For en del år siden hørte jeg en nydelig CD med dikt av Rumi, tonesatt med nydelig musikk og diverse artister. Det førte meg videre til å kjøpe et par av diktbøkene hans. Dessverre har de blitt liggende ulest, men jeg har hatt dem fremme for å bla i dem rett som det er. I årets første runde av Diktsirkelen har jeg valgt temaet Kjærlighet. Vi kan trenge å ha litt fokus på kjærlighet i disse tider, men så mye koronarestriksjoner, hat, polarisering og vold rundt oss. Kjærlighet kan være så mangt, ikke bare den mellom to personer. Jeg har nå lest Rumis Birdsong og innlegget under viser også smakebiter.
Jeg valgte å lese den korteste av samlingene mine; Birdsong. I forordet av Coleman Barks (oversetter) skriver han litt om den persiske tradisjonen som Rumi skrev sine dikt i. De har sin egen rytme, med sine fire linjer per vers. Rumi var også en muslimsk mystiker innenfor sufi-tradisjonen og mange av hans dikt bærer preg av det spirituelle han sto for som forsåvidt kan være allmengyldig for mange av oss. Coleman skriver også om fuglenes betydning, de representerer lengsel etter frihet og renhet. De kan også være budbringere av glede. De er formidlere og meklere mellom det som er høyt oppe i lufta og nede på jorda, og mellom døgnets rytmer. Pussig nok nevner Coleman også plystrespråket på en Kanariøy; La Gomera, inspirert av fuglenes språk, for å nå over dype kløfter for å gi beskjeder. Han trekker også inn Rudolf Steiners teori om at fugler hjelper planter, og helheten i naturen som må fungere.
Når det gjelder diktene i denne samlingen, så er det en del kjærlighetsdikt, men også flere mer som visdomsord. Det går en tråd gjennom dem, som en vei i livet, selv om de kan leses enkeltvis. Mulig jeg skulle prøvd å analysere dem, lese dem mange ganger, men jeg føler ikke for det nå. Viktig for meg med disse diktene, er stemningen, la dem synke inn, ikke la meg hefte av at jeg ikke forstår alle ordene. Jeg kommer til å lese dem flere ganger, det vet jeg.
Jeg måtte også lete frem albumet jeg hørte (og kjøpte for noen år siden), det heter A Gift of Love, og er av Deepak with Friends. Blant annet så leser Madonna og Debra Winger på albumet. Det er musikken sammen med diktene, ordene, måte de leses på, som gjør det så stemningsfullt og sensuelt, og man blir også satt inn i en orientalsk tilstand. Lesingen er nydelig, noen ganger iblandet sang. Jeg får mer ut av denne måten diktene blir presentert på egentlig, enn å lese dem selv.
Jeg vet også at oversetter Coleman Barks er omdiskutert, om han han oversatt diktene riktig, eller modernisert dem i for stor grad. Den som vil vite mer om dette, kan søke google.
Rumi var som sagt en poet og mystiker i gamle Persia (nå Iran) og levde mellom år 1207- 1273. Født i Balkl i dagens Afghanistan, døde i Konya, i dagens Tyrkia. Hans fulle navn var Jelaluddin Rumi. Hans tilhengere dannet en sufi-orden; Mevlevi, de dansende dervisjer. Rumis kjærlighetsdikt kan også leses som kjærlighet til Gud. Les mer i wiki her og snl her
Et par smakebiter: