Jeg ble fan av Deborah Levy etter å ha lest Varm melk (Hot milk), som ble Bookernominert. Det ble også denne boka; Svømme hjem (Swimming home). Svømme hjem har også noe av den samme urovekkende stemningen med bisarr adferd og merkelige karakterer. Boka er mørk, men også rar og har sine komiske sider. Jeg likte den.
![]()
Det er noen dager siden jeg leste ferdig boka, men stemningen sitter i enda.
Det er en suggererende roman som jeg likte å lese. Det er noe med måten hun skriver på, hvilke detaljer hun fokuserer på, sin evne til å skildre små subtile ting, som er en nytelse å lese.
Dette er en roman jeg ikke anbefaler at man raser gjennom, selv om den lett kan slukes, men da går man glipp av alt det fine i språket.
Karakterene i romanen har alle sine særegenheter. Kanskje datteren Nina er den som er minst sær, hun er mest som en vanlig tenåring, som står i skvisen mellom foreldrenes skakkjørte ekteskap, den nye "venninnen" Kitty, den kjekke Claude som er begeistret for henne.
Forfatteren Joe Jacobs er i grunn bare trist, og svak (for kvinner) og journalistkona Isabel er fjern og gjør et merkelig valg som å la Kitty bo hos dem og sikle åpenbart etter hennes mann.
En annen rar skrue er han som passer på eiendommen de leier, Jurgen, som vil gjøre minst mulig og mest henge med kompisen Claude og chille`n.
Kitty er ikke helt frisk, det skønner man dess mer man blir kjent med henne. Hva hun egentlig styrer med er ikke så godt å si, men helt bra er det ikke, noe også den eldre naboen Dr. Madeleine Sheridan er tydelig på. Sheridan fikk henne tvangsinnlagt på psykiatrisk for en tid tilbake og dette kan Kitty aldri tilgi henne.
Det bygger seg gradvis opp til noe og slutten kommer noe brått på. For meg blir det noe uforløst her. Jeg synes det kan være greit med en åpen slutt, men her ble det for mange spørsmål hengende i luften. Hva skjedde egentlig? Hvem gjorde hva? Hvorfor?
Av spoilerhensyn stopper jeg mine tankerekker her, men dere som har lest boka er velkomne til å ta en diskusjon i kommentarfeltet. (Andre får lese kommentarere på eget ansvar, dere er herved advart)
Bortsett fra dette ankepunktet, er dette en roman jeg absolutt anbefaler videre. Jeg ser allerede frem til neste bok av Deborah Levy.
P.S. Og coveret, det er aldeles nydelig.
Andre bloggere:
Beathe, Elida, Clementine
Bloggomtale om Varm Melk
Deborah Levy: Svømme hjem, 174 s
Solum Bokvennen 2019
Leseeksemplar
Forlagets omtale:
«Å elske med Kitty Finch hadde vært en fryd, en smerte, et sjokk, et eksperiment, men først og fremst hadde det vært en tabbe. Han ba henne enda en gang om å kjøre ham trygt hjem til kona og datteren, vær så snill, vær så snill.
‘Ja’, sa hun. ‘Livet er bare verdt å leve fordi vi håper at det skal bli bedre, og at vi alle sammen kommer trygt hjem.’»
‘Ja’, sa hun. ‘Livet er bare verdt å leve fordi vi håper at det skal bli bedre, og at vi alle sammen kommer trygt hjem.’»
Den anerkjente og deprimerte poeten Joe Jacobs og journalistkonen Isabel reiser på ferie til Frankrike med tenåringsdatteren Nina og et vennepar. Når de ankommer feriehuset finner de en naken, ung kvinne svømmende i bassenget. Kvinnen er Kitty Finch – selverklært botaniker med grønnmalte negler og besatt av Joe Jacobs og poesien hans. Isabel tilbyr den ukjente kvinnen et rom i huset – til tross for at Kittys fascinasjon og tiltrekning til Joe er åpenlys.
Deborah Levys særegne, hypnotiske fortellerstil fører oss listig inn i gjenkjennelige kulisser fra en middelklassefamilies feriested, men med et persongalleri som helt fra begynnelsen av ulmer av dysfunksjonalitet, og med en solid dose mørk humor og flere urovekkende og bisarre vendinger, er det umulig å forutsi hvilken retning historien er på vei. Mer her
Det er noen dager siden jeg leste ferdig boka, men stemningen sitter i enda.
Det er en suggererende roman som jeg likte å lese. Det er noe med måten hun skriver på, hvilke detaljer hun fokuserer på, sin evne til å skildre små subtile ting, som er en nytelse å lese.
Dette er en roman jeg ikke anbefaler at man raser gjennom, selv om den lett kan slukes, men da går man glipp av alt det fine i språket.
Karakterene i romanen har alle sine særegenheter. Kanskje datteren Nina er den som er minst sær, hun er mest som en vanlig tenåring, som står i skvisen mellom foreldrenes skakkjørte ekteskap, den nye "venninnen" Kitty, den kjekke Claude som er begeistret for henne.
Forfatteren Joe Jacobs er i grunn bare trist, og svak (for kvinner) og journalistkona Isabel er fjern og gjør et merkelig valg som å la Kitty bo hos dem og sikle åpenbart etter hennes mann.
En annen rar skrue er han som passer på eiendommen de leier, Jurgen, som vil gjøre minst mulig og mest henge med kompisen Claude og chille`n.
Kitty er ikke helt frisk, det skønner man dess mer man blir kjent med henne. Hva hun egentlig styrer med er ikke så godt å si, men helt bra er det ikke, noe også den eldre naboen Dr. Madeleine Sheridan er tydelig på. Sheridan fikk henne tvangsinnlagt på psykiatrisk for en tid tilbake og dette kan Kitty aldri tilgi henne.
Det bygger seg gradvis opp til noe og slutten kommer noe brått på. For meg blir det noe uforløst her. Jeg synes det kan være greit med en åpen slutt, men her ble det for mange spørsmål hengende i luften. Hva skjedde egentlig? Hvem gjorde hva? Hvorfor?
Av spoilerhensyn stopper jeg mine tankerekker her, men dere som har lest boka er velkomne til å ta en diskusjon i kommentarfeltet. (Andre får lese kommentarere på eget ansvar, dere er herved advart)
Bortsett fra dette ankepunktet, er dette en roman jeg absolutt anbefaler videre. Jeg ser allerede frem til neste bok av Deborah Levy.
P.S. Og coveret, det er aldeles nydelig.
Andre bloggere:
Beathe, Elida, Clementine
Bloggomtale om Varm Melk
Deborah Levy: Svømme hjem, 174 s
Solum Bokvennen 2019
Leseeksemplar