Du har sikkert hørt om dem; barn og unge som raner andre barn og unge. Anne-Britt Harsem har skrevet en gripende roman basert på virkelige historier. Sentralt i historien er Nico, som vi følger fra han er liten gutt til han er ca 20. Nico kommer skjevt ut, og blir en av de tøffeste gutta i gata.
![]()
Historien starter i Ungarn hvor Nicos bestemor Elizabeta blir alene med to barn etter at mannen reiser til Norge for å arbeide. Hun må jobbe døgnet rundt for å få endene til å møtes og en katastrofe fører til at hun sender den åtte år gamle datteren Juliana avgårde til faren i Oslo. Til en far hun ikke kjenner lenger.
Juliana blir giftet bort da hun er 16 år, til en mann som viser seg å ikke være god.
Med David/Rambo får hun tre barn, og det er den yngste; Nico vi får høre mest om.
Nico vokser opp i et hjem preget av grov vold, fattigdom, alkoholmisbruk. Far slår mor jevnlig og barna er vitne til den etterhvert livstruende grusomme volden. På skolen er Nico en outsider, han passer ikke inn, har ikke med matpakke som andre barn. Han blir stadig mer ukonsentrert fordi han er redd for hva som kan skje med mora og han frykter sin far. Gradvis fylles han med sinne og hat mot faren, men også på grunn av urettferdigheten, at de andre har så mye og han ingenting. Det starter med at han rapper et eple utenfor en butikk. Så har han også noe å ta med til skolelunsjen.
Det er så enkelt, og det utarter.
Han bestemmer seg for å begynne å trene, hvis han blir sterk kan ikke de andre ta ham. Men mora greier ikke å betale treningavgiften, og når inkassoen truer ser ikke Nico annen utvei enn å stjele. Han har hørt at det går an tjene mye på å stjele mobiltelefoner. Det blir hans første ran.
Det blir flere.
Han får en kompis på ungdomskolen, og enda en og de tre danner en etterhvert beryktet gjeng,
De raner unge gutter, tar mobiltelefoner, lommebøker, datamaskiner.
Det blir noen turer i varetekt for Nico, og etterhvert skjer det unngåelige; fengsel.
Nico drikker mye, får et voldsomt sinne i fylla, oppdager at det som roer ham er å slå. Som faren?
Siktelsen og dommen blir vendepunktet, samt kjæresten Natalie.
Det å møte ofrene ansikt til ansikt.
Anne- Britt Harsem skriver lett og i et enkelt språk, men med stor innlevelse og innsikt. Hun har gjort mye research og snakket med innsatte og ansatte i Oslo fengsel. Hun har truffet "Nico" og andre barneranere. Dette er en sterk roman, skjønt den virker mer som en dokumentarroman. En roman som gir håp tross alt. Man kan jo tro at det går rett vest med mange av disse ungdommene og det gjør det jo også. Men noen greier å snu.
Harsem har skrevet flere bøker om Alvdalsaken, og noen av dem har jeg blogget om her:
Mammas svik
I et hus i Alvdal
Beathe har også skrevet et grundig og dot blogginnlegg om Barneranerne.
Mer om boka på forlagets side HER
![]()
Anne-Britt Harsem: Barneranerne, 175 s
Nova forlag 2016
Kilde: Anmeldereksemplar
Historien starter i Ungarn hvor Nicos bestemor Elizabeta blir alene med to barn etter at mannen reiser til Norge for å arbeide. Hun må jobbe døgnet rundt for å få endene til å møtes og en katastrofe fører til at hun sender den åtte år gamle datteren Juliana avgårde til faren i Oslo. Til en far hun ikke kjenner lenger.
Juliana blir giftet bort da hun er 16 år, til en mann som viser seg å ikke være god.
Med David/Rambo får hun tre barn, og det er den yngste; Nico vi får høre mest om.
Nico vokser opp i et hjem preget av grov vold, fattigdom, alkoholmisbruk. Far slår mor jevnlig og barna er vitne til den etterhvert livstruende grusomme volden. På skolen er Nico en outsider, han passer ikke inn, har ikke med matpakke som andre barn. Han blir stadig mer ukonsentrert fordi han er redd for hva som kan skje med mora og han frykter sin far. Gradvis fylles han med sinne og hat mot faren, men også på grunn av urettferdigheten, at de andre har så mye og han ingenting. Det starter med at han rapper et eple utenfor en butikk. Så har han også noe å ta med til skolelunsjen.
Det er så enkelt, og det utarter.
Han bestemmer seg for å begynne å trene, hvis han blir sterk kan ikke de andre ta ham. Men mora greier ikke å betale treningavgiften, og når inkassoen truer ser ikke Nico annen utvei enn å stjele. Han har hørt at det går an tjene mye på å stjele mobiltelefoner. Det blir hans første ran.
Det blir flere.
Han får en kompis på ungdomskolen, og enda en og de tre danner en etterhvert beryktet gjeng,
De raner unge gutter, tar mobiltelefoner, lommebøker, datamaskiner.
Det blir noen turer i varetekt for Nico, og etterhvert skjer det unngåelige; fengsel.
Nico drikker mye, får et voldsomt sinne i fylla, oppdager at det som roer ham er å slå. Som faren?
Siktelsen og dommen blir vendepunktet, samt kjæresten Natalie.
Det å møte ofrene ansikt til ansikt.
Anne- Britt Harsem skriver lett og i et enkelt språk, men med stor innlevelse og innsikt. Hun har gjort mye research og snakket med innsatte og ansatte i Oslo fengsel. Hun har truffet "Nico" og andre barneranere. Dette er en sterk roman, skjønt den virker mer som en dokumentarroman. En roman som gir håp tross alt. Man kan jo tro at det går rett vest med mange av disse ungdommene og det gjør det jo også. Men noen greier å snu.
Harsem har skrevet flere bøker om Alvdalsaken, og noen av dem har jeg blogget om her:
Mammas svik
I et hus i Alvdal
Beathe har også skrevet et grundig og dot blogginnlegg om Barneranerne.
Mer om boka på forlagets side HER
Anne-Britt Harsem: Barneranerne, 175 s
Nova forlag 2016
Kilde: Anmeldereksemplar