Jeg har lest flere av bøkene til Øystein Wiik om Tom Hartmann. De har vært ville, spennende og morsomme å lese. Nå har Wiik parkert Hartmann (ikke for godt håper jeg) og introdusert Hauk Alving, den nye helten i sin nye thrillerserie. Tja, hva skal man si? La oss si at jeg likte bøkene om Tom Hartmann bedre enn denne, selv om denne også har potensiale, og vi gir ikke opp etter en bok i en ny serie, gjør vi vel? Les mer under bildet, så få du mer kjøtt på beina.
![]()
Boka har jeg fått som anmeldereksemplar fra forlaget.
Kjøtt er sentralt i denne boka. Pølser og kjøtt, menneskekjøtt og annet. Slakteri.
Handlingen inneholder også tematikk rundt papirløse flyktninger, kynisk business, torpedoer, kyniske advokater, rikmannsliv, elskerinner, bitcoin, det mørke nettet, og en fallert skuespiller som heter Hauk Alving. Alving driver p.t. som coach og foredragsholder, etter å blitt hengt ut i #metoo-skandaler, og i denne boka roter han seg borti en historie det viser seg veldig vanskelig å komme ut av.
Motivet hans for å komme i nærheten av disse lyssky elementene er at han har en datter på syv år som er døvblind, som han har aleneansvar for, og han vil skaffe penger for å sikre henne en fremtid. Med utpressing. Det går sjelden bra, og i alle fall ikke her.
Jeg brukte lang tid på å få en viss oversikt og tråd mellom scener og karakterer. Det tok sin tid før jeg synes det ble noe særlig spennende, rett og slett, at noe berørte eller engasjerte meg på noe vis. Mulig det var for sprikende, eller jeg hadde for mye annet å tenke på slik at tråden uteble i min konsentrasjonsevne.
Egentlig skriver jo Wiik veldig lett og med en morsom penn, men det var lite jeg fant morsomt. Noen ganger humret jeg og dro på smilebåndet, og i den andre delen av boka mer enn tidligere. Det går jo over i parodien rett som det er, jeg så for meg slike farser som jeg har sett på teatret noen ganger. Wiik er jo teatermann, så ikke unaturlig det om han er inspirert av de gode gamle forviklingsfarsene.
Vel, vel- jeg skal gi Hauk Alving en sjanse til, selv om jeg synes denne boka var langt unna bøkene om Tom Hartmann. Boka var dessuten alt for lang.
Andre bøker av Øystein Wiik som jeg har blogget om:
Dødsrytteren
Casanovasyndromet
Rekviem
Skorpionen
Bjørnebok har blogget mer begeistret enn meg om boka
ØysteinWiik: Tredje gang du dør, 556 s
Aschehoug 2019
Boka har jeg fått som anmeldereksemplar fra forlaget.
Kjøtt er sentralt i denne boka. Pølser og kjøtt, menneskekjøtt og annet. Slakteri.
Handlingen inneholder også tematikk rundt papirløse flyktninger, kynisk business, torpedoer, kyniske advokater, rikmannsliv, elskerinner, bitcoin, det mørke nettet, og en fallert skuespiller som heter Hauk Alving. Alving driver p.t. som coach og foredragsholder, etter å blitt hengt ut i #metoo-skandaler, og i denne boka roter han seg borti en historie det viser seg veldig vanskelig å komme ut av.
Motivet hans for å komme i nærheten av disse lyssky elementene er at han har en datter på syv år som er døvblind, som han har aleneansvar for, og han vil skaffe penger for å sikre henne en fremtid. Med utpressing. Det går sjelden bra, og i alle fall ikke her.
Jeg brukte lang tid på å få en viss oversikt og tråd mellom scener og karakterer. Det tok sin tid før jeg synes det ble noe særlig spennende, rett og slett, at noe berørte eller engasjerte meg på noe vis. Mulig det var for sprikende, eller jeg hadde for mye annet å tenke på slik at tråden uteble i min konsentrasjonsevne.
Egentlig skriver jo Wiik veldig lett og med en morsom penn, men det var lite jeg fant morsomt. Noen ganger humret jeg og dro på smilebåndet, og i den andre delen av boka mer enn tidligere. Det går jo over i parodien rett som det er, jeg så for meg slike farser som jeg har sett på teatret noen ganger. Wiik er jo teatermann, så ikke unaturlig det om han er inspirert av de gode gamle forviklingsfarsene.
Vel, vel- jeg skal gi Hauk Alving en sjanse til, selv om jeg synes denne boka var langt unna bøkene om Tom Hartmann. Boka var dessuten alt for lang.
Andre bøker av Øystein Wiik som jeg har blogget om:
Dødsrytteren
Casanovasyndromet
Rekviem
Skorpionen
Bjørnebok har blogget mer begeistret enn meg om boka
ØysteinWiik: Tredje gang du dør, 556 s
Aschehoug 2019