Det byr meg egentlig imot å reklamere for Jo Nesbø, siden han får så mye oppmerksomhet uansett. Men siden det faktisk er den boka jeg leser akkurat nå, og siden det er søndag, så er det den jeg vil legge frem en smakebit av. Jeg leser/hører også en annen krim for tiden, på lydbok, Jussi Adler-Olsens Marco-effekten, men den ligger litt på vent nå, siden jeg ikke har hatt anledning/ork til å lytte til lydbok for tiden. Jeg skal også i gang med en biografi om Rudolf Steiner, men det blir i morra. Blod på snø har jeg lånt på biblioteket, etter å ha stått lenge på vent, og det er kort lånetid. Så derfor er jeg i gang med den.
![]()
Forrige helg ble det ingen smakebit, siden jeg var på Lillehammer, norsk Litteraturfestival som var meget interessant, givende, sosialt og fornøyelig. Da jeg kom hjem har jeg innimellom lange arbeidsdager lest ferdig svenske Lena Anderssons Uten personlig ansvar. Hun var også forfattergjest på Lillehammer, og jeg fikk med meg noe av samtalen med henne. Jeg har blitt veldig begeistret for hennes to siste bøker, og føler ekstra for å nevne det, siden det er mange svenske bloggere som deltar i denne søndagsmakebiten. Hva synes dere om Lena Andersson? Hey??
Jepp, da går vi til norske Nesbø, som bør være kjent for de fleste. I alle byer jeg har vært i, i Europa, har jeg sett oversatte bøker av Jo Nesbo i bokhandlerne. Ingen tvil om at han er populær. Men jeg skiter i om jeg banner i kjerka, når jeg forteller at jeg faktisk ikke har kommet meg gjennom en eneste Jo Nesbø-krim . Jeg har prøvd på et par, men la dem bort.
Blod på snø skal være en annerledes Nesbø-krim, ikke en Harry Hole-sak, og dessuten mye kortere. Så vi får se. Det går greit så langt.
Handling:
Etter ti Harry Hole-bøker, "Hodejegerne" og "Sønnen" har Jo Nesbø skapt enda et nytt romanunivers.
Hovedpersonen i Jo Nesbøs nye thriller er Olav Johansen, en ordblind leiemorder som har det med å forelske seg.
Vi er i Oslo, desember 1975, den kaldeste vinteren i manns minne. Samtidig som Olav sliter med å få ferdig et langt kjærlighetsbrev, jobber han som leiemorder for Daniel Hoffmann, som kontrollerer hovedstadens heroinmarked. Hoffmanns bande blir utfordret av Fiskeren, en narkoselger som bruker butikken sin på Youngstorget som dekkoperasjon. Hoffmann kjenner seg truet fra alle kanter og lover Olav femdobbelt honorar og evig juleferie for et siste oppdrag: Han skal ekspedere kona, den vakre og forføreriske Corina. (fra forlagets side)
Smakebit:
Han slo henne.
Først ble jeg så forbløffa at jeg tenkte at jeg ikke hadde sett riktig. Men så gjorde han det en gang til.Slo henne hardt i ansiktet med flat hånd. Huet hennes ble kasta til side, og det blonde håret filtra seg inn i fingra hans. Jeg så på munnen hennes at hun skreik.
Den ene hånda hans klemte rundt strupen hennes mens den andre dro av henne kjolen. ( s.29)
Da ønsker jeg dere alle en riktig god søndag, og ta gjerne en titt inn i bloggen til Astrid Terese som vikarierer for Mari (Flukten fra virkeligheten) med smakebitene i dag.
OPPDATERT MED MIKROOMTALE :
Jeg leste ferdig boka i kveld. Den er veldig lettlest, språket er friskt, enkelt for det meste, nesten naivt- eller Olav Johansen er ganske naiv.
Til tider er det fine miljøskildringer, til tider er det litt artig, nesten komisk, leser jeg en parodi? - til tider er det småkjedelig. Men slutten er snerten, og ikke helt forventet.
Passe grei nok bok , men ingen høydare.
Forrige helg ble det ingen smakebit, siden jeg var på Lillehammer, norsk Litteraturfestival som var meget interessant, givende, sosialt og fornøyelig. Da jeg kom hjem har jeg innimellom lange arbeidsdager lest ferdig svenske Lena Anderssons Uten personlig ansvar. Hun var også forfattergjest på Lillehammer, og jeg fikk med meg noe av samtalen med henne. Jeg har blitt veldig begeistret for hennes to siste bøker, og føler ekstra for å nevne det, siden det er mange svenske bloggere som deltar i denne søndagsmakebiten. Hva synes dere om Lena Andersson? Hey??
Jepp, da går vi til norske Nesbø, som bør være kjent for de fleste. I alle byer jeg har vært i, i Europa, har jeg sett oversatte bøker av Jo Nesbo i bokhandlerne. Ingen tvil om at han er populær. Men jeg skiter i om jeg banner i kjerka, når jeg forteller at jeg faktisk ikke har kommet meg gjennom en eneste Jo Nesbø-krim . Jeg har prøvd på et par, men la dem bort.
Blod på snø skal være en annerledes Nesbø-krim, ikke en Harry Hole-sak, og dessuten mye kortere. Så vi får se. Det går greit så langt.
Handling:
Etter ti Harry Hole-bøker, "Hodejegerne" og "Sønnen" har Jo Nesbø skapt enda et nytt romanunivers.
Hovedpersonen i Jo Nesbøs nye thriller er Olav Johansen, en ordblind leiemorder som har det med å forelske seg.
Vi er i Oslo, desember 1975, den kaldeste vinteren i manns minne. Samtidig som Olav sliter med å få ferdig et langt kjærlighetsbrev, jobber han som leiemorder for Daniel Hoffmann, som kontrollerer hovedstadens heroinmarked. Hoffmanns bande blir utfordret av Fiskeren, en narkoselger som bruker butikken sin på Youngstorget som dekkoperasjon. Hoffmann kjenner seg truet fra alle kanter og lover Olav femdobbelt honorar og evig juleferie for et siste oppdrag: Han skal ekspedere kona, den vakre og forføreriske Corina. (fra forlagets side)
Smakebit:
Han slo henne.
Først ble jeg så forbløffa at jeg tenkte at jeg ikke hadde sett riktig. Men så gjorde han det en gang til.Slo henne hardt i ansiktet med flat hånd. Huet hennes ble kasta til side, og det blonde håret filtra seg inn i fingra hans. Jeg så på munnen hennes at hun skreik.
Den ene hånda hans klemte rundt strupen hennes mens den andre dro av henne kjolen. ( s.29)
Da ønsker jeg dere alle en riktig god søndag, og ta gjerne en titt inn i bloggen til Astrid Terese som vikarierer for Mari (Flukten fra virkeligheten) med smakebitene i dag.
OPPDATERT MED MIKROOMTALE :
Jeg leste ferdig boka i kveld. Den er veldig lettlest, språket er friskt, enkelt for det meste, nesten naivt- eller Olav Johansen er ganske naiv.
Til tider er det fine miljøskildringer, til tider er det litt artig, nesten komisk, leser jeg en parodi? - til tider er det småkjedelig. Men slutten er snerten, og ikke helt forventet.
Passe grei nok bok , men ingen høydare.