Noen ganger kommer det overraskelser i posten som trigger leselysten min av nysgjerrighet. Denne gangen kom det en norsk krimdebut blant krimbøker av internasjonale forfattere fra forlaget Cappelen Damm. Denne måtte jeg jo bare lese ganske raskt. Jeg har også fått med meg at flere har tenkt det samme. Norske krimdebutanter er vi nysgjerrige på. Ellen G. Simensen har gått på Krimforfatterskolen. Artig at det begynner å komme bøker fra elevene der.
*Boka er et leseeksemplar mottatt av forlaget. *
Forlaget om boka:
Tro meg når jeg lyver er en psykologisk krimroman som spenner et vidt lerret fra øst i landet til ytterst i vest.
Politimannen Lars Lukassen ser muligheten til en permanent forfremmelse idet han må rykke ut til likfunnet av en tidligere klassekamerat. Situasjonen på politistasjonen i Hønefoss forverres da en uhyggelig skikkelse oppsøker barn og deler sine mørke hemmeligheter. Samtidig kommer læreren Johanna Brekke til byen for et vikariat. Lars blir raskt tiltrukket av henne. Men hva er det Johanna rømmer fra, og hvem er venn og hvem er fiende i jakten på sannheten?
Handlingen foregår i Hønefoss og på Vestlandet. Johanna Brekke ansettes som lærer på en grunnskole i Hønefoss, der Lars Lukassen har sin 8 år gamle datter Annie som elev. Johanna tror hun skal begynne som lærer i ungdomskolen, men blir bedt om å ta andre klasse fordi det har skjedd endringer i bemanningen grunnet en personalsak. Hun kvier seg og ønsker å reise fra stedet, dette var ikke avtalen, men finner seg etter noen runder med seg selv og rektor i det.
I klassen går også Annie, datteren til politimann Lars, som er skilt fra Elin. Han blir tiltrukket av den nye læreren Johanna, som snart viser seg å ha en del hemmeligheter. Johanna får godt for Annie, og oppdager at det foregår mobbing på trinnet, noe Annie lider av.
På en skogsutflukt med trinnet og noen elever fra ungdomsskolen forsvinner en av elevene.
I det siste har også noen barn blitt utsatt for en person som forteller mørke eventyr og skremmer dem.
Hva er det som foregår i Hønefoss? Byen er liten nok til at veldig mange kjenner hverandre. Lars må også ta over sjefsjobben siden Karlsen har sykdom på hjemmebane. Han får mer enn nok å gjøre og strever også med sin skilte eks om spørsmål rundt samvær. Johanna er også en gåte for ham og snart må hun reise hjem en tur til Vestlandet da hun får beskjed om at moren er innlagt på sykehjem.
Boka er delt i to deler, med handling i Hønefoss og Vestlandet. Det skjer en dreining i del to og midtpartiet mister noe energi da vi skal introduseres for en del nye karakterer og miljø før det tar av.
Bortsett fra dette, som også gir oss mer dybde og forklaring på en del ting, det må sies, så er boka velskrevet som bare det, overraskende og spennende. Den tar for seg temaer som ikke er uvanlige i norsk krim, men hva gjør vel det, når det er så godt gjort.
Jeg har bodd i Valdres (Hedalen) nesten et år og vært mye i Hønefoss, så det var også "gøy" at det var åsted i en krimbok.
Jeg ønsker også å nevne at en karakter kommenterer fra sidelinjen underveis og det tar sin tid før jeg skjønner hvem det er. Det er et litt annerledes grep, men skaper også en viss spenning, selv om jeg en stund var i tvil om jeg likte det, om det bremset for drivet. Jeg er fortsatt usikker på om dette grepet er bra eller dårlig og lurer også på om det er en triks de har lært på krimforfatterskolen, siden Simensen er den andre debutanten denne høsten som bruker et lignende grep. (Silje O Ulstein gjorde det også i Krydyrmemoarer med Slangen Nero)
Men alt i alt: En riktig så god krimdebut. Jeg ser frem til mer fra denne forfatteren.
Noen andre bloggere:
Lillasjel , ElidaHennings bokhylle,
Geir Tangen på GR
Ellen G. Simensen: Tro meg når jeg lyver, 383 s
Cappelen Damm 2020
Leseeksemplar fått av forlaget
Lekkert cover
*Boka er et leseeksemplar mottatt av forlaget. *
Forlaget om boka:
Tro meg når jeg lyver er en psykologisk krimroman som spenner et vidt lerret fra øst i landet til ytterst i vest.
Politimannen Lars Lukassen ser muligheten til en permanent forfremmelse idet han må rykke ut til likfunnet av en tidligere klassekamerat. Situasjonen på politistasjonen i Hønefoss forverres da en uhyggelig skikkelse oppsøker barn og deler sine mørke hemmeligheter. Samtidig kommer læreren Johanna Brekke til byen for et vikariat. Lars blir raskt tiltrukket av henne. Men hva er det Johanna rømmer fra, og hvem er venn og hvem er fiende i jakten på sannheten?
Handlingen foregår i Hønefoss og på Vestlandet. Johanna Brekke ansettes som lærer på en grunnskole i Hønefoss, der Lars Lukassen har sin 8 år gamle datter Annie som elev. Johanna tror hun skal begynne som lærer i ungdomskolen, men blir bedt om å ta andre klasse fordi det har skjedd endringer i bemanningen grunnet en personalsak. Hun kvier seg og ønsker å reise fra stedet, dette var ikke avtalen, men finner seg etter noen runder med seg selv og rektor i det.
I klassen går også Annie, datteren til politimann Lars, som er skilt fra Elin. Han blir tiltrukket av den nye læreren Johanna, som snart viser seg å ha en del hemmeligheter. Johanna får godt for Annie, og oppdager at det foregår mobbing på trinnet, noe Annie lider av.
På en skogsutflukt med trinnet og noen elever fra ungdomsskolen forsvinner en av elevene.
I det siste har også noen barn blitt utsatt for en person som forteller mørke eventyr og skremmer dem.
Hva er det som foregår i Hønefoss? Byen er liten nok til at veldig mange kjenner hverandre. Lars må også ta over sjefsjobben siden Karlsen har sykdom på hjemmebane. Han får mer enn nok å gjøre og strever også med sin skilte eks om spørsmål rundt samvær. Johanna er også en gåte for ham og snart må hun reise hjem en tur til Vestlandet da hun får beskjed om at moren er innlagt på sykehjem.
Boka er delt i to deler, med handling i Hønefoss og Vestlandet. Det skjer en dreining i del to og midtpartiet mister noe energi da vi skal introduseres for en del nye karakterer og miljø før det tar av.
Bortsett fra dette, som også gir oss mer dybde og forklaring på en del ting, det må sies, så er boka velskrevet som bare det, overraskende og spennende. Den tar for seg temaer som ikke er uvanlige i norsk krim, men hva gjør vel det, når det er så godt gjort.
Jeg har bodd i Valdres (Hedalen) nesten et år og vært mye i Hønefoss, så det var også "gøy" at det var åsted i en krimbok.
Jeg ønsker også å nevne at en karakter kommenterer fra sidelinjen underveis og det tar sin tid før jeg skjønner hvem det er. Det er et litt annerledes grep, men skaper også en viss spenning, selv om jeg en stund var i tvil om jeg likte det, om det bremset for drivet. Jeg er fortsatt usikker på om dette grepet er bra eller dårlig og lurer også på om det er en triks de har lært på krimforfatterskolen, siden Simensen er den andre debutanten denne høsten som bruker et lignende grep. (Silje O Ulstein gjorde det også i Krydyrmemoarer med Slangen Nero)
Men alt i alt: En riktig så god krimdebut. Jeg ser frem til mer fra denne forfatteren.
Noen andre bloggere:
Lillasjel , ElidaHennings bokhylle,
Geir Tangen på GR
Ellen G. Simensen: Tro meg når jeg lyver, 383 s
Cappelen Damm 2020
Leseeksemplar fått av forlaget