Jeg har lest en herlig bok som jeg slukte mer eller mindre på sofaen i påska. Formen har vært dårlig, og hva er bedre enn en morsom underholdene bok som dette, mellom påskekrim på TV-skjermen. Dette er min første bok av Christoffer Holst, men antagelig ikke den siste.
Himmelen er et sted på jorden er en lun og hjertevarm feelgoodroman av Christoffer Holst om vennskap, uventede eventyr – og vissheten om at det aldri er for sent å leve ut sine drømmer.
Mimmi er nyskilt og har akkurat fått igjen livsgnisten. Denne sommeren skal hun på road trip gjennom Europa. Lena, derimot, har ikke mye livsgnist igjen. Hun fortviler over sin voksne datter, Lovisa, som har flyttet hjem igjen med en tung depresjon i bagasjen. Lena aner ikke sin arme råd. Samme hva hun gjør, ligger Lovisa bare apatisk på sofaen. Men idet bestevenninnen Mimmi svinger innom for å ta farvel før sommerens store eventyr, bestemmer Lena seg lynraskt. Hun kaster seg med i bilen, og sammen kjører de av gårde mot sydlige strøk – uten å si et ord til Lovisa.
En uforglemmelig sommer venter dem, alle tre – med vonde hemmeligheter og hjerteskjærende avsløringer, men også gryende håp og inderlig livsglede.
Jeg elsker humoren i boka, og det livsbejagende i den. Jeg tror nesten han har skrevet den om meg også.. Mimmi er en singel kvinne, 65 år, sosionom. Liker å reise alene og elsker Pinot Noir. Og så er jeg glad i Hellas, et av mine favorittland. Det er meg det. Men bobil har jeg ikke, og barn har jeg- men det har hennes venninne Lena som også er sosionom.
Mimmi og Lena bor i Østersund, ikke så langt fra Trondheim- nabobyen i øst. Der har jeg vært mange ganger.
