Doktor Moreaus øy av H.G.Wells (1001-books)

Etter et skipsforlis i det sydlige Stillehavet ender Edward Prendick opp på en avsidesliggende stillehavsøy. På øya møter han den eksentriske vitenskapsmannen Doktor Moreau og blir vitne til hans eksperimenter på levende vesener. Uten synlig bekymring for konsekvensene, har Moreau skapt et samfunn bestående av menneskelignende dyr – og kanskje står også Edward i fare for  å bli en del av vitenskapsmannens grusomme eksperimenter.

H.G. Wells beskrev selv Doktor Moreaus øy som «et univers som for meg står som en forferdelig grimase. Det framtrådte som en grimase for meg, og jeg gjorde mitt beste for å uttrykke min visjon om den målløse torturen i skapelsesprosessen.» Denne science fiction klassikeren fra 1896 er en grufull parabel om Darwins evolusjonsteori, og en skrekkhistorie om naturvitenskapens ytterste konsekvenser.

Det er Prendicks nevø som starter boka, fordi han har fått historien til sin onkel nedskrevet. Etter nevøens kommentarer består romanen av Pendricks historie fra forliset til han blir plukket opp av en mann kalt Montgomery og hans assistent, en vanskapt person, Apemannen, som tar ham med til øya der de holder til. Skjønt først vil heller ikke de ha ham med seg etter at han ble kastet av skipet som tok ham med, men de forbarmer seg til slutt over han. Skjønt om det ble til velsignelse eller forbannelse er ikke godt å si.

Historien han forteller er grusom og merkelig. Hva han opplever på øya sammen med Moreaus, Montgomery og assistentene og senere alle de merkelige vesenene, Dyremenneskene, er ikke til å tro. Det er skummelt og fantastisk.

Doktor Moreaus er en kald mann, en fanatisk vitenskapmann og kirurg som eksperimenterer med dyr og kanskje mennesker også. Hva han egentlig vil oppnå, er noe uklart for meg, men at han har noen ideer og visjoner og stadig mislykkes, det er sikkert. Resultatene går løs i skogen.

Det går sakte, men sikkert opp for Pendrick hva som foregår, han hører smerteskrik og oppdager skadete dyr og blir redd for eget liv, samtidig som han også må konfrontere legen og Montgomery. De finner det best å fortelle ham sannheten.

Pendrick går også turer om kvelden og opplever skremmende ting i møte med diverse vesener.

Hvordan dette ender, skal jeg ikke røpe her, det er jo en spenningsbok dette, en slags skrekkroman, en dystopi, en fremtidsfortelling om hva som i værste fall kan skje hvis vitenskapen har frie tøyler.

Det er rart å tenke på at romanen ble skrevet i 1896, over 124 år siden. Vi vet at mye kan gjøres, men heldigvis har vi etikk og lover som regulerer legevitenskapen i forhold til hva de kan gjøre når det gjelder forskning på dyr og mennesker.  At det har blitt utført grusomme eksperimenter, det vet vi, blant annet under nazi-Tyskland, men det er heldigvis ikke fritt frem. Og det må vi holde på. 

Hvis Doktor Moreaus øy skal ha et budskap i dag, så er det vel akkurat dette; at vi må holde etikken høyt og ikke godta stadige grenseoverskridelser når det gjelder tukling med mennesker og dyr, samt være bevisst hva som skjer. (genmanipulering, dyreforsøk, kosmetisk kirurgi etc). Og være oppmerksom på fanatikere og fanatisme.

Anbefales. Morsomt å lese slike gamle bøker som var pionerer for science fiction som sjanger. Forfatterens skildringer er skarpe og levende, både når det gjelder karakterer, miljø og stemning. Noen ekle scener må man også være forberedt på. 

Flere Victober-bøker hos Elidas lesesirkel her

H.G.Wells: Doktor Moreaus øy, 182 s

Solumbokvennen/Transit 2017

Original: The island of Doctor Moreau

Kjøpt