Ny bok av Haruki Murakami er alltid en begivenhet som gir meg lesefryd og spenning. Hva har han funnet på denne gangen, mon tro? Drapet på kommandanten Bok 1, slutter med en cliffhanger som gjør at man bare må vente spent på neste bok, på tross av at jeg synes Bok 1 var litt både og.
![]()
Kort fortalt så handler romanen om en mann på 36 år som er nyseparert etter 6 års ekteskap. Han mister fotfestet, sier opp jobben som portrettmaler på ubestemt tid og legger ut på en reise med ubestemt mål. Han har tjent godt på sine særegne portretter, men har egentlig alltid ønsket å male "ordentlig kunst".
Kanskje dette blir åpningen for det, en ny mulighet.
Underveis holder han kontakt med sin gamle venn fra Kunstakademiet, M Amada, sønn av en berømt kunstmaler; Tomohiko Amada, som nå er dement og bor på sykehjem. Amada sier han kan bo i farens hus for en billig leie. Mannen takker ja til det og flytter opp i fjellene nær en liten landsby og tenker han kan leve en stund der på oppsparte midler.
Han får tilbud om å jobbe noen timer pr uke som lærer for et par grupper kunstelever, noe han lar seg overtale til.
Etter en stund begynner han å høre ringlende bjeller på natters tid, noe som plager ham. Er noen innesperret et sted? Hva er lyden? Hans nye nabo; den underlige Menshiki, som bor i en gedigen bolig på andre siden av åsen blir innviet i mysteriet og han tilbyr seg å betale gravemaskin og folk som kan flytte noen kampsteiner som ligger over ei ur der lyden kommer fra.
Menshiki bestiller også et portrett av maleren og tilbyr en meget høy sum. Det er forresten slik de blir kjent. Maleren ønsker ikke å male portretter lenger, men lar seg overtale.
Underlige ting skjer etterhvert, både med hensyn til maleprosessen, bjellene og bekjentskapet, i tillegg til at maleren finner et gjemt billed av Amada på loftet med et voldsomt maleri av en kommandant som bli drept av et sverd i en duell. Både maleriet, Menshiki og et par andre sentrale personer som dukker opp får viktige funksjoner i dette dramaet, som jeg enda ikke vet utgangen av, siden fortsettelse følger i neste bok.
Det er spennende nok til at jeg vil følge historien videre. Surrealistisk som en Murakami-roman kan være, skjønt litt mindre enn jeg forventet. Språket er vakkert, suggererende og lett å lese, men det er også partier som jeg synes et litt kjedelige, som de som handler om utbrodering av japanske malerteknikker som Adama og han selv bruker. For en spesielt kunstinteressert kan dette nok være ev bedre interesse. Det jeg liker er de filosofiske betraktningene, gåten, mysteriet, men også det de eksistensielle karakterene baler med på hvert sitt vis, da spesielt maleren og Menshiki, og det absurde som er så spesielt for Murakami.
Kommandanten får også en spesiell plass som sagt og bildet viser seg å ha røtter i både historiske hendelser, men også i privatsfæren til den berømte Adama. Ting begynner å gli over i hverandre, og hvordan dette ender til slutt gjenstår å se. Kvinner, malerens søster, eks, nye elskerinner og en ung elev, Marie på 13 år, som skal sitter modell, får også en sentral plass som jeg regner vi får høre mer om.
Anmeldelser:
Dagbladet- terningkast 5
VG- terningkast 6
NRK : "for deg som liker diskusjoner om kunsten og livet med en vinylplate surrende i bakgrunnen"
Adresseavisen - terningkast 5 (under betalingsmur)
Flere omtaleklipp på forlagets side her
Bloggere:
Tine
Legg gjerne link i kommentarfeltet hvis du har blogget om boka.
***Andre bøker av Murakami som jeg har blogget om:
Hva jeg snakker om når jeg snakker om løping
Hør vinden synge og Flipperspill, 1973
Fargerike Tsukuru Tazaki og hans pilgrimsår
IQ84
Kafka på stranden
Menn uten kvinner
![]()
Haruki Murakami: Drapet på kommandanten Bok 1, 408 sider
Pax forlag 2019
Leseeksemplar
Kort fortalt så handler romanen om en mann på 36 år som er nyseparert etter 6 års ekteskap. Han mister fotfestet, sier opp jobben som portrettmaler på ubestemt tid og legger ut på en reise med ubestemt mål. Han har tjent godt på sine særegne portretter, men har egentlig alltid ønsket å male "ordentlig kunst".
Kanskje dette blir åpningen for det, en ny mulighet.
Underveis holder han kontakt med sin gamle venn fra Kunstakademiet, M Amada, sønn av en berømt kunstmaler; Tomohiko Amada, som nå er dement og bor på sykehjem. Amada sier han kan bo i farens hus for en billig leie. Mannen takker ja til det og flytter opp i fjellene nær en liten landsby og tenker han kan leve en stund der på oppsparte midler.
Han får tilbud om å jobbe noen timer pr uke som lærer for et par grupper kunstelever, noe han lar seg overtale til.
Etter en stund begynner han å høre ringlende bjeller på natters tid, noe som plager ham. Er noen innesperret et sted? Hva er lyden? Hans nye nabo; den underlige Menshiki, som bor i en gedigen bolig på andre siden av åsen blir innviet i mysteriet og han tilbyr seg å betale gravemaskin og folk som kan flytte noen kampsteiner som ligger over ei ur der lyden kommer fra.
Menshiki bestiller også et portrett av maleren og tilbyr en meget høy sum. Det er forresten slik de blir kjent. Maleren ønsker ikke å male portretter lenger, men lar seg overtale.
Underlige ting skjer etterhvert, både med hensyn til maleprosessen, bjellene og bekjentskapet, i tillegg til at maleren finner et gjemt billed av Amada på loftet med et voldsomt maleri av en kommandant som bli drept av et sverd i en duell. Både maleriet, Menshiki og et par andre sentrale personer som dukker opp får viktige funksjoner i dette dramaet, som jeg enda ikke vet utgangen av, siden fortsettelse følger i neste bok.
Det er spennende nok til at jeg vil følge historien videre. Surrealistisk som en Murakami-roman kan være, skjønt litt mindre enn jeg forventet. Språket er vakkert, suggererende og lett å lese, men det er også partier som jeg synes et litt kjedelige, som de som handler om utbrodering av japanske malerteknikker som Adama og han selv bruker. For en spesielt kunstinteressert kan dette nok være ev bedre interesse. Det jeg liker er de filosofiske betraktningene, gåten, mysteriet, men også det de eksistensielle karakterene baler med på hvert sitt vis, da spesielt maleren og Menshiki, og det absurde som er så spesielt for Murakami.
Kommandanten får også en spesiell plass som sagt og bildet viser seg å ha røtter i både historiske hendelser, men også i privatsfæren til den berømte Adama. Ting begynner å gli over i hverandre, og hvordan dette ender til slutt gjenstår å se. Kvinner, malerens søster, eks, nye elskerinner og en ung elev, Marie på 13 år, som skal sitter modell, får også en sentral plass som jeg regner vi får høre mer om.
Anmeldelser:
Dagbladet- terningkast 5
VG- terningkast 6
NRK : "for deg som liker diskusjoner om kunsten og livet med en vinylplate surrende i bakgrunnen"
Adresseavisen - terningkast 5 (under betalingsmur)
Flere omtaleklipp på forlagets side her
Bloggere:
Tine
Legg gjerne link i kommentarfeltet hvis du har blogget om boka.
***Andre bøker av Murakami som jeg har blogget om:
Hva jeg snakker om når jeg snakker om løping
Hør vinden synge og Flipperspill, 1973
Fargerike Tsukuru Tazaki og hans pilgrimsår
IQ84
Kafka på stranden
Menn uten kvinner
Foto: Forlaget
Haruki Murakami: Drapet på kommandanten Bok 1, 408 sider
Pax forlag 2019
Leseeksemplar