Smakebit på søndag (121): Begravelsesriter

I dag har det omsider vært litt oppholdsvær (lørdag) og jeg har høstet inn masse rabarbra. Nå har jeg lett etter oppskrifter for hva jeg kan gjøre med den, og i morgen blir det safting, sylting, juicing og frysing. Selv om det har vært mye regn og kaldt i mai og juni, så har det vokst som bare det her i Trøndelag, og rabarbraplanten har blitt veldig stor. Travelt har det også vært siste uka, og jeg har lest lite. Jeg har rukket å lese ferdig en biografi om Rudolf Steiner i forbindelse med Moshonistas biografilesesirkel og nå leser jeg Hannah Kents Begravelsesriter i forbindelse med en annen lesesirkel. Og etter det ser jeg frem til kun lystlesing resten av sommeren.



Omtale fra forlaget:

Island, 1829. Agnes dømmes til døden for medvirkning til et dobbeltdrap, og blir i påvente av henrettelsen plassert hos en bondefamilie. Fulle av frykt og avsky unngår de henne som best de kan. Den eneste som prøver å bli kjent med henne, er en ung prest som er ute etter å frelse hennes fortapte sjel. Mens sommer glir over i vinter, og elementene tvinger hele husholdningen til å jobbe side om side, begynner Agnes' fatale historie om lengsel og svik å rulles opp. Og mens dødsdagen kryper stadig nærmere, står ett spørsmål og dirrer: Gjorde hun det, eller ikke?

Begravelsesriter er en sterk og gripende roman. I et vakkert, krystallklart språk skildres Islands dramatiske natur, hvor hver dag er en kamp for tilværelsen. Romanen er basert på en sann historie.


Boka er veldig interessant, og den grep meg fra første side. Jeg har lest cirka 80 sider og her er en smakebit:

"Noen ganger undres jeg om jeg ikke allerede er død. Dette er ikke noe liv. Å vente i mørket, i stillhet, i et rom som  er så skittent at jeg har glemt lukten av frisk luft. Nattpotten er så full at den snart kommer til å flyte over, hvis ingen kommer og tømmer en snart.
  Når var de her sist? Ale er bare en eneste lang natt nå. (s.28)"