September har gått over i oktober og mer enn halvveis gått også. Innlegg fra meg kommer på etterskudd denne gangen, men innlegg fra dere aktive deltagere har kommet jevnt og trutt og takk for det.:) Jeg leste en diktsamling (Vibeke Rosenberg) i slutten av august, startet på en annen (Øyvind Rangøy) i slutten av september- ferdig nå. Jeg lånte også noen samlinger på biblioteket før jeg dro på ferie, blant annet Marianne Teies andre diktsamling som også passer til denne kategorien.
Så om jeg ble litt treg på å skrive innlegg, tar jeg igjen med antall diktsamlinger .
Litt om forfattere og bøkene:
den som bor ved et juv av Vibeke Rosenberg , 56 s
Tiden forlag 2021, boka fikk jeg av medblogger Beathe
Rosenberg er debutant, en godt voksen debutant som ble født i 1955. Bare det synes jeg er spennende, at en såpass voksen forfatter får debutere på anerkjent forlag.
Diktsamlingen er preget av naturbilder, dramatisk natur (bor ved et juv), vinter, kulde, dyr. Hun som sitter ved vinduet og blir så fraværende at selv hunden flytter til et annet rom. (s 16)
Det er fine stemningsfulle bilder. Siden det er en en stund siden jeg leste denne, måtte jeg skumme gjennom på nytt, det er alltid lurt med flere gjennomlesninger.
Likte å lese denne, vakkert språk.
Mørket står i ruten. Forskrekket
oppdager jeg skikkelsen min
i kjøkkenvinduet (s 11)
sirklet inn av skyld og nye engstelser
det er natt, jeg finner ingen veier ut
dagen tripper frem med det tynne lyset sitt
dinglende fra kjeften
legger det prøvende på trappa (s 19)
katten holder sitt rolige blikk over natten
lett aprilsnø dekket enga i dg tidlig
svelen kan komme når som helst
gjennom tåka (s 29)
Dødsbu av Øyvind Rangøy, 79 s
Aschehoug 2021, boka lånte jeg på Bookbites
Øyvind Rangøy er født i 1979.
"er omsetjar, translatør og universitetslektor, utdanna estiskfilolog og master i nynorsk skriftkultur. I ti år var han kvalitetsleiar ved eit lakseslakteri.
I 2019 debuterte han med diktsamlinga Sisikond (innvolar) på estisk. For debuten fekk han Betti Alver-prisen, tilsvarande Tarjei Vesaas' debutantpris her i Noreg.
Dødsbu er Rangøys første bok på norsk." (forlaget)
I 2019 debuterte han med diktsamlinga Sisikond (innvolar) på estisk. For debuten fekk han Betti Alver-prisen, tilsvarande Tarjei Vesaas' debutantpris her i Noreg.
Dødsbu er Rangøys første bok på norsk." (forlaget)
Jeg ble kjent med Øyvind Rangøys poesi første gang på Litterær hagefest i Adrianstua i Trondheim, som i år gikk digitalt. Jeg ble nysgjerrig på poeten da jeg hørte han snakke om bøkene sine fra Estland og Norge og fra diktene han leste. Jeg var kjapp til å låne den norske fra Bookbites.
Forlaget om boka:
Han reiste frå ei levande bygd på norskekysten, med sjarkar og fisk og bilete på veggene av båtar og menn. Eit halvt liv seinare vender han tilbake fordi nokon er død. Bygda er ikkje som før - eller er det han som ikkje er det? Kva gjer tida med
menneske og stader, landskap og næringsvegar? Kva blir borte? Kva held stand? Og kva går over i noko anna?
Dødsbu er ei bok om det ein arvar og dei ein arvar det frå, det ein var og det ein er - og om kvifor ting ikkje berre få kan vere slik dei aldri har vore.
Kan hende eg såg deg frå sida
den dagen - såg deg sjå opp
utan å sjå heile biletet.
menneske og stader, landskap og næringsvegar? Kva blir borte? Kva held stand? Og kva går over i noko anna?
Dødsbu er ei bok om det ein arvar og dei ein arvar det frå, det ein var og det ein er - og om kvifor ting ikkje berre få kan vere slik dei aldri har vore.
Kan hende eg såg deg frå sida
den dagen - såg deg sjå opp
utan å sjå heile biletet.
Jeg likte å lese diktene. Rangøy har et vakkert språk med tydelige bilder som gir en stemning av tristhet, sorg, melankoli, tap, hardt liv ved sjøen, fiske, været. Tid og forgjengelighet. Jeg likte å lese denne boka også.
Når nokon døyr, har dei
sagt sitt.
Kanskje ha ringen høyrt
dei.
Eg kjem fra ein stad der
vinden seier seg sjølv.
...
Eg kjem fra ein stad der
båtar går ut i grålyse
timar, der grå mus raslar
i gulgammalt gras.
...
Han lukta fisk, ho fjøs:
begge sveitte.
Hender hadde dei,
kveldar
av talglys og netter.
...
Ta meg heim med
vinden. Eg er støvet
i lyskjegla. Ta meg heim
med anden
som er din. Lev meg
i mjuke åkrar,
fulle av hav og tomme
for kvile.
...
Og vi er støvet frå
stjerner.
Når vi har lagt oss
hersker freden
over stormane
...
Ein gong skal eg sjå
tilbake
og tenkje: dette livet har
eg levd.
Då skal eg gråte elvar.
Då skal eg le fuglar.
Då skal eg sleppe
hammen og
flyge over hava som ein
tanke og
lande melllom duvande
tareblad
som ei stor kjensle av
sona vanvit
og trutna kjærleik-
og der, i vatn og sollys
skal det framkallast,
endeleg frigjort
frå alt som aldri vart.
( på slutten av samlingen)
Virkelige fine dikt dette.
Jeg lar det være slik av Marianne Teie, 109 s
Cappelen Damm 2020, lånt på biblioteket
Marianne Teie, født 1978 bor i Oslo. Hun har gitt ut en diktsamling tidligere som jeg har lest og likt; Du bestemmer deg for at dette er et minne (2017).
Forlaget om boka: