For et par uker siden var jeg i Malaga på en ukestur. På den nest siste dagen ble jeg utsatt for en ekkel og meget ubehagelig episode der jeg ble ranet av en profesjonell lommetyv. Måten han/de gjorde det på, var overraskende og helt ny for meg, andre jeg har snakket med har heller ikke hørt om denne metoden, så derfor ønsker jeg å advare andre.
Flere utsiktspunkt på vei opp til festningen Castillo de Gibralfaro. Her har jeg måttet ta av meg skjorta pga "fugleskit" på rygg og føtter.
Jeg hadde tenkt meg til stranda, men det skyet over og jeg fikk et innfall om å gå på festningen. Det var ikke så langt å gå fra der jeg var da. Halvtime, ifølge google maps. Vel, litt mer tid tok det nok denne gangen. Jeg tror det var ca her det skjedde.
Jeg gikk opp ved siden av katedralen og tok en vei til høyre og deretter oppover langs trapper og små gangveier med flott beplantning. Ganske bratt oppover.
Jeg var på vei opp en trapp da jeg hørte noe som splashet, noe som falt på meg og i bakken og jeg snudde meg brått. Litt lenger ned på platået sto en mann som også snudde seg.
- Oh- birdshit, utbrøt han og pekte på ryggen min. Han tilbød seg å hjelpe meg å tørke det av, og ba meg bli med litt lenger ned der det var vann til å skylle av.
Jeg kjente jeg var litt skeptisk til å bli med, jeg ville opp, ikke ned, men samtidig så jeg hvor tilgriset jeg var og ville ha det vekk fortest mulig.
Vel, vann var det ikke i vanningskablene.. Så tok han frem lommeservietter og en flaske vann og satte i gang å tørke av. Jeg måtte vrenge av meg skjorta som var veldig tilgriset og tørket av der jeg kunne, mens han tørka av på sekken og shortsen bak.
Noe skurret langt bak i pannebrasken, men jeg greide ikke å agere på det der og da, ikke før han begynte å bli nærgående ved låret der jeg har ei lomme med glidelås hvor kort og penger ligger. Sikkert er det at jeg ville ha vekk fugledriten som lignet på oppkast fortest mulig. Det er sånt jeg brekker meg av..
Jeg sa nei, og føyset han vekk, og så sa han noe om at det er bra nå, så gikk han. Han satt igjen flaske og servietter. Snill mann , tenkte jeg..
I sekken hadde jeg strandklær, tok på meg bikinioverdelen og en sarong som overdel. Svettet og peste meg videre oppover mot festningen med fantastisk utsikt over Malaga.
Plansje ved utsiktspunktet like nedenfor festningen.
Ved inngangen, oppdager jeg hva som har skjedd. Jeg tar opp lommeboka, og kikker sjokkert nedi. Der er det kun kvitteringer, ingen Euro, ingen kort. Wtf?
Vaktmannen ber meg tenke når jeg brukte kortet sist.
Jeg hadde ikke brukt kort den dagen. Det gikk opp for meg at enten måtte noen vært på rommet mitt på natta, lite trolig, eller så var det den "snille mannen" som hjalp meg som var tyven.
Snakk om fingerferdighet.
Jeg var ganske lammet, men fikk ringt og sperret kort. Og hva nå. Jeg hadde pest meg opp den lange bakken, gjennom byen osv til ingen nytte. I sekken hadde jeg heldigvis litt nøtter og en flaske vann. Jeg hadde også 2 Euro og 20 cent i cash.
Jeg tenkte, jeg må høre om jeg får gå inn lell.. Inngang koster 3,50. Jeg viste vakta pengene, og han sa bare gå inn. Takknemlig gikk jeg inn og fikk sett festningen.:)
Inne i festingen er det en liten kafe, og jeg hadde behov for å sette meg ned en stund, bare puste, lande.
Det gikk mer og mer opp for meg at jeg hadde blitt utsatt for et meget stygt triks som var nøye planlagt og regissert. Fugleskiten var nok ikke fugleskit, men noe annet. Mannen var dyktig på å avlede meg slik at han kunne lure ut kort og penger av pungen inne i den glidelåsbeskyttede lomma. Utrolig, spør du meg.
Selvsagt følte jeg meg både dum og naiv. Jeg som alltid er så påpasselig. Burde ikke latt han hjelpe meg, blitt med den ned trappa osv..
Sannheten er det at det går så utrolig fort, man blir avledet og rekker nesten ikke å tenke.
![]()
Jeg kikket på menyen, det eneste jeg hadde råd til var vann eller litt øl. Dette lille glasset (0,25 ) kostet 2,50, men jeg fikk det for de penga jeg hadde, 2,20. Snille mannen bak disken. Heldigvis finnes det snille folk, og folk flest er det, ikke glem det.
Her satt jeg en god stund og bare kopte ut i lufta og drakk det iskalde ølet.
Gikk litt rundt.
Tidligere på dagen, ved havna, da jeg bestemte meg for å gå opp på festningen. Pause med cola, og ren skjorte.
Da jeg kom tilbake til leiligheten la jeg ut en fb-gruppe spørsmål om folk hadde erfaring med tyveri og anmeldelser. Jeg orket ikke å fortelle om hele greia da, men folk spør jo, og så var et ei som la ut en artikkel fra en avis i mars og lignende tyveri på Costa del Sol. Da jeg leste det, kjente jeg igjen alt, det var akkurat sånn.
Etter mye frem og tilbake dagen etter, i hodet mitt, telefonering til kortselskap etc, gikk jeg til byen. Jeg hadde ikke så lyst, jeg fikk nesten litt angst, enn hvis jeg mista det siste kortet, de siste euroene. Kanskje ta ut mer, og fordele pengene og gjemme kortet inne, låst i safe eller koffert. Følelsen av å bli utsatt for noe grovt, følelsen av å ha blitt innvadert, følelsen av å miste tillit til folk, snek seg inn utover dagen.
Til slutt gikk jeg ut, hadde pakket for strandtur igjen, den siste dagen liksom- men endte opp hos politiet på Turistinformasjonen for å anmelde tyveriet. Først var jeg innom en lokal politistasjon i nærmiljøet, men han henviste meg til Policia nationale.
Jeg trengte ikke å anmelde ift kortselskapet, siden det ikke var store beløp kjeltringen rakk å ta ut. Men likevel..
Var det verdt bryet, drev jeg og tenkte.
Og ja, det var det. Politiet var veldig lyttende, de kjente til problemet, de viste meg bilder av mulig gjerningsmenn, de tok opp rapport og jeg fikk med en kopi.
For meg selv var det en slags terapi i det. For andre, så er det viktig at politiet får inn anmeldelser slik at de lettere kan få tak i de kriminelle, samt at det synliggjør et problem..
Det var godt å ha gjort det, selv om det ikke ble noen strandur den dagen heller.
Det ble en god middag på havna, istedet.
Her er skjermdump av avisartikkelen jeg refererte til lenger opp Fant ikke igjen linken) :
