Hvem ante at Lucinda Riley kunne skrive krim? At hun er dyktig på plott, karakterer og miljø, vet vi, så hvorfor ikke. Jeg ble nysgjerrig og tenkte at jeg ville lese den. Da jeg så boka ledig som ukeslån på biblioteket forrige uke, måtte jeg bare låne en med meg. Jeg skal si at lesingen gikk så det suste. Boka var veldig vanskelig å legge fra seg, rett og slett.
Forlaget om boka:
"Lucinda Rileys (1966-2021) fascinerende kriminalroman Mordene på Fleat House åpner med det plutselige dødsfallet til en elev ved Fleat House på St. Stephen’s, en privat internatskole i det dypeste Norfolk, nordøst for London. Det er en sjokkerende hendelse som skolens rektor helst vil kalle «en tragisk ulykke».
Det lokale politiet kan likevel ikke utelukke at noe mistenkelig har skjedd, og saken fører til at den anerkjente etterforskeren Jazmine 'Jazz' Hunter kommer tilbake til politiet. Noe motvillig går Jazz med på å lede etterforskningen som en tjeneste for sin gamle sjef.
Et makabert funn på skolens område gjør saken til den vanskeligste drapsetterforskningen i hennes karriere. For Fleat House skjuler hemmeligheter som er mørkere enn Jazz og hennes team kunne ha forestilt seg.
Lucinda Riley døde 11. juni 2021. Rett etter hennes bortgang fant sønnen flere manus, blant annet Mordene på Fleat House."
Jeg likte historien, måten boka er skrevet på, like lett og lekende som Syv Søstre-serien. Jeg likte karakteren Jazz Hunter, en politibetjent som egentlig har sagt opp etter et brudd med en kollega. Hun tenker å vie seg til malingen, men blir overtalt til å ta oppdraget i den vanskelige saken der en elev blir funnet drept på Fleat House i Norfolk. Foreldrene hennes bor heller ikke så langt unna. Hennes kollega Miles er også lett å like.
Mye av historien dreier seg om Angelina, David og Rory Miller. Rory er ung elev på skolen, en sårbar gutt som blir mobbet. Angelina er en sosial streber og finner en bedrestilt mann enn David, ekteskapet rakner, med triste følger. På et vis vikles deres historie seg inn i drapsgåten på skolen.
Det blir flere spor å følge etterhvert og ingen er tydelige til å begynne med.
Dette er spennende, lettlest, et godt plott, og du verden som hun kan kunne skrive og fortelle en historie Lucinda Riley. Dette er ikke spesielt blodig krim, ingen fråtsing i vold, mer som et klassisk britisk kriminalmysterium. Jeg synes boka var overraskende bra. Synd at det ikke blir flere bøker om Jazz og gjengen. Jeg skulle gjerne fulgt dem videre.
Sønnen Roger Whittaker har skrevet prologen og etterordet til boka. Han skriver at han har valgt å ikke redigere så mye, selv om boka ble skrevet i 2006, og var et manuskript han fant blant hennes etterlatte papirer. Hun hadde visst planer om at dette skulle bli en serie, men ønsket ikke å gi den ut før hun var ferdig med serien om De syv søstre. Slik ble det ikke som vi vet. Lucinda Riley døde av kreft i 2021.
Lucina Riley: Mordene på Fleat House, 432 s
Cappelen Damm 2022
Lånt på biblioteket
