Da Slutten på verden slik vi kjenner den kom tidigere i høst, tenkte jeg at den måtte jeg lese. Særlig etter å ha hørt Erlend Loe snakke om boka under litterær hagefest i Adrianstua i august. Men jeg måtte jo lese Doppler først kanskje. Og tvert jeg var i gang med den, snappet jeg opp i en facebookdiskusjon oss bloggere imellom at det er enda en bok om Doppler, Volvo Lastvagnar. Oj, da måtte jeg dra på biblioteket å få tak i den også. Denne uka har jeg altså brukt på å lese hele trilogien, på rappen. Og det har det vært verdt, for all del. Loes romaner om Andreas Doppler, den flinke familiemannen som har alt, men får nok og flytter ut i skogen og blir venn med en elg, er fornøyelig lesing, et friskt pust i norsk samtidslitteratur.
![]()
Først passer det vel med et lite referat fra hver bok:
Doppler (2004)
Andreas Doppler er cirka førti år, gift med Solveig og har barna Nora og Gregus med henne. Han har en sikker og god jobb og er en som har lyktes. En dag får han hele det perfekte livet i vranga og drar ut i skogen. Det var et sykkeluhell hvor han slo seg i hodet som utløste det. I skogen dreper han en elg for å ha noe å leve av, men oppdager at kalven står der og kikker på. Doppler får dårlig samvittighet over den morløse kalven og adopterer ham. De blir venner for livet.
Det Doppler hater mest av alt er flinkheten. Flinkheten i samfunnet. Flinkheten i familien, nabolaget, på skolen, overalt. Jaget. Forbruket.
Han skaffer seg melk på ICA ved å bytte med kjøtt.
Etterhvert oppsøkes han av andre merkelige folk, som en høyremann som synes skogslivet virker interessant. Og han blir en slags kompis med Dusseldorf som har en lidenskap for å bygge en modellby over sin far tyskersoldatens liv i stua si. Selv om Doppler finner ut at han hater folk, så vil noen folk ha hans selskap. Kona Solveig besøker han også innimellom, og hun blir gravid. Doppler har en stor kuk som hun ikke greier å holde seg unna. En dag kommer hun og forlanger at han må ta seg av ungene siden hun skal bort en tur. Han tar med Gregus i skogen, og han trives etterhvert der.
Volvo lastvagnar ( 2005)
Doppler har kommet til et punkt hvor han må bort fra Norge og folka som begynner å omringe ham i skogen utenfor Oslo. I forrige by la han på vandring på 17. mai, den dagen sønnen Bjørnstjerne ble født. I denne boka har han kommet til Sverige, gått gjennom dype skoger sammen med Bongo og Gregus. Han møter en utgammel dame på 92 år, Maj Britt. Maj Britt har mishandlet undulatene sine og lever helt på kanten av det meste. Hun har en nabo, speideren von Borring som lever i et stort hus. I barndommen var Maj Britt og von Borring forelsket i hverandre, men det satte moren hans en stopper for. Siden har de hatet hverandre. Hvordan kan det gå når Doppler havner midt i skuddlinja? Jo, han blir venn med Maj Britt som går barbent i graset og røyker hasj. Han er selv så mye i tåkerus etterhvert at Gregus får nok og drar hjem til Oslo med toget. Doppler havner også etterhvert under von Borrings forpleining, men det må du lese om selv.
Slutten på verden slik vi kjenner den (2015)
Etter tre år i de dype skogene kommer Doppler på at han har en familie hjemme i Oslo som han savner, så han setter Bongo i en hjortedyrkennel og vandrer hjemover. Huset er ikke som før, det er blåmalt, og på postkassa er navnet hans borte, og der står det Erik Hegel. Doppler legger en lumsk plan for å få fyren ut og ta tilbake sitt territorium. Han forsøker på sitt vis å komme tilbake til menneskene, men det er veldig vanskelig. Det går ikke så veldig bra for å si det mildt. Han skal gjennom mye. Han blir også kjent med en mann som lærer ham mye om at endetiden er nær og at han kan forberede seg. Til København drar han også en tur.
Erlend Loe har skrevet en fantastisk artig serie om Andreas Doppler. Ikke bare er den absurd og morsom, men det ligger et dypt alvor under her. I den første og særlig den siste boka ligger det en ram sivilisasjonskritikk som tar samfunnet på kornet. Det er mye å le av, både det absurde, men også det gjenkjennbare. Blant annet så tenker Doppler mye, og det har skjedd mye de tre siste årene han har vært borte. Internett har blitt mye større, og rosabloggerne har ekspandert. Doppler synes rosabloggerne er lavmålet på menneskelig aktivitet. Han mener de er et tydelig tegn på at endetiden er nær. Hør her:
"I det hele tatt var rosabloggingen forstyrrende, oppdaget Doppler. De som sto bak, skjønte han etterhvert, var ofte unge kvinner som hadde gått seg helt vill i objektenes verden. Hadde de vokst opp i fattige familier? Hadde de opplevd traumatiske brudd eller svik eller vold? Han skjønte det ikke. ...(s.168-169)
.. de hadde selv bidratt til å bære bensin til bålet, de hadde daglig oppmerksomhet fra tusener, men hva brukte de den til? Ingen god damn thing. Tvert imot. Det eneste de gjorde var å signalisere for all verden at de ikke var den skarpeste kniven i skuffen. De frontet tomheten. De ravet rundt på tingenes og kroppenes og grunnhetens fest og prøvde å bli best in show.Og i løpet av alle disse blogge-årene, oppdaget de brått, hadde det ikke dukket opp en eneste kritisk tanke. Ikke en.
Større endetidstegn syntes Doppler det var vanskelig å få øye på. (s. 170)
Og det er så mye mye mer jeg kunne sitert, men dette får holde. Jeg anbefaler virkelig å lese disse bøkene. Det er som sagt et underliggende alvor her, om at den måten vi lever på ikke er bærekraftig, at miljøet og klimaet står under hardt press, hvis vi bare skal forbruke og forbruke, mer og mer. Men om løsningen blir å gjøre som Doppler, vel, det får hver og en vurdere.
Vil du lese flere smakebiter fra andre bøker og få lesetips, så gå gjerne inn på bloggen til Mari- Flukten fra virkeligheten. Der finner du flere.
Andre bøker av Erlend Loe som jeg har blogget om:
Kurtby
Vareopptelling
![]()
Erlend Loe i samtale med Gøril Brantzæg på Litterær hagefest i Trondheim i august (eget foto)
Erlend Loe: Slutten på verden slik vi kjenner den, 273 s
Cappelen Damm 2015
Kilde: Leseeksemplar
Erlend Loe: Volvo Lastvagnar, 220 s
Cappelen damm 2005
Kilde: Biblioteket
Erlend Loe: Doppler, 159 s
Cappelen Damm 2004
Kilde: Biblioteket
Først passer det vel med et lite referat fra hver bok:
Doppler (2004)
Andreas Doppler er cirka førti år, gift med Solveig og har barna Nora og Gregus med henne. Han har en sikker og god jobb og er en som har lyktes. En dag får han hele det perfekte livet i vranga og drar ut i skogen. Det var et sykkeluhell hvor han slo seg i hodet som utløste det. I skogen dreper han en elg for å ha noe å leve av, men oppdager at kalven står der og kikker på. Doppler får dårlig samvittighet over den morløse kalven og adopterer ham. De blir venner for livet.
Det Doppler hater mest av alt er flinkheten. Flinkheten i samfunnet. Flinkheten i familien, nabolaget, på skolen, overalt. Jaget. Forbruket.
Han skaffer seg melk på ICA ved å bytte med kjøtt.
Etterhvert oppsøkes han av andre merkelige folk, som en høyremann som synes skogslivet virker interessant. Og han blir en slags kompis med Dusseldorf som har en lidenskap for å bygge en modellby over sin far tyskersoldatens liv i stua si. Selv om Doppler finner ut at han hater folk, så vil noen folk ha hans selskap. Kona Solveig besøker han også innimellom, og hun blir gravid. Doppler har en stor kuk som hun ikke greier å holde seg unna. En dag kommer hun og forlanger at han må ta seg av ungene siden hun skal bort en tur. Han tar med Gregus i skogen, og han trives etterhvert der.
Volvo lastvagnar ( 2005)
Doppler har kommet til et punkt hvor han må bort fra Norge og folka som begynner å omringe ham i skogen utenfor Oslo. I forrige by la han på vandring på 17. mai, den dagen sønnen Bjørnstjerne ble født. I denne boka har han kommet til Sverige, gått gjennom dype skoger sammen med Bongo og Gregus. Han møter en utgammel dame på 92 år, Maj Britt. Maj Britt har mishandlet undulatene sine og lever helt på kanten av det meste. Hun har en nabo, speideren von Borring som lever i et stort hus. I barndommen var Maj Britt og von Borring forelsket i hverandre, men det satte moren hans en stopper for. Siden har de hatet hverandre. Hvordan kan det gå når Doppler havner midt i skuddlinja? Jo, han blir venn med Maj Britt som går barbent i graset og røyker hasj. Han er selv så mye i tåkerus etterhvert at Gregus får nok og drar hjem til Oslo med toget. Doppler havner også etterhvert under von Borrings forpleining, men det må du lese om selv.
Slutten på verden slik vi kjenner den (2015)
Etter tre år i de dype skogene kommer Doppler på at han har en familie hjemme i Oslo som han savner, så han setter Bongo i en hjortedyrkennel og vandrer hjemover. Huset er ikke som før, det er blåmalt, og på postkassa er navnet hans borte, og der står det Erik Hegel. Doppler legger en lumsk plan for å få fyren ut og ta tilbake sitt territorium. Han forsøker på sitt vis å komme tilbake til menneskene, men det er veldig vanskelig. Det går ikke så veldig bra for å si det mildt. Han skal gjennom mye. Han blir også kjent med en mann som lærer ham mye om at endetiden er nær og at han kan forberede seg. Til København drar han også en tur.
Erlend Loe har skrevet en fantastisk artig serie om Andreas Doppler. Ikke bare er den absurd og morsom, men det ligger et dypt alvor under her. I den første og særlig den siste boka ligger det en ram sivilisasjonskritikk som tar samfunnet på kornet. Det er mye å le av, både det absurde, men også det gjenkjennbare. Blant annet så tenker Doppler mye, og det har skjedd mye de tre siste årene han har vært borte. Internett har blitt mye større, og rosabloggerne har ekspandert. Doppler synes rosabloggerne er lavmålet på menneskelig aktivitet. Han mener de er et tydelig tegn på at endetiden er nær. Hør her:
"I det hele tatt var rosabloggingen forstyrrende, oppdaget Doppler. De som sto bak, skjønte han etterhvert, var ofte unge kvinner som hadde gått seg helt vill i objektenes verden. Hadde de vokst opp i fattige familier? Hadde de opplevd traumatiske brudd eller svik eller vold? Han skjønte det ikke. ...(s.168-169)
.. de hadde selv bidratt til å bære bensin til bålet, de hadde daglig oppmerksomhet fra tusener, men hva brukte de den til? Ingen god damn thing. Tvert imot. Det eneste de gjorde var å signalisere for all verden at de ikke var den skarpeste kniven i skuffen. De frontet tomheten. De ravet rundt på tingenes og kroppenes og grunnhetens fest og prøvde å bli best in show.Og i løpet av alle disse blogge-årene, oppdaget de brått, hadde det ikke dukket opp en eneste kritisk tanke. Ikke en.
Større endetidstegn syntes Doppler det var vanskelig å få øye på. (s. 170)
Og det er så mye mye mer jeg kunne sitert, men dette får holde. Jeg anbefaler virkelig å lese disse bøkene. Det er som sagt et underliggende alvor her, om at den måten vi lever på ikke er bærekraftig, at miljøet og klimaet står under hardt press, hvis vi bare skal forbruke og forbruke, mer og mer. Men om løsningen blir å gjøre som Doppler, vel, det får hver og en vurdere.
Vil du lese flere smakebiter fra andre bøker og få lesetips, så gå gjerne inn på bloggen til Mari- Flukten fra virkeligheten. Der finner du flere.
Andre bøker av Erlend Loe som jeg har blogget om:
Kurtby
Vareopptelling
Erlend Loe i samtale med Gøril Brantzæg på Litterær hagefest i Trondheim i august (eget foto)
Erlend Loe: Slutten på verden slik vi kjenner den, 273 s
Cappelen Damm 2015
Kilde: Leseeksemplar
Erlend Loe: Volvo Lastvagnar, 220 s
Cappelen damm 2005
Kilde: Biblioteket
Erlend Loe: Doppler, 159 s
Cappelen Damm 2004
Kilde: Biblioteket