrig, for jeg har lest noen greier om at det forsvinner mange barn i underjordiske tunneler i USA. Det er ganske skremmende, for mye til å være sant, og jeg tror mest det dreier seg om konspirasjonsteorier, men hva vet jeg og vi egentlig. Så jeg lurer på om det er de greiene der Cammie snakker om, men det får verken Patti eller jeg vite.
Patti Smith skifter en del frem og tilbake i tid og skriver en del om drømmene sine og alltid vet jeg ikke om det er en drøm eller ikke, før etter en stund og jeg må bla meg tilbake.
Det var for meg akkurat nå ikke så lett å holde tråden i denne boka, kanskje er det bare nå, kanskje traff hun meg bare ikke helt denne gangen, selv om jeg nå når jeg skriver og tenker, så minnes jeg romanen som en fin liten bok allikevel.
Det er vel det, at Patti Smith, skriver så bra, uansett.
Og jeg fikk veldig lyst til å lese Bolanos 2666 igjen.
Boka ligger her.
Andre bøker av Patti Smith som jeg har blogget om:
Just Kids
Sanka Ull
M Train
Om å skrive
Patti Smith: Apens år, 164 s
Samlaget 2020
Leseeksemplar
