Herbjørg Wassmo har vært en av mine norske favorittforfattere siden hun debuterte med Huset med den blinde glassveranda i 1981. Det var en roman (første i en trilogi) som handlet om incest, noe som var tabubelagt og lite skrevet om på den tiden. Siden da har hun skrevet en rekke romaner, dikt og andre ting. Jeg har lest de fleste romanene hennes. Mange av dem er storslåtte drama fra Nord-Norge, og filmen om Dina gikk sin seiersgang over landet. I Mitt menneske befinner vi oss også delvis i Nord-Norge, nærmere bestemt en liten by og en øy i Nordland, i Oslo og byer i Europa. Jeg elsket denne boka. Les mer under bildet
Som sagt befinner vi oss for en stor del i Nord-Norge. Gorm Grande , kjøpmann, leder familiefirmaet i en nordlandsk småby, kalt Byen. I starten av romanen så handler det om familien, søsteren Marianne som sliter psykisk og har forsøkt å ta livet av seg. Gorm prøver å ta vare på henne og sliter med skyldfølelse, burde han ikke sette tegnene og vært mer tilstede, tenker han. Samtidig har han nettopp fått kontakt med kunstneren Rut Nesset, som han hadde et slags forhold til og var forelsket i for lenge siden. Hun er fra en øy i nærheten, kalt Øya . Det nevnes Lofotposten et sted, så jeg tror det er er i Lofoten. Byen kan være modellert etter Harstad, Narvik, Sortland, Svolvær, Bodø- hvem vet. Akkurat det forstyrret meg litt, at jeg ikke visste og brukte en del tankevirksomhet på å forestille meg hvilken by og hvilken øy det var snakk om. Vel, men det er meg. Wassmo er født i Vesterålen, men har slekt i Lofoten, blant annet skrev hun 100 år basert på et maleri av bestemoren i Lofotkatedralen i Kabelvåg.
Tilbake til Rut, som er fra Øya. Hun flyttet derfra som ganske ung, brøt ut av det som for henne var et for trangt miljø. Hun mistet sin tvillingbror der i en ulykke, noe hun senere har beskyldt mobben på Øya å være skyld i. Rut bor i dag i Oslo hvor hun i sin tid gikk på Akademiet (kunst) og er nå en anerkjent kunstner med utstillinger i utlandet. Paris, Berlin, New York med mer. Hun har bodd mange år i Berlin og var i stallen til en agent som kalles AG, som hun i romanens start forsøker å frigjøre seg fra. Han har hatt mye makt over henne. Hvordan deres relasjon var, si det er ikke helt godt å si, men det kommer frem ting underveis i boka.
Gorm reiser til Oslo for å treffe Rut og det utvikler seg til et meget sterkt kjærlighetsforhold i voksen alder. Vi følger dem fra 1984 (da de også er godt voksne- de har tenåringsbarn og brutte forhold bak seg) og frem til 2019. Gorm er sterkt bundet til hjembyen og firmaet, men begynner å tenke over livet sitt. Han ble en selvsagt overtager av firmaet og det var ikke spørsmål om at han skulle gjøre noe annet, selv om han kanskje kunne drømme om det. Søsteren Marianne var eldre og bedre egnet, men siden hun var kvinne var det helt uaktuelt på den tiden og for faren deres som fulgte tradisjonen. Gorm bestemmer seg for å gjøre et dristig valg, nå eller aldri. Han skal studere litteratur i Oslo og ta et års permisjon. Han flytter dit og får mer tid sammen med Rut, men de trenger begge mye alenetid , han for å studere og hun for å male bilder. Gorm liker også å skrive.
Det kan være fristende å fortelle mer, men det skal jeg ikke gjøre for da spoiler jeg sikkert for mye. Jeg synes det var veldig interessant å følge Gorms litterære reise og Ruts kunsteriske liv, samt hvordan deres kjærlighetsforhold utviklet seg. Alle utfordringene de møter, også i forhold til egen familie og barn. Rut har en sønn, Tor, som bor på Øya og vil bo der og starte oppdrettsanlegg når han blir voksen nok. Tor er en karakter jeg blir veldig glad i. Rut vil ikke tilbake til Øya, og det er sårt å lese at hun ikke vil besøke sønnen sin, men vi forstår hvorfor, etterhvert som vi leser. Gorms datter Lise har også sitt, hun bor i Oslo hos en ustabil mor og stefar.
Wassmo skriver så nært, så vakkert, så innsiktsfullt , og jeg føler jeg blir veldig godt kjent med disse menneskene, hvem de er, hvilke tanker og følelser de har, hvilke kvaler de går gjennom, om kunstervesenet, om sterk kjærlighet- om å finne "mitt menneske"- det behovet de fleste har, og om hvilke vilkår de må slåss mot for å kunne være seg selv og det livet de ønsker å leve.
For en nydelig kjærlighetsroman dette er, for en sterk kunster-roman dette er. Nydelig, sterkt, vakkert. Tenk Herbjørg Wassmo er nå 78 år og skriver som dette, og det er bare fantastisk. Jeg liker også at dialogene er skrevet på nord-norsk, det gir autensitet til fortellingen.
Kan bare anbefales!
Anmeldelser av VG , Dagbladet, NRK pluss flere, sjekk Google, varierte kritikker. Foreløbig ingen andre bokbloggere så vidt jeg har sett.