Jeg trodde ikke jeg skulle lese en bok om nabokonflikter, og det er det ikke sikkert jeg hadde gjort heller, hvis ikke forlagskontakten i Kagge anbefalte denne boka for meg. Han mente den var godt skrevet blant annet. Det kan jeg, etter å nå ha lest den, medgi at den er. Forfatterne har begge bakgrunn fra VG, Berg jobbe der fortsatt i helgemagasinet med portrettintervjuer. Denne erfaringen er nok viktig og nyttig når de skal dukke ned i såpass betente tema som nabokonflikter.
I boka besøker de folk som har hatt og har gående konflikter med naboene rundt i hele landet. De jakter på Norges værste nabo. De intervjuer berørte naboer, men også forskere, psykologer, advokater og andre som har en mening eller erfaring med tematikken.
De viser til sosiologiske og psykologiske forklaringsmodeller.
Det dokumenteres at det er en høy økning av naboer som går rettens vei , som oppsøker advokater i nabokonflikter, noe som antageligvis er lite lurt fordi konfliktene da eskalerer, og den som tjener mest på det er advokatene.
Naboer krangler om alt mulig , men det som går igjen mest virker å være konflikter om trær. Trær og hekker som skygger for naboens utsikt, eller ødelegger solingsmuligheter er hyppig årsak til nabokonflikter. Tomtegrenser kan også være en kilde til konflikt. Lyd og bråk er et kjent problem. Et av de værste tilfellene i denne boka er rikmannen på Nesøya som delte naboens uthus i to, fordi hans tomt gikk gjennom den. Eler han som malte husveggen sin med graffity for å ødelegge utsikten som hevn fordi de hogg ned trærne hans. Eller de folka som dreper trær, og diskuterer metoder på nettet..
Det virker som det er en del skrullete folk som driver disse konfliktene. I alle fall har jeg vanskelig for å forstå at folk kan ha utrivelige konflikter i årevis med naboen som de må forholde seg til, legge hverandre for hat, gjøre livet surt for andre. Men det finnes forklaringer på dette. Ofte er det to stridige parter, eller ekstreme personer involvert, man evner i liten grad å se sin egen rolle i konflikten, når det begynner å eskalere greier man ikke å se nyansene, man lager seg forestillinger om andres motiver og handlinger som ikke trenger å stemme med virkeligheten. Det er ikke sikkert at naboen gjør det han/hun gjør for å gjøre livet surt for deg, men av helt andre årsaker, for eksempel.
Med raushet, og å prøve å snakke med naboen, ta opp ting på en ordentlig måte, med mer, så går det mye oftere bra å finne en løsning enn det motsatte. Går man til angrep, kritiserer, går motparten lett i forsvar og man har det gående....
Gode råd for å unngå ødeleggende nabokonflikter finnes også i boka.
Det er mange morsomme historier i boka, jeg dro på smilebåndet og humret flere ganger. Det er lett å gjøre det når man får det presentert slik. Når man slipper å være midt oppe i det selv. Men egentlig er det bare trist. Jeg skjønner ikke at folk gidder. Hvis naboen er så utrolig jævlig, hadde jeg flyttet. Og noen gjør jo også det til slutt..
Like interessant er det å lese om de psykologiske mekanismene som trår i kraft i slike konflikter, hvordan den primitive delen i mennesket kommer frem og tar over. Hvordan ellers rasjonelle mennesker kan gå ut av sitt gode skinn. Om hvordan forskjellige typer mennesker tenker og handler ut fra sitt ståsted, sin bakgrunn. Om klasseskiller i så måte, vestkant, østkant, rikfolk kontra vanlige folk, følelsen av å bli krenker, nedlatenhet, "de tror de er så mye bedre enn oss", gruppeprosesser, flokkdyrmentalitet, om nordmenns sinne, om at vi ikke tåler å bli snakket til lenger.
Ja, det er faktisk en ganske lærerik bok dette her. Rikt illustrert er den også.
Mer om boka HER
Om boka i Morgenbladet
Her kan du lese flere historier fra boka, som har vært mediasaker, Aftenposten
Her fra Adresseavisen
Artikkel om boka og forfatterne, med bilde i Budstikka HER
Folk legger ut massevis av rare eller irriterte videoer av naboene sine på youtube, hm.. snedige greier..
Ronny Berg og Olav Brekke Mathisen: Den jævla naboen om nabokrangler, tujahekker og norsk smålighet, 287 s
Kagge forlag 2015
Kilde: Anmeldereksemplar
I boka besøker de folk som har hatt og har gående konflikter med naboene rundt i hele landet. De jakter på Norges værste nabo. De intervjuer berørte naboer, men også forskere, psykologer, advokater og andre som har en mening eller erfaring med tematikken.
De viser til sosiologiske og psykologiske forklaringsmodeller.
Det dokumenteres at det er en høy økning av naboer som går rettens vei , som oppsøker advokater i nabokonflikter, noe som antageligvis er lite lurt fordi konfliktene da eskalerer, og den som tjener mest på det er advokatene.
Naboer krangler om alt mulig , men det som går igjen mest virker å være konflikter om trær. Trær og hekker som skygger for naboens utsikt, eller ødelegger solingsmuligheter er hyppig årsak til nabokonflikter. Tomtegrenser kan også være en kilde til konflikt. Lyd og bråk er et kjent problem. Et av de værste tilfellene i denne boka er rikmannen på Nesøya som delte naboens uthus i to, fordi hans tomt gikk gjennom den. Eler han som malte husveggen sin med graffity for å ødelegge utsikten som hevn fordi de hogg ned trærne hans. Eller de folka som dreper trær, og diskuterer metoder på nettet..
Det virker som det er en del skrullete folk som driver disse konfliktene. I alle fall har jeg vanskelig for å forstå at folk kan ha utrivelige konflikter i årevis med naboen som de må forholde seg til, legge hverandre for hat, gjøre livet surt for andre. Men det finnes forklaringer på dette. Ofte er det to stridige parter, eller ekstreme personer involvert, man evner i liten grad å se sin egen rolle i konflikten, når det begynner å eskalere greier man ikke å se nyansene, man lager seg forestillinger om andres motiver og handlinger som ikke trenger å stemme med virkeligheten. Det er ikke sikkert at naboen gjør det han/hun gjør for å gjøre livet surt for deg, men av helt andre årsaker, for eksempel.
Med raushet, og å prøve å snakke med naboen, ta opp ting på en ordentlig måte, med mer, så går det mye oftere bra å finne en løsning enn det motsatte. Går man til angrep, kritiserer, går motparten lett i forsvar og man har det gående....
Gode råd for å unngå ødeleggende nabokonflikter finnes også i boka.
Det er mange morsomme historier i boka, jeg dro på smilebåndet og humret flere ganger. Det er lett å gjøre det når man får det presentert slik. Når man slipper å være midt oppe i det selv. Men egentlig er det bare trist. Jeg skjønner ikke at folk gidder. Hvis naboen er så utrolig jævlig, hadde jeg flyttet. Og noen gjør jo også det til slutt..
Like interessant er det å lese om de psykologiske mekanismene som trår i kraft i slike konflikter, hvordan den primitive delen i mennesket kommer frem og tar over. Hvordan ellers rasjonelle mennesker kan gå ut av sitt gode skinn. Om hvordan forskjellige typer mennesker tenker og handler ut fra sitt ståsted, sin bakgrunn. Om klasseskiller i så måte, vestkant, østkant, rikfolk kontra vanlige folk, følelsen av å bli krenker, nedlatenhet, "de tror de er så mye bedre enn oss", gruppeprosesser, flokkdyrmentalitet, om nordmenns sinne, om at vi ikke tåler å bli snakket til lenger.
Ja, det er faktisk en ganske lærerik bok dette her. Rikt illustrert er den også.
Mer om boka HER
Om boka i Morgenbladet
Her kan du lese flere historier fra boka, som har vært mediasaker, Aftenposten
Her fra Adresseavisen
Artikkel om boka og forfatterne, med bilde i Budstikka HER
Folk legger ut massevis av rare eller irriterte videoer av naboene sine på youtube, hm.. snedige greier..
Ronny Berg og Olav Brekke Mathisen: Den jævla naboen om nabokrangler, tujahekker og norsk smålighet, 287 s
Kagge forlag 2015
Kilde: Anmeldereksemplar