Historier om trøst er den tredje av Ida Hegazis fem bøker jeg leser. De fire første var romaner, denne består av tre noveller, historier, med kvinnelig hovedperson uten navn. Jeg likte godt Unnskyld (2014) som ble nominert til Bokbloggerprisen, men var mer ambivalent til fjorårets Fortellingen om Øde. Etter å ha lest et par gode anmeldelser av den nye samlingen, kastet jeg meg over den med en gang den var hentet på posten, dvs i går. Interessante og spennende historier med noen fiffige vrier.
![]()
Hver historie er ganske lang, fra ca 70-50 sider. De har ingen tittel, men åpnes med et sitat fra henholdsvis W.B. Yeats, Sylvia Plath og Keith Waldrop.
Alle historiene har en kvinnelig hovedperson som befinner seg i en europeisk storby for å studere eller jobbe. Historiene handler om hvordan de tilfeldig (eller ikke?) treffer en annen person som de innleder et forhold til, muligens for kun en natt, men så varer møtene i flere dager. Til felles har de også at språket blir en barriere eller ikke. Kommunikasjon foregår på mange plan.
I den første hvor kvinnen er i Lisboa for å studere språk treffer hun kjekk mann på et utested. Hun putter en lapp med et telefonnummer i hånda hans og går. De har stått og sett på hverandre i lang tid. Han ringer, de møtes, hun blir med ham hjem til hans stilrene leilighet. Hun er hans gjest, han lager mat og ordner alt, han vil ikke ha noen innblanding fra henne. Kontrollerende?
De har het sex, ting utvikler seg. Jeg vet ikke helt om jeg forsto slutten, jeg undrer meg enda over den. (dusjen, filmen) Hva skjedde og hva var det egentlig med han og med henne?
Skadeskutte sjeler i et dyptrørt hav...
så også med de andre møtene....
I den andre historien møter vi Kimmy som jobber med å sortere klær som er mottatt for å selge videre billig eller gi til trengende. Vi er i Tyskland, Berlin. Journalisten som Kimmy etterhvert kaller Tiger tilbyr seg å hjelpe til. Egentlig skal hun skrive en reportasje, men hun blir så grepet av Kimmy og det arbeidet hun og de andre gjør. Det å hjelpe andre, gjøre en forskjell, føles med ett mye viktigere.
Kimmy er så raus, hun inviterer med seg den nord-europeiske jenta hjem. Selv har hun flyktet fra Sør-Afrika og har sine traumer med seg. Kimmy kan ikke elske med menn og de nærmer seg hverandre. Tiger prøver ut, tror hun, vet nok ikke helt hvor hun har seg selv etterhvert.
Dette er en vakker historie om sår, varm, god kjærlighet mellom to mennesker som har vansker med å elske. Den ene mer enn den andre.
Den tredje historien handler om en forfatter som drar til en storby for å skrive. Den første dagen går hun rett på bar og en yngre pen mann spør om å få sitte ved siden av henne. Hun sier ja, det er en invitasjon fra ham, forstår hun, når hun har sagt ja, kan hun ikke være avvisende.
Han spanderer, de drikker, og det gjør de også ved flere andre anledninger, og han blir med henne hjem til den store leide leiligheten.
Hva gjør han til daglig? Hun bryr seg egentlig ikke, har ingen planer om at dette skal bli noe mer enn et treff. Hun skal jobbe og så dra hjem.
Men de møtes igjen og igjen, han sender meldinger, ringer, han er så ung på en måte, så leken og kjærlig, hun lar seg tine.
Dette er også en fin kjærlighetshistorie om to mennesker som har sine sår, som møtes uten egentlig å tenke så mye lenger enn det. De lever her og nå. Hun tenker at det er slik hun vil ha det, men noe gror i henne, kanskje er hun ikke så iskald likevel? Det største problemet jeg hadde med denne historien er at jeg ble så opphengt i hvilken by de var i. Det var så mange signaler, tegn, kunne det være i Midt-Østen? Øst-Europa? Nord-Afrika? Frankrike? Nederland? Nei, så var det Belgia, Brussel. Hadde jeg visst dette tidligere så hadde jeg sluppet å tenke så mye på det underveis.
Alt i alt synes jeg Ida Hegazi Høyer har skrevet en interessant og god novellesamling om kjærlighetsmøter, kommunikasjon, om de tilfeldige (eller ikke?) møtene som viser seg å bety noe for oss, som kan gi nærhet og trøst, lindring, som kan utfordre oss hvis vi gir de en sjanse.
På mange måter er det også erotiske noveller som damper av sex, men de er også mye mer enn det.
Skrivestilen til Høyer er litt særegen, men hun får frem mye på sin spesielle måte.
Jeg tipper at dette er en bok mange av mine bokbloggervenner vil like.
Beathe har også lest, likt og blogget om boka.
![]()
Ida Hegazi Høyer: Historier om trøst, 203 s
Tiden forlag 2016
Kilde: Leseeksemplar
Hver historie er ganske lang, fra ca 70-50 sider. De har ingen tittel, men åpnes med et sitat fra henholdsvis W.B. Yeats, Sylvia Plath og Keith Waldrop.
Alle historiene har en kvinnelig hovedperson som befinner seg i en europeisk storby for å studere eller jobbe. Historiene handler om hvordan de tilfeldig (eller ikke?) treffer en annen person som de innleder et forhold til, muligens for kun en natt, men så varer møtene i flere dager. Til felles har de også at språket blir en barriere eller ikke. Kommunikasjon foregår på mange plan.
I den første hvor kvinnen er i Lisboa for å studere språk treffer hun kjekk mann på et utested. Hun putter en lapp med et telefonnummer i hånda hans og går. De har stått og sett på hverandre i lang tid. Han ringer, de møtes, hun blir med ham hjem til hans stilrene leilighet. Hun er hans gjest, han lager mat og ordner alt, han vil ikke ha noen innblanding fra henne. Kontrollerende?
De har het sex, ting utvikler seg. Jeg vet ikke helt om jeg forsto slutten, jeg undrer meg enda over den. (dusjen, filmen) Hva skjedde og hva var det egentlig med han og med henne?
Skadeskutte sjeler i et dyptrørt hav...
så også med de andre møtene....
I den andre historien møter vi Kimmy som jobber med å sortere klær som er mottatt for å selge videre billig eller gi til trengende. Vi er i Tyskland, Berlin. Journalisten som Kimmy etterhvert kaller Tiger tilbyr seg å hjelpe til. Egentlig skal hun skrive en reportasje, men hun blir så grepet av Kimmy og det arbeidet hun og de andre gjør. Det å hjelpe andre, gjøre en forskjell, føles med ett mye viktigere.
Kimmy er så raus, hun inviterer med seg den nord-europeiske jenta hjem. Selv har hun flyktet fra Sør-Afrika og har sine traumer med seg. Kimmy kan ikke elske med menn og de nærmer seg hverandre. Tiger prøver ut, tror hun, vet nok ikke helt hvor hun har seg selv etterhvert.
Dette er en vakker historie om sår, varm, god kjærlighet mellom to mennesker som har vansker med å elske. Den ene mer enn den andre.
Den tredje historien handler om en forfatter som drar til en storby for å skrive. Den første dagen går hun rett på bar og en yngre pen mann spør om å få sitte ved siden av henne. Hun sier ja, det er en invitasjon fra ham, forstår hun, når hun har sagt ja, kan hun ikke være avvisende.
Han spanderer, de drikker, og det gjør de også ved flere andre anledninger, og han blir med henne hjem til den store leide leiligheten.
Hva gjør han til daglig? Hun bryr seg egentlig ikke, har ingen planer om at dette skal bli noe mer enn et treff. Hun skal jobbe og så dra hjem.
Men de møtes igjen og igjen, han sender meldinger, ringer, han er så ung på en måte, så leken og kjærlig, hun lar seg tine.
Dette er også en fin kjærlighetshistorie om to mennesker som har sine sår, som møtes uten egentlig å tenke så mye lenger enn det. De lever her og nå. Hun tenker at det er slik hun vil ha det, men noe gror i henne, kanskje er hun ikke så iskald likevel? Det største problemet jeg hadde med denne historien er at jeg ble så opphengt i hvilken by de var i. Det var så mange signaler, tegn, kunne det være i Midt-Østen? Øst-Europa? Nord-Afrika? Frankrike? Nederland? Nei, så var det Belgia, Brussel. Hadde jeg visst dette tidligere så hadde jeg sluppet å tenke så mye på det underveis.
Alt i alt synes jeg Ida Hegazi Høyer har skrevet en interessant og god novellesamling om kjærlighetsmøter, kommunikasjon, om de tilfeldige (eller ikke?) møtene som viser seg å bety noe for oss, som kan gi nærhet og trøst, lindring, som kan utfordre oss hvis vi gir de en sjanse.
På mange måter er det også erotiske noveller som damper av sex, men de er også mye mer enn det.
Skrivestilen til Høyer er litt særegen, men hun får frem mye på sin spesielle måte.
Jeg tipper at dette er en bok mange av mine bokbloggervenner vil like.
Beathe har også lest, likt og blogget om boka.
Ida Hegazi Høyer: Historier om trøst, 203 s
Tiden forlag 2016
Kilde: Leseeksemplar
.jpg)
.jpg)
