Hanne Kristin Rohde er ute med sin andre krimbok om etterforsker Wilma Lind. Jeg synes denne boka, som tar for seg såpass alvorlige forbrytelser som savnede barn fra norske asylmottak, er bedre og mer spennende enn forgjengeren Mørke Hjerter. Det er høyere tempo og en mer kompleks bok på flere måter.
![]()
Wilma Lind får en stor utfordring i jobben sin som førsteinspektør på Oslo Politikammer når to barnelik blir funnet ved Frysja i Oslo. Under påfølgende pressekonferanse skytes og drepes en politiadvokat og en journalist.
Sakene henger sannsynligvis sammen på et vis, og etterforskningen fører Wilma inn i et landskap av grove forbrytelser. Det avdekkes at mange barn forsvinner fra norske asylmottak og aldri blir funnet igjen. Hvor blir det av dem? Og hva har skjedd med dem? Mange blir ikke en gang meldt savnet av pårørende.
I tillegg baler Wilma med det konfliktfylte forholdet til sjefen sin Tone, og en suspendert politimann, Per Corneliussen, samt en meget innpåsliten journalist, Martin Kvam. Wilma vil tale sannhetens sak og går rett i konfrontasjen med både sjef og overmakt, og setter sin egen stilling på prøve. Hun vil finne ut av hva som har skjedd med barna, mens andre vil dysse ting ned.
Wilma er i grunn ganske nesevis overfor sin sjef, og hun viser en mye tøffere tone i denne boka enn i Mørke hjerter, men jeg får stor sans for henne. Tone blir litt pappfiguraktig, men viser mest svake sider som ledertype, en ledertype du aldri helt vet hvor du har hen, og som kan dolke deg når du minst venter det. Heldigvis har Wilma gode kolleger rundt seg, eller ville hun nok ikke vært så lenge i denne jobben.
Wilma er mye mer på farten enn i Mørke Hjerter. Selv om det foregår mye på kammerset, er det ikke det jeg henger meg opp i Bare et barn. Her fartes det mye rundt i Oslo, men det blir også turer til Haugesund, Stockholm med mer.
Tematisk er det grusomme ting som rulles opp, og siden Rohde tar opp denne problematikken er det nok fordi hun selv har erfart at dette er et forsømt område i Norge. Verken myndigheter eller media bryr seg nevneverdig om at utenlandske barn bare forsvinner. Årsaken til forsvinningene kan nok være sammensatt, også det vi vi helst ikke vil vite så mye om; menneskehandel og grove overgrep mot forvarsløse unger. Jeg kjente under lesingen at det gjorde meg skikkelig berørt og forbanna å lese om dette, for dette skjer nok mot en del av disse barna. Og det får vi høre så lite om, - pedofile nettverk som kidnapper, lokker og misbruker barn, barn som ingen vil savne, barn som ingen leter etter med store Røde Kors- styrker, politikorps og mediafokus. Kontrasten er stor når vi tenker på hvor mye ressurser som settes inn når et norsk barn forsvinner.
I forrige uke var jeg på et bokbad med blant annet Hanne Rohde som snakket om boka. Hun sa at hun har et budskap med boka, og ønsker å sette søkelys på samfunnsmessige problemer i sine bøker. Hun mener det er all grunn til å tro at asylbarna og enslige mindreårige flyktininger som kommer til Norge og forsvinner faller i hendene på kriminelle.
Jeg synes at Bare et barn er en spennende krim, med et godt driv, bedre dess lenger man kommer ut i boka. Plottet er godt. Det som trekker litt ned er at språk og handling ikke flyter like godt gjennom det hele. Noen ganger går det litt fort i svingene, og det hoppes litt fort fra det ene til det andre, så jeg stusser litt. I starten må jeg også stadig bla litt tilbake for å finne tråden. Dette kan ses på som nybegynnerfeil, og kan absolutt bli bedre med tiden. Ellers er boka lettlest, og det er enkelt og effektivt språk. Jeg ser absolutt frem til å følge Wilma og gjengen hennes videre. Det ligger flere tråder igjen etter siste side som jeg er spent på å følge videre.
Jeg tror jeg har blitt litt fan av Wilma Lind.
Hanne Kristin Rohde, f. 1962, er utdannet jurist og er tidligere leder av Seksjon for volds- og seksualforbrytelser i Oslo politidistrikt. I 2014 ga hun ut Mørke Hjerter, den første boka om Wilma Lind, og den solgte i 40 000 eksemplare. Bare et barn er allerede trykket i 2 opplag.
Mer om boka HER
![]()
Mitt blogginnlegg om Mørke hjerter.
Takk til forlaget for leseeksemplaret.
![]()
Min kollega Pål er fan av Hanne Rohde, og her fikk han signert bok og en liten prat. Under bokbad i Trondheim 3.2. (foto: Anita Ness)
Hanne Kristin Rohde: Bare et barn, 352 s
Kagge forlag 2015
Wilma Lind får en stor utfordring i jobben sin som førsteinspektør på Oslo Politikammer når to barnelik blir funnet ved Frysja i Oslo. Under påfølgende pressekonferanse skytes og drepes en politiadvokat og en journalist.
Sakene henger sannsynligvis sammen på et vis, og etterforskningen fører Wilma inn i et landskap av grove forbrytelser. Det avdekkes at mange barn forsvinner fra norske asylmottak og aldri blir funnet igjen. Hvor blir det av dem? Og hva har skjedd med dem? Mange blir ikke en gang meldt savnet av pårørende.
I tillegg baler Wilma med det konfliktfylte forholdet til sjefen sin Tone, og en suspendert politimann, Per Corneliussen, samt en meget innpåsliten journalist, Martin Kvam. Wilma vil tale sannhetens sak og går rett i konfrontasjen med både sjef og overmakt, og setter sin egen stilling på prøve. Hun vil finne ut av hva som har skjedd med barna, mens andre vil dysse ting ned.
Wilma er i grunn ganske nesevis overfor sin sjef, og hun viser en mye tøffere tone i denne boka enn i Mørke hjerter, men jeg får stor sans for henne. Tone blir litt pappfiguraktig, men viser mest svake sider som ledertype, en ledertype du aldri helt vet hvor du har hen, og som kan dolke deg når du minst venter det. Heldigvis har Wilma gode kolleger rundt seg, eller ville hun nok ikke vært så lenge i denne jobben.
Wilma er mye mer på farten enn i Mørke Hjerter. Selv om det foregår mye på kammerset, er det ikke det jeg henger meg opp i Bare et barn. Her fartes det mye rundt i Oslo, men det blir også turer til Haugesund, Stockholm med mer.
Tematisk er det grusomme ting som rulles opp, og siden Rohde tar opp denne problematikken er det nok fordi hun selv har erfart at dette er et forsømt område i Norge. Verken myndigheter eller media bryr seg nevneverdig om at utenlandske barn bare forsvinner. Årsaken til forsvinningene kan nok være sammensatt, også det vi vi helst ikke vil vite så mye om; menneskehandel og grove overgrep mot forvarsløse unger. Jeg kjente under lesingen at det gjorde meg skikkelig berørt og forbanna å lese om dette, for dette skjer nok mot en del av disse barna. Og det får vi høre så lite om, - pedofile nettverk som kidnapper, lokker og misbruker barn, barn som ingen vil savne, barn som ingen leter etter med store Røde Kors- styrker, politikorps og mediafokus. Kontrasten er stor når vi tenker på hvor mye ressurser som settes inn når et norsk barn forsvinner.
I forrige uke var jeg på et bokbad med blant annet Hanne Rohde som snakket om boka. Hun sa at hun har et budskap med boka, og ønsker å sette søkelys på samfunnsmessige problemer i sine bøker. Hun mener det er all grunn til å tro at asylbarna og enslige mindreårige flyktininger som kommer til Norge og forsvinner faller i hendene på kriminelle.
Jeg synes at Bare et barn er en spennende krim, med et godt driv, bedre dess lenger man kommer ut i boka. Plottet er godt. Det som trekker litt ned er at språk og handling ikke flyter like godt gjennom det hele. Noen ganger går det litt fort i svingene, og det hoppes litt fort fra det ene til det andre, så jeg stusser litt. I starten må jeg også stadig bla litt tilbake for å finne tråden. Dette kan ses på som nybegynnerfeil, og kan absolutt bli bedre med tiden. Ellers er boka lettlest, og det er enkelt og effektivt språk. Jeg ser absolutt frem til å følge Wilma og gjengen hennes videre. Det ligger flere tråder igjen etter siste side som jeg er spent på å følge videre.
Jeg tror jeg har blitt litt fan av Wilma Lind.
Hanne Kristin Rohde, f. 1962, er utdannet jurist og er tidligere leder av Seksjon for volds- og seksualforbrytelser i Oslo politidistrikt. I 2014 ga hun ut Mørke Hjerter, den første boka om Wilma Lind, og den solgte i 40 000 eksemplare. Bare et barn er allerede trykket i 2 opplag.
Mer om boka HER
Jeg fikk signert "Bare et barn" under bokbad i Trondheim 3.2.
Mitt blogginnlegg om Mørke hjerter.
Takk til forlaget for leseeksemplaret.
Hanne Kristin Rohde: Bare et barn, 352 s
Kagge forlag 2015