På tide med en liten samleomtale her. Bøker leses, men skal også huskes. Har lest tre fine korte romaner, to om oppvekst, og den tredje et morsportrett. To debutanter som har fått mye oppmerksomhet, spanske Andrea Abreu og norske Rune Berg. Franske Edouard Louis skal være godt kjent for norske boklesere.
Litt håpløst å få disse bildene på linje, så vi får se hvordan dette tar seg ut.
Kort om bøkene:
Skydekke av Andrea Abreu, 152 s /lydbok 194 min
Aschehoug 2022
Lytteeksemplar/ebok
Ung forfatter fra Tenerife, bosatt i Madrid. Skriver om oppvekst på Tenerife, under vulkanen Teide, derav tittel Skydekke. Blir liksom aldri helt skyfritt der. Jentene, ca 10 år, prepubertale, utforskende, Isora som leder an. Tøff og vågal, hun andre- fortelleren- elsker venninna si. De utforsker seksualitet, leker med Barbie, forholder seg ellers til dagliglivet rundt seg, skolen, familien, butikken. De lengter etter stranda, livet lengre bort, men dit tør de ikke å dra. Vulkanutbrudd er en evig trussel. Mødrene vasker hus for turistene og har ikke tid til ungene.
Språket er rått, ikke for den pripne, syngende, dynamisk, intens, vulgært. Det intense venninneforholdet minner meg litt om Ferrantes Lila og Elena, også deres bakgrunn der kjeftbruk og vold er en del av hverdagen. Ikke at det er så mye vold her, men noe er det. Interessant og bra skrevet i gatespråk/dialekt. Boka fanget meg mer og mer, og grep meg. Gjorde inntrykk. Godt gjort! Lydboka var også godt lest.
Anbefaling herfra!
Nesten sanne historier om Rune Lisbeth Berg, 245 s
Tiden norsk forlag 2022
Leseeksemeplar fått av forlaget
Dette er også en oppvekstskildring, av gutten Rune Berg som strevde for å få være med i gjengen, være en av de andre, bli lagt merke til.
Liten fin og morsom roman fra den lille øya Giske på Sunnmøre. Likevel noe å kjenne igjen for den som har vokst opp andre steder . Rune Lisbeth gjør mye rart og dumt som gutt for å bli synlig og med i gjengen , ikke alltid like vellykket. Vi treffer også flere originale og ordinære karakterer som vi kan kjenne igjen fra oppvekst på bygda eller bydelen .
Lett og godt språk. Jeg er vanligvis ikke så glad i oppvekstromaner, men denne likte jeg.
Anbefales!
En kvinnes frigjøring, 108 s / 84 min
Aschehoug 2022
Lytteeks fra forlaget
Den siste boka til franske Edouard Louis har fått strålende omtaler. Jeg har aldri helt fått grepet på suksessen denne forfatteren har. Husker den første boka fikk veldig mye oppmerksomhet, hørte ham på Lillehammer litteraturfestival bl.a., men jeg ble ikke like imponert som alle andre. Har det med klassebakgrunn å gjøre? Jeg kommer selv fra en vanlig arbeiderklassebakgrunn. Louis har fått oppmeksomhet for å skrive om klasseskiller i Frankrike og at han har utlevert sin bakgrunn, sin familie, deres arbeiderklassebakgrunn uten blygsel. Han har skrevet mye om vold. Selv har han foretatt en klassereise og ser tildels med forakt tilbake på sin bakgrunn.
I En kvinnes frigjøring skriver han frem et morsportrett, ser kvinnens reise der hun lenge har prøvd å bryte ut av et ødelagt og voldelig ekteskap, kampen for å gjøre det og hvordan hun har blitt etter at hun turde å gjøre det. Sønnen støttet henne hele tiden. Det er tildels et gripende portrett med gode refleksjoner. Kortfattet og meningsfullt. Kan hende leser/lytter jeg til denne boka enda en gang.
Anbefales!
Mitt innlegg om hans debutroman Farvel til Eddy Belleguelle