Tove Alsterdal var et nytt bekjentskap for meg før jeg leste hennes siste kriminalroman; Ingen vei tilbake. Alsterdal er en del av den svenske krimligaen og har blant annet vært redaktør for Liza Marklunds bøker om Annika Bengtzon. Ingen vei tilbake tar oss med til et mørkt familiedrama i en svensk forstad, til Buenos Aires` skitne krig og kroker, før og nå. En spennende bok med mange uventede vrier , en bok som jeg likte utrolig godt.
Bokas hovedperson heter Helena Bergman. Hun bor med mann og barn utenfor Stockholm. Søsteren Charlie bor også i en forstad av Stockholm, Jakobsberg, der de vokste opp. Mora til Helena og Charlie forlot dem da de var små. De bodde sammen med faren, som drakk, og hans nye samboer, men da forholdet ble brutt, ble jentene igjen i fosterhjem hos stemora.
En dag faller Charlie ut fra balkongen i ellevte etasje og dør. Politiet henlegger saken som selvmord. Charlie har ruset seg mye, slitt psykisk og levd et hardt , vilt og kaotisk liv. Men noen har sett noe, og tviler på at hun har tatt livet av seg. Blant annet en nabo av henne; Uffe, og en som kaller seg Ridderen. Også andre som kjente henne synes ikke det høres plausibelt ut med selvmord. Charlie har nettopp vært i Buenos Aires, og hadde mange planer. Hun ville finne ut ting om sin mor. Hun mente at mora stakk dit da hun forlot dem medio/ultimo 70-tallet.
Boka veksler mellom 70-tallet i Buenos Aires og nåtid (2014) både i Buenos Aires og Stockholm/Jakobsberg. Vi blir også med en tur til Bogota i Colombia og Berlin i Tyskland. Det er en fantastisk reise i tid og rom, både på det mellommenneskelige planet og det politiske. I perioden 1976-1983 ble det begått uhyrlige grusomheter mot mennesker som var kritiske til regimet (eller på feil sted til feil tid, kjente noen, ble mistenkt for..etc), folk ble fengslet, bortført, torturert, kastet i havet fra fly. Man regner med at 30 000 ble borte. Denne epoken kalles den skitne krigen , og er en dyster skamplett i Argentinas historie.
Jentenes mor, Ing-Marie, reiste til Buenos Aires med en flyktning som hun traff da hun studerte, Ramon. De skulle kjempe mot diktaturet. Hun ofret livet med sine barn for noe som var større, større enn seg selv. Mente hun, trodde hun.
Charlie lette etter informasjon om sin mor. Vi får tilbakeblikk, historier, møter mennesker. Noe mer kan jeg ikke røpe uten at jeg tar noe av spenningen. Selv var jeg veldig glad for at jeg ikke hadde lest anmeldelser og omtaler på forhånd som røpet for mye før jeg leste denne boka.
Romanen er elegant skrudd sammen, levende skrevet, og er oversiktlig og lett å hold styr på selv med mange tråder og steder. I Buenos Aires besøkes de fleste kjente stedene og bydelene; San Telmo, La Boca, Belgrano, Palermo, La Recoleta, Casa Rosada, Retiro, Puerto Madero etc etc. Siden jeg selv har vært i BsAs, fikk jeg selv flashbacks hver gang vi var der i boka, og det tok meg litt ekstra tid å lese disse kapitlene siden minnene strømmet på. BsAs er en fantastisk by, bare så det er sagt. Vi går på kafeer og spiser medialunas, drikker mate` og ser på tangodansere.
Gripende er det også å lese om hvordan livet til mora Ing-Marie rulles opp, og hvordan alt henger sammen, til slutt.
Alsterdal har også en herlig lun humor, noe som vises blant annet gjennom navnet på fuglene til Uffe; Ziggy Stardust og Ebba Grøn. De skravlete fuglenes repertoar er dog litt begrenset, det går i "Major Tom" og "Kan du lita på på meg!" for det meste. *Humrer* (er forfatteren en Bowiefan, mon tro? Og fan av gruppa Ebba Grøn?) )
Jeg vil anbefale boka på det sterkeste. Dette er en velskrevet, original, spennende og veldig interessant bok å lese. En bok å virkelig kose seg med, bli berørt og rystet av, fantastisk skrudd sammen og aldri forutsigbar.
Tove Alsterdal vant prisen for Årets kriminalroman i Sverige i 2014 for denne boka. Hun har skrevet to kriminalromaner før, er journalist, manusforfatter og redaktør. Jeg var på bokbad med blant annet henne i Trondheim forleden, noe jeg har blogget om HER
Du kan lese mer om boka på forlagets side HER
Tine har også lest, likt og blogget om boka.
Bokas hovedperson heter Helena Bergman. Hun bor med mann og barn utenfor Stockholm. Søsteren Charlie bor også i en forstad av Stockholm, Jakobsberg, der de vokste opp. Mora til Helena og Charlie forlot dem da de var små. De bodde sammen med faren, som drakk, og hans nye samboer, men da forholdet ble brutt, ble jentene igjen i fosterhjem hos stemora.
En dag faller Charlie ut fra balkongen i ellevte etasje og dør. Politiet henlegger saken som selvmord. Charlie har ruset seg mye, slitt psykisk og levd et hardt , vilt og kaotisk liv. Men noen har sett noe, og tviler på at hun har tatt livet av seg. Blant annet en nabo av henne; Uffe, og en som kaller seg Ridderen. Også andre som kjente henne synes ikke det høres plausibelt ut med selvmord. Charlie har nettopp vært i Buenos Aires, og hadde mange planer. Hun ville finne ut ting om sin mor. Hun mente at mora stakk dit da hun forlot dem medio/ultimo 70-tallet.
Boka veksler mellom 70-tallet i Buenos Aires og nåtid (2014) både i Buenos Aires og Stockholm/Jakobsberg. Vi blir også med en tur til Bogota i Colombia og Berlin i Tyskland. Det er en fantastisk reise i tid og rom, både på det mellommenneskelige planet og det politiske. I perioden 1976-1983 ble det begått uhyrlige grusomheter mot mennesker som var kritiske til regimet (eller på feil sted til feil tid, kjente noen, ble mistenkt for..etc), folk ble fengslet, bortført, torturert, kastet i havet fra fly. Man regner med at 30 000 ble borte. Denne epoken kalles den skitne krigen , og er en dyster skamplett i Argentinas historie.
Jentenes mor, Ing-Marie, reiste til Buenos Aires med en flyktning som hun traff da hun studerte, Ramon. De skulle kjempe mot diktaturet. Hun ofret livet med sine barn for noe som var større, større enn seg selv. Mente hun, trodde hun.
Charlie lette etter informasjon om sin mor. Vi får tilbakeblikk, historier, møter mennesker. Noe mer kan jeg ikke røpe uten at jeg tar noe av spenningen. Selv var jeg veldig glad for at jeg ikke hadde lest anmeldelser og omtaler på forhånd som røpet for mye før jeg leste denne boka.
Romanen er elegant skrudd sammen, levende skrevet, og er oversiktlig og lett å hold styr på selv med mange tråder og steder. I Buenos Aires besøkes de fleste kjente stedene og bydelene; San Telmo, La Boca, Belgrano, Palermo, La Recoleta, Casa Rosada, Retiro, Puerto Madero etc etc. Siden jeg selv har vært i BsAs, fikk jeg selv flashbacks hver gang vi var der i boka, og det tok meg litt ekstra tid å lese disse kapitlene siden minnene strømmet på. BsAs er en fantastisk by, bare så det er sagt. Vi går på kafeer og spiser medialunas, drikker mate` og ser på tangodansere.
Gripende er det også å lese om hvordan livet til mora Ing-Marie rulles opp, og hvordan alt henger sammen, til slutt.
Alsterdal har også en herlig lun humor, noe som vises blant annet gjennom navnet på fuglene til Uffe; Ziggy Stardust og Ebba Grøn. De skravlete fuglenes repertoar er dog litt begrenset, det går i "Major Tom" og "Kan du lita på på meg!" for det meste. *Humrer* (er forfatteren en Bowiefan, mon tro? Og fan av gruppa Ebba Grøn?) )
Jeg vil anbefale boka på det sterkeste. Dette er en velskrevet, original, spennende og veldig interessant bok å lese. En bok å virkelig kose seg med, bli berørt og rystet av, fantastisk skrudd sammen og aldri forutsigbar.
Tove Alsterdal vant prisen for Årets kriminalroman i Sverige i 2014 for denne boka. Hun har skrevet to kriminalromaner før, er journalist, manusforfatter og redaktør. Jeg var på bokbad med blant annet henne i Trondheim forleden, noe jeg har blogget om HER
Du kan lese mer om boka på forlagets side HER
Tine har også lest, likt og blogget om boka.
Tove Alsterdal bokbades av Marie Aubert i Trondheim 29.02. 16. (foto. Anita Ness)
Tove Alsterdal: Ingen vei tilbake, 475 s
Kagge forlag 2016
Kilde: Anmeldereksemplar
Opptog i San Telmo, Buenos Aires, 2013. (foto: Anita Ness)
Mine reiseinnlegg fra Buenos Aires finner du HER, hvis du ønsker å se bilder derfra.