Jeg har lest flere diktsamlinger i det siste som jeg ikke har skrevet om her i bloggen. Noen har fått noen umiddelbare ord på Goodreads og de vil jeg kopiere over hit. De andre skal også få noen ord så de ikke glemmes og kan hende får andre også lyst til å lese noen av dem. Det er ganske kjekt å få tak i nye diktsamlinger nå siden man kan låne på eBokBib. Selv om papir er å foretrekke så går det utmerket også å lese dikt på mobilen.
![]()
![]()
![]()
![]()
![]()
Så faller jeg av Rebecca Wexelsen, 62 s
Tiden 2017
Leseeks
Fine dikt. Min kommentar fra Goodreads:
denne var overraskende fin. vemodig, trist, fint skrevet. en historie om en mor og datter, en aldrende mor som minnes, ser tilbake, noe med et barn som ikke klarte seg så bra. og burde mor ha skjønt det? en historie i diktform, lettfattelig å lese. (4 stjerner)
Fra boka:
Jeg ser deg for meg/blodårene dine er tydelige
..
fingre som trommer mot armlenet/du får heller ikke sove/har aldri egentlig kunne sove/
vi er like sånn/det er en gjennomtrekk i kroppen/og noe som kryper/som mark bak øyelokka
(s.16)
Rebecca Wexelsen er debutant, født 1986 i Oslo
Andre bloggere:
Beathe, Elikken, Tine, Åslaug/medbokogpallett
Ruindikt av Jo Eggen, 88 s
Aschehoug 2017
Lånt på eBokBib
Denne samlingen ble jeg nysgjerrig på fordi jeg oppdaget at flere anmeldere fremhevet denne som en av årets beste i årsoppsummeringene i avisene før jul. I tillegg handler den om å være på reise i Irland, noe som tiltrakk meg i tillegg.
Jeg synes at en del av diktene var fine. Jeg gjenkjente stemning, natur og ruiner. Jeg har selv vært på en del av de historiske plassene ved en rundreise for noen få år siden. Newgrange feks, som han nevner.
Men likevel tok den meg ikke helt, denne samlingen. Jeg vet ikke hvorfor, for lite følelser kanskje? Kanskje er det noe i det som Aftenpostens anmelder sier, at poesien blir et påskudd for å reise for Jo Eggen.
Mine ord på Goodreads:
morgenlesing på Værnes. dikt om Irland, det grønne. ruinene, øyene. fortidsminner, Yeats og politikk. ganske ok, kjente igjen det irske.. Men det grep meg ikke, mer enn sånn passe (3 stjerner)
Her er noen tilfeldig utvalgte linjer:
Speil, Antrim
Det lyser lydløst, den svære grønne/innsjøen/borte hos, nede hos den/
beveger folk seg langsommere/står nesten stille, er nesten der/
den forsvinner utover, innover/flater ut, glipper avgårde/
glir unna tom hvit//edru rus av mjølk/
På den andre sida, langt bortafor/
glinser det i svart i poeten Seamus/Heaneys myrdronning/
oppsøkte klissenheten kristenheten som/barn/
i lokalhistoriehyllene dukker han frem/på Antrims folkebibliotek.......
Jo Eggen, født 1952, Lillehammer, har gitt ut 8 diktsamlinger før og noen gjendiktninger
Og når det blir lyst blir det helt fantastisk av Kristin Berget, 64 s
Cappelen Damm 2017
eBokBib
* Bragenominert i 2017 for denne samlingen*
Mine Goodreadsord:
dystopisk, en kvinne med nyfødt barn. mennesker på randen. ørken, sand, knokler.. miljødikt, fremtiden uten mat, vann, pga klimaendringer. Berget skriver suggererende og fint, rytmisk. Jeg leser høyt inne i meg på flyet. har lyst til å lese disse diktene høyt, men må nok vente med det..
(4 stjerner)
Noen linjer:
Jeg må gjøre opp et bål fukten trekker/gjennom veggene Kornet er hugget ned/
til ankelhøyde åkrene brer seg gulspettet/der ute i utsikten
Jeg setter en brøddeig ved det åpne/vinduet Nå må ingenting forhastes/
havet kan reise seg når som helst
Dette er en diktsamling jeg skal skaffe meg i papir, sammen med flere av de andre gode jeg har lest i 2017. Den kan med fordel leses om igjen og om igjen Jeg kjenner at jeg blir berørt når jeg igjen blar gjennom diktene på eBokBib. Det er en fin rytme, en fin, men dyster stemning, blant annet om hvordan overleve med nyfødt barn i miljøkrisen..
Kristin Berget, født 1975, har gitt ut fem diktsamlinger og en roman, bosatt i Drøbak
Andre bloggere.
Beathe
Aftenposten, Morgenbladet
Du bestemmer deg for at dette er et minne av Marianne Teie , 128 s
Cappelen Damm 2017
eBokBib
Denne diktsamlingen ble jeg oppmerksom på i siste stund før nomineringsfristen til bokbloggerprisen gikk ut og jeg satte i gang med å lese den i uka som gikk. Dikteren er debutant.
Mine ord på Goodreads:
historien berørte meg. for en sorg over å miste så mange. tenker på så lite de hadde, berte som sydde klær av gardiner, de spiste brød av bark fordi avlingene frøs eller tørket ut. og på all fråtsingen i dag, hundre år etter. skammelig. men om historien er sterk, så er minuset mangel på noe rytme og poesi.. det finnes noen gode lyriske formuleringer, men mest er dette en kortfattet historiefortelling, en essens av liv. det har sterk effekt det, men likevel.. ( 4 stjerner)
Linjer fra samlingen:
det hun følte/hadde hun alltid følt det slik/
alle de andre forsvinner/du er den eneste som vet hvordan alt/burde være
de andre vet hvordan det ble/du liker ikke fotografier på veggene (s. 202/224)
Slutten er også ganske spesiell, Den får nesten et metafysisk preg, altså man kan velge å tolke den inn i en slik konteks. Han, som ikke forlater kroppen før han blir funnet. Hun, oldebarnet som husker sin egen fødsel. Man kan tenke at dette er minner, liv etter liv, generasjoners hukommelse, minner som går i arv.
Jeg husker lyset/verdenen gjennom glasset/den grønnfargen man bare finner i /operasjonssaler/
stålet/jeg husker hendene mine nmed de tynne blodårene/slanger/jeg husker lydene/alt som fikk meg til å skvette ... (s.213/224)
Marianne Teie, født 1978, bosatt i Oslo. Debutant
Andre bloggere:
Beathe, Elisabeth
Littkritikk (nettsted)
Nye sonetter fra innsjøen av Karin Haugane , 72 s
Gyldendal 2017
eBokBib
Denne samlingen og dikteren ble jeg nysgjerrig på da jeg nylig leste Arne Hugo Stølans oversikt over, etter hans mening, beste lyrikksamlingene i 2017. Stølan er selv lyriker og har god greie på lyrikk. Her er oversikten i VG
Haugane har skrevet tre samlinger med sonetter som henger sammen, og dette er den siste. Jeg har kun lest denne, men har skjønt at de ikke absolutt må leses i sammenheng. Etter å ha lest denne ønsker jeg å lese de andre, og har nå lastet ned den første; Oder til Fenn, fra eBokBIb.
Jeg har ikke så mye greie på sonetter, men har forstått det slik at opprinnelig så var det svært strenge krav til sonetteformen og at det som regel handlet om kjærlighet, men at moderne poeter har utviklet dette videre.
Da jeg leste samlingen i dag måtte jeg bruke litt tid på å stille meg inn på den rette frekvensen for å finne rytmen og å prøve å forstå hvordan sonettene var bygd opp. Noen steder var det lett å finne, andre steder ikke. Noen dikt hadde klare rim de første fire linjene, men senere ikke, selv om det var en slags takt og rytme.
Jeg ønsker å lære mer om sonetter og kommer til å utforske flere av disse samlingene, samt annet i undersjangeren.
Men man skal ikke bare være opphengt i form, men også innhold.
Karin Haugane har opplevd grusomme tap i livet sitt. Hennes mor ble drept av hennes far som deretter tok livet av seg da hun var liten. Hun har skrevet om dette i diktene sine, også i denne samlingen kommer det opp, selv om det ikke bare handler om det store tapet.
Hun skriver om naturen, om dyr og fugler, om å leve i hytta i skogen , om jakt, om reiser til Afrika og India. Dette hele er sydd sammen med en rød tråd, om hverdagen, sorgen som alltid ligger der, men også lyset, det å gå videre og om kjærligheten til Fenn, som hun også mister hvis jeg har lest det riktig.
Haugane har et nydelig levende og billedlig språk som jeg ønsker å lese mer av.
Noen linjer:
47
Hvitt av nattsvermere på ruta i kveld/Hva er det han vil, stupe inn i lyset/
Kom han inn ville han krepere i karmen/ Av heten, mangel på luft og utvei/
Hva er det han må, sverme i mørket/Bare sitte og glo inn til mennesket/
Henge et øyeblikk før han flakser bort/Kjenne et rykk ved melent vingeslag/
Jeg var selv en nattsvermer i ensomhet/Satt natt etter natt, søkte tegn fra èn/
Lengtet så lenge at jeg skiftet farge/Nattsvermeren flyr i det stumme koret/
Skremmer og ber under en lodden kappe/Han sitter alene og tar nattverden der
og her er de siste linjene til Fenn i sonette 38:
...
Jeg holder deg hvert sekund, bror, mann/
Inn i din finstemte avgang til stjernene/
Hvordan kan du forlate meg her alene?
Er det ikke utrolig sårt og vakkert?
(5 stjerner fra meg på Goodreads)
Om Karin Haugane, født 1950, i Haugesund. Hun har skrevet 11 diktsamlinger og tre gjendiktninger. Jeg skjønner ikke at jeg ikke har hørt om eller lagt merke til henne før..
Mer om sonetteforma og denne diktsamlingen her
Så faller jeg av Rebecca Wexelsen, 62 s
Tiden 2017
Leseeks
Fine dikt. Min kommentar fra Goodreads:
denne var overraskende fin. vemodig, trist, fint skrevet. en historie om en mor og datter, en aldrende mor som minnes, ser tilbake, noe med et barn som ikke klarte seg så bra. og burde mor ha skjønt det? en historie i diktform, lettfattelig å lese. (4 stjerner)
Fra boka:
Jeg ser deg for meg/blodårene dine er tydelige
..
fingre som trommer mot armlenet/du får heller ikke sove/har aldri egentlig kunne sove/
vi er like sånn/det er en gjennomtrekk i kroppen/og noe som kryper/som mark bak øyelokka
(s.16)
Rebecca Wexelsen er debutant, født 1986 i Oslo
Andre bloggere:
Beathe, Elikken, Tine, Åslaug/medbokogpallett
Ruindikt av Jo Eggen, 88 s
Aschehoug 2017
Lånt på eBokBib
Denne samlingen ble jeg nysgjerrig på fordi jeg oppdaget at flere anmeldere fremhevet denne som en av årets beste i årsoppsummeringene i avisene før jul. I tillegg handler den om å være på reise i Irland, noe som tiltrakk meg i tillegg.
Jeg synes at en del av diktene var fine. Jeg gjenkjente stemning, natur og ruiner. Jeg har selv vært på en del av de historiske plassene ved en rundreise for noen få år siden. Newgrange feks, som han nevner.
Men likevel tok den meg ikke helt, denne samlingen. Jeg vet ikke hvorfor, for lite følelser kanskje? Kanskje er det noe i det som Aftenpostens anmelder sier, at poesien blir et påskudd for å reise for Jo Eggen.
Mine ord på Goodreads:
morgenlesing på Værnes. dikt om Irland, det grønne. ruinene, øyene. fortidsminner, Yeats og politikk. ganske ok, kjente igjen det irske.. Men det grep meg ikke, mer enn sånn passe (3 stjerner)
Her er noen tilfeldig utvalgte linjer:
Speil, Antrim
Det lyser lydløst, den svære grønne/innsjøen/borte hos, nede hos den/
beveger folk seg langsommere/står nesten stille, er nesten der/
den forsvinner utover, innover/flater ut, glipper avgårde/
glir unna tom hvit//edru rus av mjølk/
På den andre sida, langt bortafor/
glinser det i svart i poeten Seamus/Heaneys myrdronning/
oppsøkte klissenheten kristenheten som/barn/
i lokalhistoriehyllene dukker han frem/på Antrims folkebibliotek.......
Jo Eggen, født 1952, Lillehammer, har gitt ut 8 diktsamlinger før og noen gjendiktninger
Og når det blir lyst blir det helt fantastisk av Kristin Berget, 64 s
Cappelen Damm 2017
eBokBib
* Bragenominert i 2017 for denne samlingen*
Mine Goodreadsord:
dystopisk, en kvinne med nyfødt barn. mennesker på randen. ørken, sand, knokler.. miljødikt, fremtiden uten mat, vann, pga klimaendringer. Berget skriver suggererende og fint, rytmisk. Jeg leser høyt inne i meg på flyet. har lyst til å lese disse diktene høyt, men må nok vente med det..
(4 stjerner)
Noen linjer:
Jeg må gjøre opp et bål fukten trekker/gjennom veggene Kornet er hugget ned/
til ankelhøyde åkrene brer seg gulspettet/der ute i utsikten
Jeg setter en brøddeig ved det åpne/vinduet Nå må ingenting forhastes/
havet kan reise seg når som helst
Dette er en diktsamling jeg skal skaffe meg i papir, sammen med flere av de andre gode jeg har lest i 2017. Den kan med fordel leses om igjen og om igjen Jeg kjenner at jeg blir berørt når jeg igjen blar gjennom diktene på eBokBib. Det er en fin rytme, en fin, men dyster stemning, blant annet om hvordan overleve med nyfødt barn i miljøkrisen..
Kristin Berget, født 1975, har gitt ut fem diktsamlinger og en roman, bosatt i Drøbak
Andre bloggere.
Beathe
Aftenposten, Morgenbladet
Du bestemmer deg for at dette er et minne av Marianne Teie , 128 s
Cappelen Damm 2017
eBokBib
Denne diktsamlingen ble jeg oppmerksom på i siste stund før nomineringsfristen til bokbloggerprisen gikk ut og jeg satte i gang med å lese den i uka som gikk. Dikteren er debutant.
Mine ord på Goodreads:
historien berørte meg. for en sorg over å miste så mange. tenker på så lite de hadde, berte som sydde klær av gardiner, de spiste brød av bark fordi avlingene frøs eller tørket ut. og på all fråtsingen i dag, hundre år etter. skammelig. men om historien er sterk, så er minuset mangel på noe rytme og poesi.. det finnes noen gode lyriske formuleringer, men mest er dette en kortfattet historiefortelling, en essens av liv. det har sterk effekt det, men likevel.. ( 4 stjerner)
Linjer fra samlingen:
det hun følte/hadde hun alltid følt det slik/
alle de andre forsvinner/du er den eneste som vet hvordan alt/burde være
de andre vet hvordan det ble/du liker ikke fotografier på veggene (s. 202/224)
Slutten er også ganske spesiell, Den får nesten et metafysisk preg, altså man kan velge å tolke den inn i en slik konteks. Han, som ikke forlater kroppen før han blir funnet. Hun, oldebarnet som husker sin egen fødsel. Man kan tenke at dette er minner, liv etter liv, generasjoners hukommelse, minner som går i arv.
Jeg husker lyset/verdenen gjennom glasset/den grønnfargen man bare finner i /operasjonssaler/
stålet/jeg husker hendene mine nmed de tynne blodårene/slanger/jeg husker lydene/alt som fikk meg til å skvette ... (s.213/224)
Marianne Teie, født 1978, bosatt i Oslo. Debutant
Andre bloggere:
Beathe, Elisabeth
Littkritikk (nettsted)
Nye sonetter fra innsjøen av Karin Haugane , 72 s
Gyldendal 2017
eBokBib
Denne samlingen og dikteren ble jeg nysgjerrig på da jeg nylig leste Arne Hugo Stølans oversikt over, etter hans mening, beste lyrikksamlingene i 2017. Stølan er selv lyriker og har god greie på lyrikk. Her er oversikten i VG
Haugane har skrevet tre samlinger med sonetter som henger sammen, og dette er den siste. Jeg har kun lest denne, men har skjønt at de ikke absolutt må leses i sammenheng. Etter å ha lest denne ønsker jeg å lese de andre, og har nå lastet ned den første; Oder til Fenn, fra eBokBIb.
Jeg har ikke så mye greie på sonetter, men har forstått det slik at opprinnelig så var det svært strenge krav til sonetteformen og at det som regel handlet om kjærlighet, men at moderne poeter har utviklet dette videre.
Da jeg leste samlingen i dag måtte jeg bruke litt tid på å stille meg inn på den rette frekvensen for å finne rytmen og å prøve å forstå hvordan sonettene var bygd opp. Noen steder var det lett å finne, andre steder ikke. Noen dikt hadde klare rim de første fire linjene, men senere ikke, selv om det var en slags takt og rytme.
Jeg ønsker å lære mer om sonetter og kommer til å utforske flere av disse samlingene, samt annet i undersjangeren.
Men man skal ikke bare være opphengt i form, men også innhold.
Karin Haugane har opplevd grusomme tap i livet sitt. Hennes mor ble drept av hennes far som deretter tok livet av seg da hun var liten. Hun har skrevet om dette i diktene sine, også i denne samlingen kommer det opp, selv om det ikke bare handler om det store tapet.
Hun skriver om naturen, om dyr og fugler, om å leve i hytta i skogen , om jakt, om reiser til Afrika og India. Dette hele er sydd sammen med en rød tråd, om hverdagen, sorgen som alltid ligger der, men også lyset, det å gå videre og om kjærligheten til Fenn, som hun også mister hvis jeg har lest det riktig.
Haugane har et nydelig levende og billedlig språk som jeg ønsker å lese mer av.
Noen linjer:
47
Hvitt av nattsvermere på ruta i kveld/Hva er det han vil, stupe inn i lyset/
Kom han inn ville han krepere i karmen/ Av heten, mangel på luft og utvei/
Hva er det han må, sverme i mørket/Bare sitte og glo inn til mennesket/
Henge et øyeblikk før han flakser bort/Kjenne et rykk ved melent vingeslag/
Jeg var selv en nattsvermer i ensomhet/Satt natt etter natt, søkte tegn fra èn/
Lengtet så lenge at jeg skiftet farge/Nattsvermeren flyr i det stumme koret/
Skremmer og ber under en lodden kappe/Han sitter alene og tar nattverden der
og her er de siste linjene til Fenn i sonette 38:
...
Jeg holder deg hvert sekund, bror, mann/
Inn i din finstemte avgang til stjernene/
Hvordan kan du forlate meg her alene?
Er det ikke utrolig sårt og vakkert?
(5 stjerner fra meg på Goodreads)
Om Karin Haugane, født 1950, i Haugesund. Hun har skrevet 11 diktsamlinger og tre gjendiktninger. Jeg skjønner ikke at jeg ikke har hørt om eller lagt merke til henne før..
Mer om sonetteforma og denne diktsamlingen her