Chimera av Gert Nygårdshaug. Skremmende realistisk økothriller.

Mer spesifikt så handler det om en gjeng forskere som er samlet på CORAC, en stasjon i Kongos regnskog. De skal studere regnskogens flora og fauna for se på klimaforandringenes innvirkning på den. De er eksperter på virusologi, botanikk, kjemi, medisin, biologi med mer. Artsmangfoldet forsvinner, men de oppdager også stadig nye arter. De er fra flere land, blant annet Norge. Norske Karl Ivar Lyngvin er zoolog, veterinær og skarpskytter. Han har tidligere jobbet som forpakter av et naturvernområde i Femundsmarka, og drømmer seg ofte tilbake til dit. Han trives best alene i naturen, han er ikke et flokkdyr, men liker seg også blant kollegene på forskingsstasjonen bare han får nok tid for seg selv. På fritiden spiller de sjakk og koser seg i stua med vin og mat. De har med seg eminente kokker, og typisk Nygårdshaug får vi høre mye om mat og drikke og hva de spiser.

Karl Ivar har et nært forhold til Zoe, men hun vil mer enn han kan gi henne, så hvor vil dette føre dem?

En dag drar Karl Ivar og Zoe dra ut i jungelen til et sted der en gruppe gorillaer hører til. Lederen har blitt syk, gal og farlig, og må skytes. De blir bedt om å ta med prøver av dyret som skal analyseres. Det viser seg at han er smittet av et farlig virus via en mygg. En vanskelig jobb pågår fremover, hvilket type virus er dette? Er det farlig for mennesker? Hvem kan få det? Er resten av flokken smittet? Litt senere mens de er i jungelen, kommer en liten mbuti-gutt springende mot dem, han er helt fra seg. Det er like i nærheten av der gorillaen ble skutt. De skjønner at folket hans er døde. Zoe springer avgårde og sier at Karl Ivar ikke må ta på gutten og komme seg unna. Karl Ivar gjør ikke det, men blir hos gutten som han viser en rørende omsorg for.

Zoe går seg vill i jungelen, men forskerkollegaene skjønner at noe er på ferde, da de ikke kommer tilbake.

De finner Karl Ivar og gutten og skjønner at noe grusomt har skjedd.

Mer vil jeg ikke røpe, annet enn at ispedd den spennende handlingen, så får vi viet mye om ødeleggelsen av havbunnen, som livet på jorda er avhengig av, om klimaendringene, om artsmangfoldet som forsvinner, om den alt for raske befolkningsøkningen som er en trussel for menneskelig liv på jorda siden det vil bli mangel på mat, mat produseres ved å utarme regnskogen noe som igjen forstyrrer økobalansen og truer artsmanfoldet etc etc.  Forskerne diskuterer om vi står ved the vipping point. Samt at et farlig virus er på gang. Spenningen dabber litt av midtveis, men tar seg veldig opp igjen mot slutten.

Gert Nygårdshaug ble skremt da koronapandemien kom, over hva han selv hadde skrevet for over ti år siden. For mye av det er skremmende profetisk. Hør Gert N snakket om det på Krimfestivalen her:

Chimera er fjerde bok i Mino-trilogien. Vi treffer Karl Ivar Lyngvin og Mino igjen i bok fem; Zoo Europa.

Andre bøker av Nygårdshaug jeg har blogget om:

Anbefales!

Boka kjøpte jeg hos forfattern i Lier på Litterær salong i 2013