*Reposter denne da jeg ser den er i vinden for tiden på grunn av krigen i Ukraina. Kanskje jeg hadde lest den annerledes hadde jeg lest den nå? Man farges av den tiden man lever i, situasjoner som oppstår. Hvem vet, kanskje ikke , når det gjelder denne boka. Tidligere postet
søndag 4. februar 2018
Temaet i Heddas bokhyllesirkel i januar var Les en bok med Gult omslag.
Den guleste boka jeg fant, som jeg ikke har lest, var Anarchy in he UKR. Boka kom ut på norsk i 2017, men siden den har stått i hylla mi over et halvt år, synes jeg den kvalifiserer som Ut-av-bokhylla-bok.
Boka fikk jeg fra Pax etter eget ønske, men etter å ha prøvd å lese den i sommer, la jeg den fra meg. Den var like tung i starten nå, men jeg tvang meg gjennom og periodevis var den interessant og lettere å lese.
![]()
Men fikk jeg så mye ut av denne boka som jeg delvis tvang meg gjennom?
Burde jeg underveis ha lagt den fra meg for godt?
Det er et godt spørsmål.
Jeg har en ambisjon å legge fra meg bøker jeg ikke liker spesielt godt, men denne gangen følte jeg at jeg måtte lese ferdig. Jeg ville finne ut av hva som gjorde denne så god. Jeg ville lære mer om Ukraina. Jeg ville lese denne første boka fra Ukraina som er oversatt på norsk. Jeg har også vært opptatt av anarkismen som ideologi, dog mest i yngre dager, og det var også en av grunnene til at jeg ville lese denne.
Hva lærte jeg av å Anarchy in the UKR?
* at de drikker utrolig mye vodka og hjemmebrent der (alle drakk, unge, voksne, eldre, mange var alkoholiserte)
* at hovedpersonen/forfatteren vokste opp i Sovjetunionen og ble ungdom/ung voksen under oppløsningen av Sovjetunionen i 1991 og at det gjorde noe med ham og med samfunnet rundt ham
* at frihet ikke er en enkel sak
* at frihet i Ukraina er noe helt annet enn frihet i Norge og Vesten forøvrig
* at det virker som et grått land selv om forfatteren skildrer noen grønne lunger her og der
* at politikken der borte er vanskelig å forstå- i/utenfor Sovjet, forholdet til Russland og etterhvert EU
* at Palace Kharkiv er et enormt stort og flott hotell (måtte google det opp, og du får det for i underkant en tusenlapp pr.natt)
* at hovedpersonen tidlig var i fri flyt og ville finne ut av seg selv og livet
* at hovedpersonen tidlig ble glad i musikk, vestlig pop og rock
* at de ikke fant så mye av den anarkismen de søkte da de dro ut på en lang haiketur/ de gamle anarkistiske heltene
Boka er delt opp i fire deler. Den første delen drar han og en kompis på haiketur. Det er mye navn, steder, springende assosiasjoner som gjør at jeg synes den ble tung å lese. Jeg har jo ikke de samme referansene, naturlig nok, siden Ukraina er et ganske ukjent land for oss/meg.
I den andre delen gikk det mye lettere å lese, og å forstå, siden han her går gjennom sitt åttitall og hvert år får sine historier. Det er ganske morsomt å lese om. Det er hans barndom.
I del tre er han i Kharkiv, en stor by nær den russiske grensen. Her er det også en del historie og springende digresjoner. Mye mørkt, alkohol, horer, sex, vinylplater, minnesmerke over " han der jævla" Lenin. Kapitalisme vs kommunisme.
Iblandet hard realisme finner vi små poetiske gullkorn:
" Fra Kharkiv svarte himmel kikket sjelene til døde narkomane ned på oss, men snøen hindret dem i å skjelne ansiktstrekkene våre tydelig. Lenin var fornærmet og snudde ryggen til. " (s 128)
Del fire er litt artig. Lev raskt, dø ung (ti låter jeg ville likt å høre i gravølet mitt) er tittelen. Essayaktige historier under hver tittellåt, hva han minnes, hva minnene bringer frem når han tenker på, spiller låtene av Stones, Neil Young, Creedence. Lou Reed med mer.. Og var det her han dro til New York?
Del fem er også et slags essay om Frihet.
Jeg forstår etterhvert at det han skriver om frihet ikke helt kan relateres til det vi her i Vesten opplever og tenker om frihet. Noe, men ikke alt. De har tross alt vokst opp med Sovjetsamveldet og i den vanskelige tiden etterpå, enda i skyggen av det store Russland. Militær tilstedeværelse overalt, kontroller, geværer. Han skriver en del ganger at mange vil har frihet, men ikke ta ansvaret det medfører, eller det ansvaret som er nødvendig. Hva er frihet da?
Ok.
Jeg leste den i alle fall ferdig. Og er på en måte glad for det. Det er en veldig spesiell bok, ikke spesielt lettlest både fordi det er så mange referanser til et fremmed regime/land/navn/steder, men også fordi formen er ganske sær. Forfatteren veksler mellom form, og han hopper hit og dit og jeg som leser må innstille meg deretter. Han er visstnok kjent for det.
Summen av alle puslebitene skal gi et bilde av Ukraina. Og det gjør det. Men inntrykket er like grått som jeg alltid har tenkt om Sovjetunionen. (bildene av Hotell Kharkiv modererte bildet noe)
Andre bloggere:
Ann-Christin/My criminal mind
Bokvrimmel
Adressa ga den en femmer
Aftenposten er mer kritisk
![]()
Serhij Zjadan: Anarchy in the UKR, 256 s
Pax 2017
Leseeksemplar
Den guleste boka jeg fant, som jeg ikke har lest, var Anarchy in he UKR. Boka kom ut på norsk i 2017, men siden den har stått i hylla mi over et halvt år, synes jeg den kvalifiserer som Ut-av-bokhylla-bok.
Boka fikk jeg fra Pax etter eget ønske, men etter å ha prøvd å lese den i sommer, la jeg den fra meg. Den var like tung i starten nå, men jeg tvang meg gjennom og periodevis var den interessant og lettere å lese.
Men fikk jeg så mye ut av denne boka som jeg delvis tvang meg gjennom?
Burde jeg underveis ha lagt den fra meg for godt?
Det er et godt spørsmål.
Jeg har en ambisjon å legge fra meg bøker jeg ikke liker spesielt godt, men denne gangen følte jeg at jeg måtte lese ferdig. Jeg ville finne ut av hva som gjorde denne så god. Jeg ville lære mer om Ukraina. Jeg ville lese denne første boka fra Ukraina som er oversatt på norsk. Jeg har også vært opptatt av anarkismen som ideologi, dog mest i yngre dager, og det var også en av grunnene til at jeg ville lese denne.
Hva lærte jeg av å Anarchy in the UKR?
* at de drikker utrolig mye vodka og hjemmebrent der (alle drakk, unge, voksne, eldre, mange var alkoholiserte)
* at hovedpersonen/forfatteren vokste opp i Sovjetunionen og ble ungdom/ung voksen under oppløsningen av Sovjetunionen i 1991 og at det gjorde noe med ham og med samfunnet rundt ham
* at frihet ikke er en enkel sak
* at frihet i Ukraina er noe helt annet enn frihet i Norge og Vesten forøvrig
* at det virker som et grått land selv om forfatteren skildrer noen grønne lunger her og der
* at politikken der borte er vanskelig å forstå- i/utenfor Sovjet, forholdet til Russland og etterhvert EU
* at Palace Kharkiv er et enormt stort og flott hotell (måtte google det opp, og du får det for i underkant en tusenlapp pr.natt)
* at hovedpersonen tidlig var i fri flyt og ville finne ut av seg selv og livet
* at hovedpersonen tidlig ble glad i musikk, vestlig pop og rock
* at de ikke fant så mye av den anarkismen de søkte da de dro ut på en lang haiketur/ de gamle anarkistiske heltene
Boka er delt opp i fire deler. Den første delen drar han og en kompis på haiketur. Det er mye navn, steder, springende assosiasjoner som gjør at jeg synes den ble tung å lese. Jeg har jo ikke de samme referansene, naturlig nok, siden Ukraina er et ganske ukjent land for oss/meg.
I den andre delen gikk det mye lettere å lese, og å forstå, siden han her går gjennom sitt åttitall og hvert år får sine historier. Det er ganske morsomt å lese om. Det er hans barndom.
I del tre er han i Kharkiv, en stor by nær den russiske grensen. Her er det også en del historie og springende digresjoner. Mye mørkt, alkohol, horer, sex, vinylplater, minnesmerke over " han der jævla" Lenin. Kapitalisme vs kommunisme.
Iblandet hard realisme finner vi små poetiske gullkorn:
" Fra Kharkiv svarte himmel kikket sjelene til døde narkomane ned på oss, men snøen hindret dem i å skjelne ansiktstrekkene våre tydelig. Lenin var fornærmet og snudde ryggen til. " (s 128)
Del fire er litt artig. Lev raskt, dø ung (ti låter jeg ville likt å høre i gravølet mitt) er tittelen. Essayaktige historier under hver tittellåt, hva han minnes, hva minnene bringer frem når han tenker på, spiller låtene av Stones, Neil Young, Creedence. Lou Reed med mer.. Og var det her han dro til New York?
Del fem er også et slags essay om Frihet.
Jeg forstår etterhvert at det han skriver om frihet ikke helt kan relateres til det vi her i Vesten opplever og tenker om frihet. Noe, men ikke alt. De har tross alt vokst opp med Sovjetsamveldet og i den vanskelige tiden etterpå, enda i skyggen av det store Russland. Militær tilstedeværelse overalt, kontroller, geværer. Han skriver en del ganger at mange vil har frihet, men ikke ta ansvaret det medfører, eller det ansvaret som er nødvendig. Hva er frihet da?
Ok.
Jeg leste den i alle fall ferdig. Og er på en måte glad for det. Det er en veldig spesiell bok, ikke spesielt lettlest både fordi det er så mange referanser til et fremmed regime/land/navn/steder, men også fordi formen er ganske sær. Forfatteren veksler mellom form, og han hopper hit og dit og jeg som leser må innstille meg deretter. Han er visstnok kjent for det.
Summen av alle puslebitene skal gi et bilde av Ukraina. Og det gjør det. Men inntrykket er like grått som jeg alltid har tenkt om Sovjetunionen. (bildene av Hotell Kharkiv modererte bildet noe)
Andre bloggere:
Ann-Christin/My criminal mind
Bokvrimmel
Adressa ga den en femmer
Aftenposten er mer kritisk
Foto: Pax
Serhij Zjadan: Anarchy in the UKR, 256 s
Pax 2017
Leseeksemplar