Tema i Lines 1001-books lesesirkel i juli er Afrika. Etter å ha vurdert flere alternativer som J.M. Coetzee (Vanære), Doris Lessing (gjenlesing), Nadine Gordimer (Burgers datter) og En halv gul sol av Chimamanda Ngozi Adichie som de mest aktuelle, endte jeg opp med sistnevnte. Grunnen var at jeg hadde mer lyst til å lese om Nigeria, som jeg ikke vet så mye om, enn Sør-Afrika som jeg har lest mye fra/om. Jeg har også hørt mye bra om En halv gul sol. Det var heldigvis et godt valg, selv om boka var på 500 sider.
![]()
I en halv gul sol blir vi kjent med tvillingsøstrene Olanna og Kainene som kommer fra en bedrestilt familie i Nigeria. Jentene er velutdannet fra England og er nå tilbake i Nigeria. De er veldig ulike. Olanna er vakker, varm og vennlig. Kainene er innesluttet, skarp, hard og veldig karrierebevisst. Hun kaller seg selv den stygge søsteren.
Olanna flytter sammen med sitt livs kjærlighet, den politisk orienterte og engasjerte Odenigbo, mens Kainene innleder et forhold til engelskmannen Richard.
Hjemme hos Odenigbo møtes andre intellektuelle og kunstnere for å drikke og diskutere eller lytte til musikk. Dette tar gradvis slutt dess mer den vanskelige situasjonen i Nigeria tilspisser seg.
Historien fortelles gjennom Oleanna, Richard og Odenigbos og Oleannas tjener Ugwu.
Historien foregår vekselvis tidlig og sent på 60-tallet. Sent på 60-tallet er Biafrakrigen i gang (1967-1970). Odenigbo og Oleanna tilhører igboene som kjemper for et fritt og selvstendig Biafra. England støtter Nigeria som kjemper for å bevare herredømme over et samlet Nigeria. Biafra er rikt på naturressurser, hvor olje er helt sentral, og dette er selvsagt essensielt for kolonimakten England.
Adichie har skrevet et vakker kjærlighetshistorie med to par i hovedrollen, samt den kjærligheten de føler for hverandre. Bånd trues og splittes under den vonde krigen. Vi får et godt innblikk i livet både for de fattige og de rike i landet og motsetningene. Natur og miljø er skildret så du lukter det, som du er der. Kjærligheten og forholdet mellom menneskene er klisjefritt beskrevet på en var og nydelig måte.
Krigen er like sanselig beskrevet, det er så grusomt at jeg måtte lese porsjonsvis. Biafrabarn i flykningeleire med oppblåste mager pga sult og feilernæring, jenter som voldtas av fiendens soldater, hoder som kappes av granater, barn og voksne som i mangel på nok mat spiser grillede firfisler og stekte rotter. Det er dette som sitter sterkest igjen.
Afrika har vært preget av mange kriger og mye hungersnød. Da jeg gikk på skolen (både ungdomsskolen, videregående og på folkehøgskole på 70-tallet) jobbet jeg med flere prosjekter om Afrika, blant annet Zimbabwe og Sør- Afrika. Jeg innbiller meg at det var mye mer fokus på det som skjedde i Afrika da. I dag har Midt-Østen og terror i Europa tatt mye av oppmerksomheten. Men det er jo krig i Afrika stadig vekk. Denne boka gir et innblikk i en av de grusomme krigene som har funnet sted der, samtidig som det gir et innblikk i det vakre Afrika, det som er uten krig og hungersnød.
Boka er forholdsvis lettlest, men den er innholdsrik og det er ikke verdt å haste gjennom denne. Selv brukte jeg over en uke, men det handler også om at jeg ikke har hatt tid til å lese så mye, samt strevd en del med konsentrasjonen i det siste. Dette var en bok jeg likte å lese, hele veien, og jeg ble aldri utålmodig, for å bli ferdig, som jeg noen ganger kan bli, over å tenke på neste bok jeg skal lese. Det er et veldig godt tegn på en god bok.
En halv gul sol er en utrolig god roman, som jeg gjerne anbefaler videre.
Les gjerne denne kommentaren i Dagbladet om Biafra som en vekker for Norge. Den brente seg inn i vår bevissthet, står det blant annet. Jeg selv husker godt Biafra, og bildene av barna. Norge bidro med mye humanitær hjelp. Leger uten grenser ble opprettet i kjølvannet av denne krigen.
Andre som har blogget om boka:
Pias kulturkrok, Rose-Marie
Hvis andre har blogget om boka, legg gjerne link i kommentarfeltet.
Anmeldelser:
Dagbladet, NRK
Les om flere 1001-bøker fra Afrika i Lines lesesirkel HER
![]()
I en halv gul sol blir vi kjent med tvillingsøstrene Olanna og Kainene som kommer fra en bedrestilt familie i Nigeria. Jentene er velutdannet fra England og er nå tilbake i Nigeria. De er veldig ulike. Olanna er vakker, varm og vennlig. Kainene er innesluttet, skarp, hard og veldig karrierebevisst. Hun kaller seg selv den stygge søsteren.
Olanna flytter sammen med sitt livs kjærlighet, den politisk orienterte og engasjerte Odenigbo, mens Kainene innleder et forhold til engelskmannen Richard.
Hjemme hos Odenigbo møtes andre intellektuelle og kunstnere for å drikke og diskutere eller lytte til musikk. Dette tar gradvis slutt dess mer den vanskelige situasjonen i Nigeria tilspisser seg.
Historien fortelles gjennom Oleanna, Richard og Odenigbos og Oleannas tjener Ugwu.
Historien foregår vekselvis tidlig og sent på 60-tallet. Sent på 60-tallet er Biafrakrigen i gang (1967-1970). Odenigbo og Oleanna tilhører igboene som kjemper for et fritt og selvstendig Biafra. England støtter Nigeria som kjemper for å bevare herredømme over et samlet Nigeria. Biafra er rikt på naturressurser, hvor olje er helt sentral, og dette er selvsagt essensielt for kolonimakten England.
Adichie har skrevet et vakker kjærlighetshistorie med to par i hovedrollen, samt den kjærligheten de føler for hverandre. Bånd trues og splittes under den vonde krigen. Vi får et godt innblikk i livet både for de fattige og de rike i landet og motsetningene. Natur og miljø er skildret så du lukter det, som du er der. Kjærligheten og forholdet mellom menneskene er klisjefritt beskrevet på en var og nydelig måte.
Krigen er like sanselig beskrevet, det er så grusomt at jeg måtte lese porsjonsvis. Biafrabarn i flykningeleire med oppblåste mager pga sult og feilernæring, jenter som voldtas av fiendens soldater, hoder som kappes av granater, barn og voksne som i mangel på nok mat spiser grillede firfisler og stekte rotter. Det er dette som sitter sterkest igjen.
Afrika har vært preget av mange kriger og mye hungersnød. Da jeg gikk på skolen (både ungdomsskolen, videregående og på folkehøgskole på 70-tallet) jobbet jeg med flere prosjekter om Afrika, blant annet Zimbabwe og Sør- Afrika. Jeg innbiller meg at det var mye mer fokus på det som skjedde i Afrika da. I dag har Midt-Østen og terror i Europa tatt mye av oppmerksomheten. Men det er jo krig i Afrika stadig vekk. Denne boka gir et innblikk i en av de grusomme krigene som har funnet sted der, samtidig som det gir et innblikk i det vakre Afrika, det som er uten krig og hungersnød.
Boka er forholdsvis lettlest, men den er innholdsrik og det er ikke verdt å haste gjennom denne. Selv brukte jeg over en uke, men det handler også om at jeg ikke har hatt tid til å lese så mye, samt strevd en del med konsentrasjonen i det siste. Dette var en bok jeg likte å lese, hele veien, og jeg ble aldri utålmodig, for å bli ferdig, som jeg noen ganger kan bli, over å tenke på neste bok jeg skal lese. Det er et veldig godt tegn på en god bok.
En halv gul sol er en utrolig god roman, som jeg gjerne anbefaler videre.
Les gjerne denne kommentaren i Dagbladet om Biafra som en vekker for Norge. Den brente seg inn i vår bevissthet, står det blant annet. Jeg selv husker godt Biafra, og bildene av barna. Norge bidro med mye humanitær hjelp. Leger uten grenser ble opprettet i kjølvannet av denne krigen.
Andre som har blogget om boka:
Pias kulturkrok, Rose-Marie
Hvis andre har blogget om boka, legg gjerne link i kommentarfeltet.
Anmeldelser:
Dagbladet, NRK
Les om flere 1001-bøker fra Afrika i Lines lesesirkel HER
foto: literaryhouseroadhouse.com
Chimamanda Ngozi Adichie: En halv gul sol, 501 s
Gyldendal 2007 (min utgave pocket 2.utgave 2013)
Kilde: Kjøpt