Jeg har likt de to andre bøkene til Tudor; Krittmannen og Gullungen. De har vært litt spesielle krimbøker, med et snertent språk. Full av forventning gikk jeg løs på De andre. Denne er annerledes enn de andre, mer spooky, creepy, usannsynlig og innviklet. Ikke vanskelig å lese, men det er et utrolig plott hun har konstruert her.
Gabe har mistet sin datter og kone i et brutalt overfall. Han kjører på motorveien og ser din datter Izzy i baksetet av en gammel bil. Han er overbevist om at det er henne, og han bruker årene som kommer til å lete etter henne, og bilen hun satt i. Som å lete i en høystakk.
Han orker ikke å bo i huset deres etter drapene og har bosatt seg i en gammel campingvogn. Han har spredt flyers med Savnet og bilde, i mils omkrets. Dagene bruker han til å sitte på kafe og streife omkring.
Han har kontakt med en mystisk mann, en slags hjelper som har funnet noe, et mulig spor.
Katie som jobber på kafeen, legger merke til Gabe og synes synd på ham. Alle vet jo hva som har skjedd. Det er en aldrende mann, tynn og ustelt som aldri finner fred.
Parallelt med Gabes historie blir vi kjent med Fran og hennes datter Alice. De er på flukt. Fran er livredd, Hun vet hva som skjedde med Gabes familie. Vi skjønner at disse på en eller annen måte kobles sammen etterhvert. Men hvordan? Alice har noen merkelige anfall, hun ser en jente i speilet. Fra tidlig i boka får historien et spooky preg, det virker mer som en grøsser enn en krim. Men det er også en krim. I høyeste grad, men en annerledes krim, og en psykologisk thriller.
I en sånn bok som dette er det umulig å si noe mer om hva som skjer, uten å ta bort spenningen fra nye lesere. Spørsmålene dukker opp umiddelbart, og sakte, men sikkert får vi flere tråder og koblinger. Hva har skjedd med familien? Lever Izzy eller er Gabe bare totalt ute av seg av sorg, slik politiet mener. Ingen tror på ham. Svigerfamilien har han nesten ikke kontakt med, bortsett fra svigerfaren Harry noen ganger.
At noe helt spesielt, grusomt og merkelig er på gang, det er imidlertid sikkert. En vei går inn til Det mørke nettet.
Hvem er De andre? Det får du svar på ved å lese boka selv.
Jeg likte boka, men denne var ikke så slukbar som de to andre, eller muligens handlet det om at jeg leste mest på senga og var veldig trøtt så jeg ikke fikk lest så mye av gangen. I dag leste jeg over 100 sider til siste slutt og da gikk det unna.
Styrken til Tudor er at hun skriver sabla bra. Som i de andre bøkene er det noe nifst og creepy her. Det er lett å komme seg gjennom kapitlene, mye skjer, men et stykke ut i når det nærmest seg slutten slet jeg med troverdigheten. Historien er jo egentlig vanvittig usannsynlig, men hvem vet..
Innlegg fra de andre bøkene:
Andre bloggere:
C. J. Tudor: De andre, 333 s
Cappelen Damm 2021
Leseeksemplar fått av forlaget