Og solen går sin gang ( The sun also rises) var Ernest Hemingway sin gjennombruddsroman. Han var 26 år da boka kom ut, og ble betraktet som en moden debutant med stort unikt talent. Han hadde reist mye, streiftet omkring, tjente penger som journalist og skribent, skrev noen noveller. Stilen han ble kjent for, er også tilstede i denne boka.
Jeg fant dette Bokklubb- eksemplaret i bokhylla til min svigersønn i Kabelvåg i påska. Jeg hadde lest ferdig mine medbrakte krimbøker og hadde ikke lyst til å lese mer i ekstra-boka jeg hadde med meg ( Natalie Ginzberg), da den ikke fenget. Jeg har lenge hatt planer om å lese mer av Hemingway og er glad jeg leste denne, selv om den ikke interesserte meg like mye hele veien. Det interessante er jo nettopp at dette var hans første roman, samt at jeg kjente igjen mye i boka fra livet hans slik det er blitt fortalt.
Romanen handler om Jake og kameratene hans og den starter i Paris. Vi blir kjent med Bill, Robert Kohn og Frances, Brett og Mike, og litt senere en spansk tyrefekter. Det er også andre personer med, men de er bi-karakterer.
De unge voksne drikker, fester, er rastløse, snakker om å reise, er mye på kafé i Paris. Jake skriver innimellom. Jeg kjenner igjen kafeene de går på fra andre bøker om Hemingway og gjengen han vanker med, som Select, Closerie de Lilas med flere. Select var jeg innom selv da jeg var i Paris, nettopp fordi det var en av Hemingways favorittkafeer de periodene han bodde i Paris. Der drakk jeg en nydelig Chablis.
Vindrikking er det mye av i denne boka, Jake er temmelig tørst, men vennene står heller ikke så veldig tilbake, bortsett fra Kohn som er mer forsiktig av seg. Kohn er jøde, pen og irriterende. Hva det er som gjør at han irriterer de andre så mye, er ikke helt lett å forstå. Han gjør egentlig ikke noe galt, bortsett fra at han etterhvert blir temmelig innpåsliten på Brett som han blir hodestups forelsket i. Kohn er sammen med Frances, men det forholdet har han gått lei av.
Jake og Brett er veldig gode venner, veldig nære, og glade i hverandre. Kanskje de skulle ha vært sammen. Jake gjør alt for Brett, kommer når hun trenger ham. Brett skal gifte seg med Mike, men hun er ikke så nøye på om hun treffer andre menn for romantiske utskeielser.
Jake og Bill bestemmer seg for å reise til Spania for å fiske. De andre tre vil være med, selv om de ikke har erfaring med fisking. De må kjøpe fiskestenger . De skal komme litt senere, men må gjør noe først. De kommuniserer med telegram og avtaler å møtes på et visst Hotell i Pamplona.
Jake, Bill og Kohn har et par bra fisketurer i Spania, etter en lang togtur hvor de ikke får lunsj når de vil pga en drøss pilgrimer fra (til?) Roncevalles som har booket plass i spisevogna. Jake bestikker kelneren så de får vin og noen smørbrød i kupeen. Det virker som en koselig togtur.
I Pamplona kommer omsider Brett og Mike og det utarter seg med masse festing og fyll. Mike er ekkel mot Kohn som begjærer hans kone. Det har han grunn til, siden Kohn og Brett hadde seg en helg i San Sebastian nylig. Det er fiesta i byen med opptog og etterhvert tyrefekting og folk fester døgnet rundt. Gjengen er på fylla, og Jake blir skikkelig dårlig, men kommer seg igjen. 3-4 flasker vin på en omgang skjer rett som det er. Senere drikker de også absint. Og det går med cognac og martinis alt etter som.
Det er mye i midten her som kjeder meg litt, gutteprat, gutta på tur, fyll. På slutten tar det seg opp med noen vakre naturskildringer og refleksjoner da Jake etter at fiestaen er over, ønsker å være alene og drar til San Sebastian for bading og avslapping. Han vil ikke dra tilbake til Paris og fortsette festinga, han har kjørt seg hardt.
Det er også noen veldig gode skildringer av tyrefekterarenaen på slutten, etter at vi har blitt kjent med unge Romero, 19 år, som de har falt for, men mest Brett som har forelsket seg i ham og innleder forhold med ham. Brett er 34 år, og det ender ikke så bra, hun slår opp med ham fordi hun føler seg for gammel for han, sier hun gjør det for hans skyld siden vennene hans mobber han for dama si. Kohn ble sjalu og banket opp Romero og skamferte ansiktet hans, men Romero greide å gjennomføre den siste tyrefektingen.
Tyrefekting er en grusom sport, heldigvis er det vel nå forbudt. (tror jeg). Fælt å lese om at folk bejublet at de drepte disse dyrene.
I San Sebastian får Jake telegram fra Brett igjen. Hun trenger ham, kan han komme til Madrid ?
Den som leser får se.
Jeg synes det var en del merkelig oversettelse i starten av boka, men det tok seg opp, som også skildringene gjorde det. Ingen tvil om at også roman-debutanten Hemingway hadde en lysende penn, den gangen verden enda ikke visste hvor stor han skulle bli.
Interessant etterord av Haagen Ringnes.
Han skriver også at Hemingway var en stor beundrer av Gertrud Stein som også var en del av Paris-miljøet.
Han siterer blant annet henne i starten av romanen:
"Dere er alle en fortapt slekt." Gertrude Stein i samtale.
Boka kalles også en skildring av The lost generation , den rastløshet som preget de unge i mellomkrigstiden.
1001-bok i Elidas lesesirkel for april, forfatter fra Amerika.
Andre bøker av Hemingway jeg har blogget om, samt bøker om han og annet:
Hjertet i Paris- om Hemingway og Hadley (her er det også bilder fra da jeg var på Cafe Select på Montparnasse i Paris)
Den gamle mannen og havet (roman, EH)
Den ene mot de mange (roman, EH)
Reiseinnlegg fra Hemingways Cuba 2016 (kafeene, hotellet i Havana, Fincaen der han bodde)
Ernest Hemingway: Og solen går sin gang, 216 s
Oversatt av Gunnar Larsen
Den norske bokklubben 1980
Lånt