Myriam H. Bjerkli har gitt ut flere krimromaner, pluss en del andre bøker. Hun har et særpreg ved å skrive samfunnsaktuelle og mørke krimbøker. Det er vonde tema det handler om, og den siste Elskede Emilie er intet unntak. Jeg var redd denne skulle bli for grusom for meg, med blant annet et avkappet hode funnet i søpla utenfor en butikk i Sandefjord. Heldigvis sier det ikke alt om hvor brutal boka er, for hun grafser ikke i blodige detaljer. Bare sånn akkurat passe til at jeg tålte det bedre enn fryktet og unngikk mareritt.
Forlaget om boka:
Elskede Emilie er en medrivende politikrim om hvordan løgnene kan være både ødeleggende og limet i en familie, om familiebånd som er skåret over, og om de mørkeste krokene av samfunnet og i menneskesinnet. Boken er den sjette i serien om Håkon Haakonsen, som Myriam H. Bjerkli har høstet gode kritikker og fått tre nominasjoner til Sølvkniven for. En sensommerdag i Sandefjord bryter noen ungdommer seg inn i en container utenfor en matbutikk. Mens de ser etter mat de kan redde fra en unødig søppeldød, finner de et avhugget hode. Lokalavisene rapporterer sjokkert om hendelsen, men ingen er mer opprørt enn politioverbetjent Håkon Haakonsen: Han kjenner mannen. Frank Skår, enkemann og faren til Emilie Skår, en jente som fikk en tragisk fireårsdag da moren døde i en bilulykke. Når han nå skal overbringe nyheten om at hun har mistet faren også, oppdager de at den nå attenårige Emilie har forsvunnet. Da den dødssyke Dagny får vite om sønnens død, kan hun ikke fortelle noe om hvor verken Emilie, eller resten av Franks kropp, befinner seg.
I en bok som dette er det veldig dumt å røpe for mye, men det er vel ingen hemmelighet at for lesere som kjenner til Bjerkli så er det overgrep mot barn og kvinner det i stor grad handler om. Man får jo tidlig mistanke om hva som kan ha skjedd, og hvorfor noen ville ta livet av Frank Skår, men ikke hva som har skjedd med Emilie . Eller man kan ane hva som har skjedd med Emilie, men det trenger ikke være slik vi tror. Politiet har flere hypoteser, noen av etterforskerne har tendens til å låse seg i et spor, men Håkon prøver å nyansere, selv om sakens gang setter ham virkelig hardt på prøve.
Parallelt i historien får vi innblikk i forsvunne Emilies iPhone-logg, der vi får bli kjent med hvem hun er/var, hennes tanker og etterhvert hva som har skjedd i livet hennes.
Det som Bjerkli er så god til er å ikke ta lettvinte veier i historien, men skildre mekanismene ved denne type forbrytelser, noe som gir boka psykologisk dybde. Om det gjelder vold mot kvinner eller overgrep mot barn, så skal nyansene og kompleksiteten frem. Det er ikke svart-hvitt /enten-eller i alle slike tilfeller. Svært ofte er det ikke det. Det er ikke bare å gå, eller bare å hate. Det kan være elsk-hat og ha mange sjatteringer. Det viste Bjerkli veldig godt i både Grønnøyd monster og i Elskede Emilie. Det er briljant gjort og bokas store styrke. I tillegg skriver Bjerkli godt og har et sugende driv i fortellingen. Som leser blir jeg raskt fanget, og jeg kan fortelle at denne boka leste jeg ut på reisen hjem fra Lofoten til Trondheim rett over påske. Sidene gikk unna.
Anbefales!
Terningkast 5+.
Nileser boka på Bodø flyplass mellom flygningen fra Svolvær til Trondheim.
Andre bøker av Bjerkli jeg har blogget om:
Grønnøyd monster 2022 (Riverton-nominert for denne)
Myriam H. Bjerkli, 284 s
Bonnier norsk forlag 2023
Leseeksemplar fra forlag/forfatter