I Elidas 1001-books lesesirkel i februar er temaet: Les en forfatter som er helt ukjent for deg.
I hylla mi har jeg hatt stående en for meg ukjent forfatter i et par år, Jeffrey Eugenides. Boka fikk jeg av Line på et bokbloggertreff i Oslo, det var i 2016, da Havboka/Strøksnes og Slik skal vi velge våre ofre/Bjørn Vatne vant Bokbloggerprisen. Vi var på Litteraturhuset i Oslo og fortsatte på Lorrys etterpå. Nå ble jeg helt mimrete, og legger like så godt inn en link fra begivenheten her. Den er ikke helt uvesentlig med tanke på boka jeg skal si noe om, siden det er bilde av den i innlegget sammen med andre bøker jeg fikk med/vant fra bokbordet. Nu vel, over til verket..
![]()
Jomfrudød/Virgin Suicides er Eugenides`debutroman. Den vakte oppsikt da den kom.
Boka handler om søstrene Lisbon som i tur og orden tar livet sitt på en drastisk og tragisk måte. Dvs det er den 13 år gamle Cecilia som først tar selvmord. Hun forsøker å kutte pulsårene og har lagt seg i badekaret for å dø, men blir oppdaget og sendt på sykehuset slik at hun overlever. Under en fest familien holder for henne og jentenes venner, naboer og skolekamerater, mange gutter, ser hun sitt snitt til å kaste seg ut av vindu/balkong og lar seg spidde av et gjerde med jernstakitt.
Foreldrene er i sjokk, det er også hele gata og alle som kjenner dem. Det blir mediasak. Alle spør seg hvorfor.
Vi følger de andre søstrene; Lux (14), Bonnie (15), Mary (16) og Therese (17). De blir nitidig påpasset av foreldrene, de får ikke dra ut å treffe gutter, kun en eneste fest får de delta på, før foreldrene omtrent stenger dem inne. Lux begynner å utagere på taket, stikker avgårde når foreldrene sover og har seg med gutter i fleng.
Guttene er forelsket i jentene, som er omhyllet av et slør med mystikk. De er vakre og midt i sin blomstring.
Året etter skjer en ny tragedie. Noen av guttene har avtalt med Lux at de skal hente dem mens foreldrene sover og hjelpe dem med å rømme. Men de kommer for sent, akkurat for sent. Jentene ha tatt livet av seg ved hjelp av forskjellige metoder som blir skildret i boka.
Historien blir fortalt i tilbakeblikk av guttene/ en av dem, en del år senere. Hva skjedde og hvorfor?
Mange hadde sterke meninger, avisene var fulle av teorier. Kanskje var det et tegn på samfunnets forfall, kanskje var det en smitteeffekt? Antall selvmord blant unge hadde økt faretruende på denne tiden. Lå det noe genetisk til grunn? Vi får også en kort innføring i datidens psykiatriske teorier og metoder.
Tja, hvordan likte jeg denne boka?
Jeg delvis presset meg gjennom, det må jeg ærlig innrømme. Mens jeg skriver virker den mer interessant enn det jeg syntes da jeg leste den. Jeg har forsøkt å finne ut hva det var jeg slet med. Jeg tror det handler om stilen, at historien fortelles med en avtandstaken, en distanse til de alvorlige hendelsene, vi kommer jo aldri inn på jentene eller guttene. Delvis er det også en slags ironisk distanse til problematikken, som jeg sliter litt med like, eller forstå. Kanskje er det bare det at jeg liker bøker som går mer i dybden på karakterer og følelser, her er historien fortalt fra et metaperspektiv, med tilbakeblikk til noe som skjedde for lenge siden som har satt sine spor.
Jeg skjønner at dette nok er poenget med boka, men det betyr ikke at det er noe jeg fenges av.
Uten tvil er språket godt og det er en del herlige formuleringer, men jeg er usikker på hva jeg egentlig fikk ut av å lese denne romanen. Men det var noe jeg reflekterte over, og det var denne selvmordsbølgen blant unge mennesker. Man skulle jo nesten tro det var skrevet i vår tid, jfr 13 Reasons why, og de mange selvmordene blant unge også i Norge de siste årene, men dette er fra ca 60-70-tallet (hvis jeg tolker tidsmarkørene rett) - noe som forteller meg noe om samfunnsperspektivet- hva er det som gjør at unge mennesker i sin fortvilelse ikke orker å leve lenger? Hva er det i tiden som gjør alt så vanskelig? Og samtidig; er det mulig at det finnes en smitteeffekt, slik forfatteren problematiserer, både individuelt- søstrene skal ha blitt smittet av Cecilia, dvs det er en av teoriene, og den dysfunksjonelle familie som muliggjør det, en familie som frarøver jentene frihet når de trenger å utfolde seg innenfor visse grenser, eller kan"smitten" være av mer kollektiv art? (selvmordspakter, internettforum i våre dager, TV-serien 13 reasons why)? Hvem vet..
Det har blitt meg fortalt ( av Moshonista) at hans andre to romaner er bedre, så hvem vet om jeg plukker opp dem en dag, men det blir ikke med det første.
Les Lines innholdsrike omtale her:
Lines bibliotek
Se hva andre har lest i Elidas 1001 books- lesesirkel her
![]()
Faksimile fra 1001 Books you must read before you die. Bilde av forfatteren som er halvt gresk og halvt irlandsk. Han er født i 1960 og bor i USA, New York. Min utgave fra 2012. Nok et kryss. x
Jomfrudød av Jeffrey Eugenides, 221 s
Cappelen Bokklubb 1994
Fått av Line
I hylla mi har jeg hatt stående en for meg ukjent forfatter i et par år, Jeffrey Eugenides. Boka fikk jeg av Line på et bokbloggertreff i Oslo, det var i 2016, da Havboka/Strøksnes og Slik skal vi velge våre ofre/Bjørn Vatne vant Bokbloggerprisen. Vi var på Litteraturhuset i Oslo og fortsatte på Lorrys etterpå. Nå ble jeg helt mimrete, og legger like så godt inn en link fra begivenheten her. Den er ikke helt uvesentlig med tanke på boka jeg skal si noe om, siden det er bilde av den i innlegget sammen med andre bøker jeg fikk med/vant fra bokbordet. Nu vel, over til verket..
Jomfrudød/Virgin Suicides er Eugenides`debutroman. Den vakte oppsikt da den kom.
Boka handler om søstrene Lisbon som i tur og orden tar livet sitt på en drastisk og tragisk måte. Dvs det er den 13 år gamle Cecilia som først tar selvmord. Hun forsøker å kutte pulsårene og har lagt seg i badekaret for å dø, men blir oppdaget og sendt på sykehuset slik at hun overlever. Under en fest familien holder for henne og jentenes venner, naboer og skolekamerater, mange gutter, ser hun sitt snitt til å kaste seg ut av vindu/balkong og lar seg spidde av et gjerde med jernstakitt.
Foreldrene er i sjokk, det er også hele gata og alle som kjenner dem. Det blir mediasak. Alle spør seg hvorfor.
Vi følger de andre søstrene; Lux (14), Bonnie (15), Mary (16) og Therese (17). De blir nitidig påpasset av foreldrene, de får ikke dra ut å treffe gutter, kun en eneste fest får de delta på, før foreldrene omtrent stenger dem inne. Lux begynner å utagere på taket, stikker avgårde når foreldrene sover og har seg med gutter i fleng.
Guttene er forelsket i jentene, som er omhyllet av et slør med mystikk. De er vakre og midt i sin blomstring.
Året etter skjer en ny tragedie. Noen av guttene har avtalt med Lux at de skal hente dem mens foreldrene sover og hjelpe dem med å rømme. Men de kommer for sent, akkurat for sent. Jentene ha tatt livet av seg ved hjelp av forskjellige metoder som blir skildret i boka.
Historien blir fortalt i tilbakeblikk av guttene/ en av dem, en del år senere. Hva skjedde og hvorfor?
Mange hadde sterke meninger, avisene var fulle av teorier. Kanskje var det et tegn på samfunnets forfall, kanskje var det en smitteeffekt? Antall selvmord blant unge hadde økt faretruende på denne tiden. Lå det noe genetisk til grunn? Vi får også en kort innføring i datidens psykiatriske teorier og metoder.
Tja, hvordan likte jeg denne boka?
Jeg delvis presset meg gjennom, det må jeg ærlig innrømme. Mens jeg skriver virker den mer interessant enn det jeg syntes da jeg leste den. Jeg har forsøkt å finne ut hva det var jeg slet med. Jeg tror det handler om stilen, at historien fortelles med en avtandstaken, en distanse til de alvorlige hendelsene, vi kommer jo aldri inn på jentene eller guttene. Delvis er det også en slags ironisk distanse til problematikken, som jeg sliter litt med like, eller forstå. Kanskje er det bare det at jeg liker bøker som går mer i dybden på karakterer og følelser, her er historien fortalt fra et metaperspektiv, med tilbakeblikk til noe som skjedde for lenge siden som har satt sine spor.
Jeg skjønner at dette nok er poenget med boka, men det betyr ikke at det er noe jeg fenges av.
Uten tvil er språket godt og det er en del herlige formuleringer, men jeg er usikker på hva jeg egentlig fikk ut av å lese denne romanen. Men det var noe jeg reflekterte over, og det var denne selvmordsbølgen blant unge mennesker. Man skulle jo nesten tro det var skrevet i vår tid, jfr 13 Reasons why, og de mange selvmordene blant unge også i Norge de siste årene, men dette er fra ca 60-70-tallet (hvis jeg tolker tidsmarkørene rett) - noe som forteller meg noe om samfunnsperspektivet- hva er det som gjør at unge mennesker i sin fortvilelse ikke orker å leve lenger? Hva er det i tiden som gjør alt så vanskelig? Og samtidig; er det mulig at det finnes en smitteeffekt, slik forfatteren problematiserer, både individuelt- søstrene skal ha blitt smittet av Cecilia, dvs det er en av teoriene, og den dysfunksjonelle familie som muliggjør det, en familie som frarøver jentene frihet når de trenger å utfolde seg innenfor visse grenser, eller kan"smitten" være av mer kollektiv art? (selvmordspakter, internettforum i våre dager, TV-serien 13 reasons why)? Hvem vet..
Det har blitt meg fortalt ( av Moshonista) at hans andre to romaner er bedre, så hvem vet om jeg plukker opp dem en dag, men det blir ikke med det første.
Les Lines innholdsrike omtale her:
Lines bibliotek
Se hva andre har lest i Elidas 1001 books- lesesirkel her
Jomfrudød av Jeffrey Eugenides, 221 s
Cappelen Bokklubb 1994
Fått av Line