I november leser vi klassikere i diktlesesirkelen. Jeg har flere samlede dikt i hyllene. Blant annet av Halldis Moren Vesaas, Inger Hagerup, Hans Børli og Andre Bjerke. Jeg har også en del andre i esker nede i kjelleren, som jeg vurderte å hente frem, som Erling Christie og Tor Jonsson, to av mine gamle favoritter. Jeg tok den makelige veien og valgte en av dem som sto i hylla, men det var også et pluss å velge noe jeg ikke har lest før. I Vesaas samlede dikt er det 20 diktsamlinger (ifølge innholdslisten) , og absolutt ikke lett å velge. Siden en annen bok med tittel Tung Tids tale har blitt så populær og prisvinnende , valgte jeg den. Olaug Nilssens roman fra 2017 med samme navn, hentet tittelen fra nettopp diktet til Vesaas. Så hvorfor ikke se på den koblingen.
![]()
Halldis Moren Vesaas (1907-1995) er en av våre folkekjære forfattere. Hun har gitt ut 20 diktsamlinger, flere barne- og ungdomsromaner, noveller, biografiske bøker, essays og artikler. Hun har også gjendiktet klassisk dramatikk av Racine, Moliere, Shakespeare og Brecht, som er utgitt i bokform.
Hun var gift med forfatteren Tarjei Vesaas. De bosatte seg i Vinje i Telemark og hjemmet deres , Midtbø, ble visstnok et kraftfullt kultursentrum. Halldis vokste opp i Trysil og debuterte som 22-åring med diktsamlingen Harpe og dolk.
I innledningen over skrev jeg at hun har skrevet 20 diktsamlinger. Det er kanskje ikke helt riktig. I forordet står det at hun hadde fullført manuset til sin siste- og åttende diktsamling Livshus før hun døde. Den ble gitt ut i 1995. Det kan nok hende at de 20 titlene i innholdsoversikten ikke er selvstendige bøker, men utgitt som flere i en, på tross av forskjellige årstall. Hva vet jeg..
Hun har i alle fall skrevet mye. Livshus ble en kjempesuksess, visstnok av de største suksessene en lyriker har oppnådd her i landet. Jeg tror jeg skal lese den ganske snart også.
Om Tung tids tale
Tung tids tale starter sterkt, som et knyttslag av angst i magen. Krigen er på gang. Hun som skriver tenker på Finlandskrigen, soldatene ute i den kalde vinteren, alle likene, den frosne russeren som mange tror er et kors, fordi han har frosset i hjel og stivnet i en korsaktig form. De bruker han som veiviser, setter han opp:
Han hadde nok sett i eit skrik
og stupt med utslegne armar,
og så var han stivna slik.
Der låg han i snøen, eit tydelig kross,
mørk mot den månlyse grunnen.
Dei stod der og såg på han. Ein tok litt snø
og tetta den gapande munnen.
...
Eg kan ikkje gløyme den døde
som står der og peikar så trutt.
Slik skal han stå til det vårast
- da blir vel tenesta slutt.
Eg ser desse stive hender
strekte mot vest og mot aust.
Eg tykkjer det er som eit vink til alt vondt
at no skal det sleppast laust.
Etter dette åpningsdiktet, som vi godt kan tolke som et varsel mot det som skal komme, befinner vi oss i 1940 på en restaurant, kaos, folk som prater, lytter etter nyheter- har du hørt? har du hørt? Skrik, bord som velter, folks om springer. Krigen er i gang.
Diktene i samlingen er datert med årstid og årstall. Det er hverdagssituasjoner rundt matbordet til en sulten familie, det skildres angst, sult, håp, drømmer. Om brødbilen som plutselig ble omgjort til en Røde Kors-bil som frakter sårede og drepte. Diktene skifter perspektiv fra det nære til det mer allmenne, det politiske, de der ute; soldatene, som fra diktet Støvlane trampar:
..
Vi er ukjende soldatar. Der vi drog vårt tunge tross
fram på framand mark, har inkje auge enn sett oss.
Trosset såg de, mengda av oss, stålet som vi bar,
men ikkje du og ingen annan skal få vete kven vi var.
Vi har ikkje noko andlet. Det vart aldri forma ut.
Vere delar av ei krigsmaskin, sjå det vart vår lut.
Vi voks opp og vi vart menn og greip til våpen under
tvang.
Vi er dei som aldri slapp til orde nokon gang.
..
Det jeg tenker på når jeg leser disse diktene er alle krigene i vår tid. Flyktningene. Mødre som sender fra seg barna sine til trygge land, på farefulle fluktruter over Middelhavet, gjennom Europas byer. Unge flyktninger som ligger søvnløse om nettene i trygge Norge, uten å vite om foreldre og småsøsken er i live, eller drept, bombet.
Unge soldater som blir sendt ut i krig. 2.verdenskrig, Vietnam, Midt-Østen. Syria, Afghanistan, Eritrea.
Det er ikke så lenge siden andre verdenskrig, men nye generasjoner har nok ikke samme forhold til krigen som vi som har foreldre som vokste opp under krigen, besteforeldre som alltid snakket om krigen. Derfor kan det være vanskelig å forstå hva krig virkelig innebærer. Det gjør heller ikke jeg fullt ut som er født noen år etter, men jeg skjønner mer hva mine besteforeldre snakket om når jeg leser dikt som dette. Jeg har sett mange filmer, serier, lest bøker fra krigen, men det som slår meg er hvor sterkt og nært en diktsamling som dette kan virke, kontra en mer omfattende produksjon.
Når føler jeg dette blir litt rotete skrevet, men jeg håper jeg greier å formidle noe av det jeg mener. Diktene er skrevet under krigen, de er direkte, de skildrer frykt, håp, sult, hva som skjer, og viser krigens ansikt på mange plan.
Diktene er språkmessig lett å lese. Følelsesmessig griper det. Rytmen veksler, noe på rim, andre dikt er ikke det. Formen er både tradisjonell og eksperimentell, kanskje også intuitiv?
Dette er helt annen type lyrikk enn det vår tids mer selvsentrerte lyrikere skriver.
Anbefales!
Jeg må nesten avslutte med selve krondiktet. Diktet er brukt i mange sammenhenger, og man kan godt skjønne hvorfor Olaug Nilssen brukte det som tittel, siden det er allmengyldig og tidsløst:
Tung tids tale
Det heiter ikkje: eg - no lenger.
Heretter heiter det: vi
Eig du lykka så er ho ikkje lenger
berre di.
Alt det som bror din kan ta imot
av lykka di, må du gi.
Alt du kan løfta av børa til bror din,
må du ta på deg.
Det er mange ikring deg som frys,
ver du eit bål, strål varme ifrå deg!
Hender finn hender, herd stør herd,
barm slår varmt imot barm.
Det hjelper da litt. nokre få forfrosne,
at du er varm!
![]()
Halldis Moren Vesaas: Tung tids tale 1945. 40/337 sider inkludert forord. Dikt i samling (opprinnelig utgitt 1977, valgt ut av forfatteren selv)
Aschehoug 2015 (3. opplag 2018- min utgave)
Kjøpt
Legg igjen link til innlegg i denne kategorien i kommentarfeltet under.
Disse har lest:
Reading-Randi: Prinsessen spinner i berget av Andre Bjerke
For oversikt over diktsirkelens runder og hvem som har deltatt med hva, se her.
UTLODNING:
Jeg vil lodde ut diktsamlinger til dere som har deltatt i år i løpet av desember. Antall ganger deltagelse i år gir et lodd. Dvs hvis du har deltatt i alle seks rundene gir det 6 lodd. Hvordan premien/e ser ut og hvor mange som får vet jeg ikke helt enda. Surprise, surprise!
Halldis Moren Vesaas (1907-1995) er en av våre folkekjære forfattere. Hun har gitt ut 20 diktsamlinger, flere barne- og ungdomsromaner, noveller, biografiske bøker, essays og artikler. Hun har også gjendiktet klassisk dramatikk av Racine, Moliere, Shakespeare og Brecht, som er utgitt i bokform.
Hun var gift med forfatteren Tarjei Vesaas. De bosatte seg i Vinje i Telemark og hjemmet deres , Midtbø, ble visstnok et kraftfullt kultursentrum. Halldis vokste opp i Trysil og debuterte som 22-åring med diktsamlingen Harpe og dolk.
I innledningen over skrev jeg at hun har skrevet 20 diktsamlinger. Det er kanskje ikke helt riktig. I forordet står det at hun hadde fullført manuset til sin siste- og åttende diktsamling Livshus før hun døde. Den ble gitt ut i 1995. Det kan nok hende at de 20 titlene i innholdsoversikten ikke er selvstendige bøker, men utgitt som flere i en, på tross av forskjellige årstall. Hva vet jeg..
Hun har i alle fall skrevet mye. Livshus ble en kjempesuksess, visstnok av de største suksessene en lyriker har oppnådd her i landet. Jeg tror jeg skal lese den ganske snart også.
Om Tung tids tale
Tung tids tale starter sterkt, som et knyttslag av angst i magen. Krigen er på gang. Hun som skriver tenker på Finlandskrigen, soldatene ute i den kalde vinteren, alle likene, den frosne russeren som mange tror er et kors, fordi han har frosset i hjel og stivnet i en korsaktig form. De bruker han som veiviser, setter han opp:
Han hadde nok sett i eit skrik
og stupt med utslegne armar,
og så var han stivna slik.
Der låg han i snøen, eit tydelig kross,
mørk mot den månlyse grunnen.
Dei stod der og såg på han. Ein tok litt snø
og tetta den gapande munnen.
...
Eg kan ikkje gløyme den døde
som står der og peikar så trutt.
Slik skal han stå til det vårast
- da blir vel tenesta slutt.
Eg ser desse stive hender
strekte mot vest og mot aust.
Eg tykkjer det er som eit vink til alt vondt
at no skal det sleppast laust.
Etter dette åpningsdiktet, som vi godt kan tolke som et varsel mot det som skal komme, befinner vi oss i 1940 på en restaurant, kaos, folk som prater, lytter etter nyheter- har du hørt? har du hørt? Skrik, bord som velter, folks om springer. Krigen er i gang.
Diktene i samlingen er datert med årstid og årstall. Det er hverdagssituasjoner rundt matbordet til en sulten familie, det skildres angst, sult, håp, drømmer. Om brødbilen som plutselig ble omgjort til en Røde Kors-bil som frakter sårede og drepte. Diktene skifter perspektiv fra det nære til det mer allmenne, det politiske, de der ute; soldatene, som fra diktet Støvlane trampar:
..
Vi er ukjende soldatar. Der vi drog vårt tunge tross
fram på framand mark, har inkje auge enn sett oss.
Trosset såg de, mengda av oss, stålet som vi bar,
men ikkje du og ingen annan skal få vete kven vi var.
Vi har ikkje noko andlet. Det vart aldri forma ut.
Vere delar av ei krigsmaskin, sjå det vart vår lut.
Vi voks opp og vi vart menn og greip til våpen under
tvang.
Vi er dei som aldri slapp til orde nokon gang.
..
Det jeg tenker på når jeg leser disse diktene er alle krigene i vår tid. Flyktningene. Mødre som sender fra seg barna sine til trygge land, på farefulle fluktruter over Middelhavet, gjennom Europas byer. Unge flyktninger som ligger søvnløse om nettene i trygge Norge, uten å vite om foreldre og småsøsken er i live, eller drept, bombet.
Unge soldater som blir sendt ut i krig. 2.verdenskrig, Vietnam, Midt-Østen. Syria, Afghanistan, Eritrea.
Det er ikke så lenge siden andre verdenskrig, men nye generasjoner har nok ikke samme forhold til krigen som vi som har foreldre som vokste opp under krigen, besteforeldre som alltid snakket om krigen. Derfor kan det være vanskelig å forstå hva krig virkelig innebærer. Det gjør heller ikke jeg fullt ut som er født noen år etter, men jeg skjønner mer hva mine besteforeldre snakket om når jeg leser dikt som dette. Jeg har sett mange filmer, serier, lest bøker fra krigen, men det som slår meg er hvor sterkt og nært en diktsamling som dette kan virke, kontra en mer omfattende produksjon.
Når føler jeg dette blir litt rotete skrevet, men jeg håper jeg greier å formidle noe av det jeg mener. Diktene er skrevet under krigen, de er direkte, de skildrer frykt, håp, sult, hva som skjer, og viser krigens ansikt på mange plan.
Diktene er språkmessig lett å lese. Følelsesmessig griper det. Rytmen veksler, noe på rim, andre dikt er ikke det. Formen er både tradisjonell og eksperimentell, kanskje også intuitiv?
Dette er helt annen type lyrikk enn det vår tids mer selvsentrerte lyrikere skriver.
Anbefales!
Jeg må nesten avslutte med selve krondiktet. Diktet er brukt i mange sammenhenger, og man kan godt skjønne hvorfor Olaug Nilssen brukte det som tittel, siden det er allmengyldig og tidsløst:
Tung tids tale
Det heiter ikkje: eg - no lenger.
Heretter heiter det: vi
Eig du lykka så er ho ikkje lenger
berre di.
Alt det som bror din kan ta imot
av lykka di, må du gi.
Alt du kan løfta av børa til bror din,
må du ta på deg.
Det er mange ikring deg som frys,
ver du eit bål, strål varme ifrå deg!
Hender finn hender, herd stør herd,
barm slår varmt imot barm.
Det hjelper da litt. nokre få forfrosne,
at du er varm!
Foto: Morten Krogvold / aschehoug
Halldis Moren Vesaas: Tung tids tale 1945. 40/337 sider inkludert forord. Dikt i samling (opprinnelig utgitt 1977, valgt ut av forfatteren selv)
Aschehoug 2015 (3. opplag 2018- min utgave)
Kjøpt
Legg igjen link til innlegg i denne kategorien i kommentarfeltet under.
Disse har lest:
Reading-Randi: Prinsessen spinner i berget av Andre Bjerke
For oversikt over diktsirkelens runder og hvem som har deltatt med hva, se her.
UTLODNING:
Jeg vil lodde ut diktsamlinger til dere som har deltatt i år i løpet av desember. Antall ganger deltagelse i år gir et lodd. Dvs hvis du har deltatt i alle seks rundene gir det 6 lodd. Hvordan premien/e ser ut og hvor mange som får vet jeg ikke helt enda. Surprise, surprise!