Jeg ble ganske raskt dratt inn i historien som i nåtid befinner seg i den lille byen Paradissi, nært flyplassen på Rhodos. Naomi lever der med mannen Costas og deres to sønner Angelos og Konstantin som studerer på Kypros. I Hellas dekker ikke det offentlige utdannelsen til unge mennesker, så foreldrenes inntekt er det som avgjør om ungene kan studere. Costas jobber på et cruiseskip, mens Naomi lager såper og kremer av urter etter bestemorens oppskrift. Hun blir oppmuntret til et samarbeid med presten datter til å utvikle bedriften med en hjemmeside og nettsalg. Naomi har en lillesøster Rebecca som bor i London sammen med mannen Fritz. De har i mange år forsøkt å få barn, og prøverørforsøkene er et tema vi blir innviet i. Naomi og familien har også bestemoren Bubba boende hos seg. Hun har hatt et slag, men ser ut til å komme seg innimellom. Bubba har opplevd krigen og har en dramatisk historie å fortelle. Hun skrev dagbøker og Naomi leser disse og får innsikt i en grusom historie om hva bestemoren, Bubba aka Pandora Cohen opplevde. Det er denne historien som knytter fortiden og nåtiden sammen. I tillegg så har ikke Naomi og Rebecca hatt kontakt på ti år, da Bubba nektet å godta Fritz, fordi hun mente han var nazist, siden han var så lik nazisten som beordret deportasjon av jødene fra Rhodos til Auschwitz under den andre verdenskrig.
Bubba, som i 1944 ble kalt Dora var en sterk og heltemodig ung kvinne. Hun ville delta i motstandskampen etter at foreldrene, brødrene og andre slektninger en dag ble bedt om å reise fra Rhodos. Tyskerne hadde okkupert Rhodos, men ingen visste hva som skulle skje, annet enn at de måtte lystre ordre. Etter hvert kom ryktene.. Foreldrene fikk sendt Dora og søsteren Evangelisa opp i fjellet Filerimos og ba de holde seg der. Sammen med dem var Irina, Doras venninne som også var forelsket i henne. Dora elsket både Irina og gjetergutten Giovanni. Han kom bort fra henne etterhvert og andre grusomme ting skjedde. Dora ble tøff og hadde lært seg å skyte for å drepe. Hun ble gravid, men Giovanni var borte.
Etter krigen sluttet hun aldri å håpe på at han kom tilbake. Hun fødte datteren Sonia på frigjøringsdagen.
I nåtid skal Naomi, Bubba og flere av de få gjenlevende jødene på Rhodos delta i en rettsak for å få tilbake rettmessig eide eiendommer som myndighetene og tyskerne, tok fra dem under krigen. Eiendommene fikk de aldri tilbake. De greske myndighetene på Rhodos var med på dette. De var også med på å beordre jødene fra Rhodos under krigen.
Romanen er basert på historiske fakta, selv om mye er fiksjon når det gjelder karakterer og handling (Men inspirert av to virkelige karakterer) Eiendommene har enda ikke blitt gitt tilbake til jødene, så rettsaken er også fiktiv. (etterordet)
Kaneltreet er en gripende roman på mange måter, om enn litt omstendelig til tider, noe slike romaner ofte er. Men den er lett å lese, og har bedre flyt i språket, synes jeg, enn enkelte av Victoria Hislops romaner fra Hellas, som man godt kan sammenligne denne med. Det er interessant å lese fra Rhodos. Jeg kunne lite om øya fra før. Litt morsomt også at Paradissi er en by kort vei fra der jeg bodde i Ilayosos. Jeg var også på utflukt til Filerimos og bussen kjørte gjennom Paradissi. Guiden kommenterte at navnet ikke var treffende. for det var ikke akkurat Paradis dette her, som i moderne tid er plaget av masse flytrafikk, så nært flyplassen som byen ligger. I boka er de også innom Rhodos by og gamlebyen der det er et jødisk museum og en synagoge.
Meg på toppen av Filomeros, ved korset og flott utsikt over området under.
Bok og greske kjøttboller i Gamlebyen i Rhodos. Boka la jeg igjen til Sissel på Red restaurant i Rhodos by. Sissel er fra Bergen og er gift med en gresk mann. Begge er veldig hyggelige. Anbefales en tur dit hvis dere er i Rhodos. Maten er kjempegod.