Kategori: Ut fra hylla
Samlinger som har stått en stund, helst over et halvt år.
Denne kategorien er grei å ha for å få lest det som har stått en stund i hylla. Svein- bak klovnemasken - er ikke den diktsamlingen som har stått lengst. Jeg har flere som har ventet lengre, men jeg trengte noe lettere akkurat nå enn Yeats, britiske romantikere og et par norske jeg har liggende. Jeg tenkte å lese to, denne og en annen norsk debutant; Lise-Marte Vikse Kallåk med Klemme ein gong for ja, to ganger for nei. Men jeg orket ikke lese om kreft, død og sorg, rett og slett. Så den får vente en stund til.
Jeg har lest en diktsamling av Svein Østvik før, og en del av diktene er også med i denne boka, samt en del nye. Men jeg husket dem ikke da jeg leste denne, den virket nesten helt ny for meg. Design er annerledes, her er masse fine og stemningsfulle bilder og portretter mellom diktene.
.jpeg)
Forlaget om boka:
Om angst, selvforakt og selvdestruktive krefter
Som teksten over sier, så handler diktene om angst, selvforakt og selvdestruktive krefter. I første del er det masse om selvforakt. Senere kommer det mye om naturen, hva vi mennesker gjør av negative ting, skjønnheten er det også plass til, de enkle gleder og positive verdier. Rytmen i diktene er ganske god, men det blir litt massivt innimellom, her er lite mellom linjene, men mye på dem. Østvik er god på rim, noe er lekent, litt Jan-Erik Vold og Arild Nyquist-preg over det, men mest er det alvor, mye alvor. Bildene i samlingen myker opp, og viser oss Sveins alvorlige side , men også tøysekoppen/klovnen.
Utdrag:
Har du sett deg lei på mat
så spis deg feit fra andres fat
andres mat fra andres fat
gavner deg som er litt lat
...
...
...
Fra Tante Ester, s. 96. Eksempel på lekent rimvers
TVANG
Våkne opp til den samme tvang
av alvorstynget skam
krydret av lett livsløgn for å overleve
lenket fast til gammelt tankegods
i disse morgentimer av total ensomhet
med dyna som sutteklut og bamse mellom bena
som en førstehjelpspute uten håp
...
..
..,
...
s. 8.
Her er mitt forrige innlegg om Sveins verden (2019), hørte den på lydbok, og diktene passer bra til å bli lest. Ser jeg fikk et mye mer positivt inntrykk da jeg hørte denne, enn lesingen av denne nye.
Bak klovnemasken engasjerte meg ikke i noe særlig grad. Temaene er alvorlige og viktige nok, livsfilosofien også, selv om dette for meg er gammelt nytt. At det kan gi nye, yngre lesere noe, det tror jeg nok. En del er i stil med instagrampoesien, selv om Østvik sine dikt stort sett er mye lengre enn insta-formatet. Jeg tror fortsatt at disse vil egne seg bedre til høytlesing, feks som slampoesi. Har Østvik prøvd det mon tro?
Svein Østvik: Bak klovnemasken,
Prego mobile forlag 2020
Leseeksemplar fått av forlaget