Gran Canaria del 3: Galdar, Cueva Pintada og Casa-Museo Antonio Padron (fotos)

Jeg har lenge hatt lyst til å dra til Galdar, den gamle hovedstaden nordvest på øya. Derfor la jeg inn en dagstur dit mens jeg bodde i Puerto las Nieves. Det tok knapt en halvtime dit med buss fra Puerto las Nieves, og samme tiden til Galdar fra Las Palmas. Galdar en sjarmerende liten by, som ligger rundt foten av vulkanen Pico de Galdar. Galdar var Gran Canarias gamle hovedstad før spanjolene kom og okkuperte øya. De bygde den nye hovedstaden litt lenger nord som de kalte Las Palmas. Gran Canaria har mye historie knyttet til urbefolkningen, guanchene, og det er gjort mange banebrytende arkelogiske funn her i Galdar. Vi skal se på noen av dem.

Mitt mål i Galdar var primært å se de berømte hulemaleriene fra Guanchetiden i Cueva Pintada.  Jeg hadde også lyst å se galleriet til Antonio Padron. Jeg rakk begge deler. Avstandene er ikke store i denne byen, alt ligger ganske tett. Det er en fin liten fottur fra busstasjonen og inn i gamlebyen, og det er greit skiltet til severdighetene.

Jeg gikk gjennom en gågate med flotte kreative arrangementer med planter og frukt før jeg gikk meg på museet.


Antonio Padron ble født i 1920 og levde og døde i Galdar i 1968. Hans malerier, skulturer og annen kunst tilhører den ekspresjonistiske tradisjonen. Han søkte å forevige folket og livet i Galdar og ellers på øya.


 Casa-Museo Padron rommer en utstilling i galleriet, samt hagen og huset han levde og malte i.



Huset, i klassisk kanarisk spansk stil.



Inne i hans atelier. Her er det siste han holdt på med før han døde.



En annen del av galleriet, med bilder og skisser på veggen. Jeg likte godt hans malerier, og kunne gjerne tenkt meg et av hans malerier på veggen. Jeg så derimot ikke at reproduksjoner var til salgs der.



Det ligger en kafe` like ved museet, men går du et lite stykke videre så finner du enda flere spisesteder i dette området. Jeg var så sulten at jeg spiste en lett lunsj ved kafeen like ved museet. Det var helt greit, det virket også veldig lokalt.



Mange flotte bygninger, samt spisesteder på veien mot Cueva Pintada. Jeg liker så godt fargene på husene. Typical canario, typical hispanic.



Er hun ikke flott der hun står så bestemt i gata like overfor Cueva Pintada?



Nå er jeg inne på museet Cueva Pintada. Jeg var så heldig at det var en guiding akkurat  da jeg kom. Det er ikke lov å gå på egenhånd inne i det arkeologiske området, noe jeg ikke visste, så jeg var heldig med timingen. Først viste guiden oss en del ting de har funnet som sto inne i montre, som disse små figurene med de eldgamle, førspanske mønstrene og symbolene som pryder mange souvenirer på øya.


Her er The idols, små figurer som man antar hadde en religiøs funksjon, men de kan også vært brukt som amuletter og leker.  Vi ser her en del av gudinnen Tara til høyre.



Etter å ha sett et par gripende og interessante filmer hvor de har dramatisert historien om urbefolkningen på Gran Canaria, hvordan de levde og hva som skjedde da spanjolene kom og gikk til krig mot guanchene, en krig de tapte, fikk vi komme inn i området for utgravingene. Guanchene ble enten drept, tok livet av seg, tatt som slaver eller sendt bort fra øya. Svært mange ble drept, ja folket ble nesten utryddet, men jeg tror det finnes noen få etterkommere på Kanariøyene i dag. (som jeg har hørt) . (guiden er midt i bildet)



Det er veldig mye som fortsatt ikke er gravd ut. Det er nitidig arbeid og det koster mye penger. Dette er en enormt viktig kulturarv som de verner om.



De har funnet en del av bosettingen som runde hus.  Guanchene bodde stort sett i grotter, men også noen i disse husene.  Jeg har ikke helt klart for meg hvorfor de bygde disse husene og hvem som bodde her. Jeg fikk ikke med meg alt som guiden sa, da det meste gikk på spansk, men hun tok noen shortcuts for meg på engelsk. Jeg var mest opptatt av å se, uansett.. og kjøpte meg et hefte i museumsbutikken om historien og utgravingene som jeg kan lese mer i etterhvert.



Guiden tok bilde av meg utenfor et av de runde husene. Dette huset er rekonstruert.



De har også rekonstruert hvordan de levde og hvordan det så ut inne i dem, ut fra det de har funnet.




Jeg synes det var utrolig fascinerende å være her inne. De berømte hulemaleriene er inne i et ekstra beskyttet og låst rom med glassmonter, og der fikk vi ikke lov til å fotografere.  De er nok ekstra ømtålige for blitz fra kameraer.




Det lakket utover ettermiddagen og jeg følte for å ta bussen tilbake til Puerto las Nieves for å spise middag der. Jeg gikk en annen vei tilbake for å se på de vakre bygningene i noen roligere gater i Galdar.




Det er mye fint å se på.



Parker og hus, gater og fasader.