Jeg leste Team Tuva på Rhodos. Den var med i kofferten. Jeg koste meg med denne boka. En lettlest, fornøyelig og tildels gjenkjennelig roman. Eikemo er god på snertne karakteristikker av folk, situasjoner og samfunn.
Det har gått et par uker siden jeg leste boka og jeg husker ikke alt like godt nå. (Ulempen ved å ikke skrive om boka med en gang). Men inntrykket er som sagt at jeg likte boka veldig godt mens jeg leste den. Leste den fort. Selv om vi treffer en del folk i denne boka, er det ikke rotete eller komplisert på noe vis. Tuva er i sentrum og det er møtene hennes med "teamet", det profesjonelle, vi møter, dvs i kontakten hennes med dem, det dreier seg om. Tuva har mistet sin mor og det starter der, med presten og broren. Tuva vil ikke ha noe etter sin mor. Gamle familiekonflikter kommer til overflaten. Hun gir bort et av morens porselenservicer til presten og han blir veldig lykkelig over det. Han liker nok også Tuva veldig godt.
Vi møter psykologen, tannlegen, advokaten, fastlegen, snekkeren, bankrådgiveren og treneren hennes. Det er gjenkjennelig mye av dette, møter med noen de fleste av oss har i løpet av livet under forskjellige omstendigheter. Tuva bor alene i et forfallent hus, hun har gått på antidepressiva i mange år, kjøper ting på Finn.no og baler nå med sitt.
Dette er en bok jeg anbefaler. Jeg liker Eikemos bøker, kanskje er ikke dette den jeg vil huske best, men under lesingen hadde jeg i alle fall fornøyelige timer i selskap med Tuva og teamet. Eneste innvendingen er at denne boka gjerne kunne vært lengre:)
NRK har skrevet en fin anmeldelse av boka, hvor du også får mer info.
Forlagets omtale finner du her.