I skrivende stund går TV-serien Babylon Berlin på Nrk 1 hver mandag. Den er basert på Volker Kutschers første bok i serien om Gereon Rath og hans kolleger, kjærester og bekjente i 30-tallets Berlin. (første del i 1929). Bok to i serien; Den stumme døden kom nylig ut på norsk. Den har jeg nå lest. Det tok sin tid, men det ble mer fart på slutten.
Jeg startet på boka før jeg dro på ferie til Barcelona tidlig i september. Boka var for tung å drasse med i kofferten, synes jeg, så den ble igjen hjemme. Imens leste jeg en del lettere paperbacks. Da jeg kom hjem etter ferien ble det fullt kjør på jobb og litt opptatte helger, noe som medfører lite sammenhengende lesing. Og da tar det tid. Spesielt når en roman er så omfangsrik når det gjelder handlingsscener, karakterer, etc som her. Det var litt vanskelig å få leseflyt rett og slett, å komme under huden på førstebetjent Rath og de andre, samt krimplottet som sådan. Men her kommer litt om handlingen:
Handlingen foregår noen dager i Berlin i 1930. Vi befinner oss i et tidskille i filmhistorien. De populære stumfilmene trues av filmer med lyd. Ikke alle skuespiller er like gode når stemmen skrus på. Noen filmskapere føler seg også truet når de må endre seg fra stumfilmprodusenter til lydfilmprodusenter for å henge med. To produsenter knives om hverandres filmstjerner.
En skuespiller blir drept under en innspilling av en romantisk komedie. Hun heter Betty Winter.
En annen blir senere funnet drept i en gammel kinosal med stemmebåndene fjernet.
Går det en seriemorder løs? Media er tett på saken.
Førstebetjent Gereon Rath blir satt på saken, men egenrådigheten hans skaper problemer for ham. Han har også sitt å stri med fra før både i forhold til egen familie, temperament som av og til slippes løs for mye, kjærligheten - han sørger enda over bruddet med Charly, ikke så mye over det ferske bruddet med Kathy- og en hang til flaska når han skal slappe av. Og forholdet til nærmeste overordnede Bøhn, er mildt sagt anstrengt.
I Berlin er det også stadig opptøyer og store motsetninger mellom nazistene og kommunistene og det hardner til.
Som sagt så gikk lesingen tregt de første 300 sidene. Jeg vurdert faktisk å legge boka fra meg, men staheten vant. Jeg ville lese den ferdig, også fordi jeg ville følge med TV-serien som begynte forrige uke. Den gjorde at det ble mer interessant å lese boka ferdig. Jeg forsto litt mer, særlig av forholdet til Charly (Charlotte Ritter) , men også mer av rammen rundt som handler om Berlin i 1929-1930, de politiske motsetningene, tonen på kammerset, tidskoloritten som sådan. Forlaget mener at boka er en frittstående oppfølger, men her tenker jeg at det kan være en fordel å ha fått med seg den første delen- selv om man ser den som TV-serie.
Det ble mer fart på lesingen etterhvert, da jeg fikk mer av Rath & co under huden. Det blir også mer gnist, konflikter i dramaet og mer spenning generelt. Noe går litt vel vilt for seg på slutten, og tempoet skrus heftig til. Jeg er ikke helt fornøyd med de innskutte kapitlene der en gjerningsmann taler om seg selv og hvorfor.. de virker litt kunstige i sammenhengen.
Alt i alt, en helt grei krimbok, men for lang. Det tar tid å bli kjent i det komplekse universet som forfatteren bygger opp, men det har en viss historisk interesse. Så får vi se om jeg følger serien videre når neste bok kommer ut på norsk. Nå har vi jo blitt litt kjent, Rath & co og jeg.
Heartart ha også blogget m boka og virke mye mer begeistret enn meg
Mer om boka på forlagets side her
TV-serien har fått gode anmeldelser, blant annet av Dagbladets anmelder
Jeg anbefaler å se se den før du leser boka. Ikke et must, men dog.
Jeg startet på boka før jeg dro på ferie til Barcelona tidlig i september. Boka var for tung å drasse med i kofferten, synes jeg, så den ble igjen hjemme. Imens leste jeg en del lettere paperbacks. Da jeg kom hjem etter ferien ble det fullt kjør på jobb og litt opptatte helger, noe som medfører lite sammenhengende lesing. Og da tar det tid. Spesielt når en roman er så omfangsrik når det gjelder handlingsscener, karakterer, etc som her. Det var litt vanskelig å få leseflyt rett og slett, å komme under huden på førstebetjent Rath og de andre, samt krimplottet som sådan. Men her kommer litt om handlingen:
Handlingen foregår noen dager i Berlin i 1930. Vi befinner oss i et tidskille i filmhistorien. De populære stumfilmene trues av filmer med lyd. Ikke alle skuespiller er like gode når stemmen skrus på. Noen filmskapere føler seg også truet når de må endre seg fra stumfilmprodusenter til lydfilmprodusenter for å henge med. To produsenter knives om hverandres filmstjerner.
En skuespiller blir drept under en innspilling av en romantisk komedie. Hun heter Betty Winter.
En annen blir senere funnet drept i en gammel kinosal med stemmebåndene fjernet.
Går det en seriemorder løs? Media er tett på saken.
Førstebetjent Gereon Rath blir satt på saken, men egenrådigheten hans skaper problemer for ham. Han har også sitt å stri med fra før både i forhold til egen familie, temperament som av og til slippes løs for mye, kjærligheten - han sørger enda over bruddet med Charly, ikke så mye over det ferske bruddet med Kathy- og en hang til flaska når han skal slappe av. Og forholdet til nærmeste overordnede Bøhn, er mildt sagt anstrengt.
I Berlin er det også stadig opptøyer og store motsetninger mellom nazistene og kommunistene og det hardner til.
Som sagt så gikk lesingen tregt de første 300 sidene. Jeg vurdert faktisk å legge boka fra meg, men staheten vant. Jeg ville lese den ferdig, også fordi jeg ville følge med TV-serien som begynte forrige uke. Den gjorde at det ble mer interessant å lese boka ferdig. Jeg forsto litt mer, særlig av forholdet til Charly (Charlotte Ritter) , men også mer av rammen rundt som handler om Berlin i 1929-1930, de politiske motsetningene, tonen på kammerset, tidskoloritten som sådan. Forlaget mener at boka er en frittstående oppfølger, men her tenker jeg at det kan være en fordel å ha fått med seg den første delen- selv om man ser den som TV-serie.
Det ble mer fart på lesingen etterhvert, da jeg fikk mer av Rath & co under huden. Det blir også mer gnist, konflikter i dramaet og mer spenning generelt. Noe går litt vel vilt for seg på slutten, og tempoet skrus heftig til. Jeg er ikke helt fornøyd med de innskutte kapitlene der en gjerningsmann taler om seg selv og hvorfor.. de virker litt kunstige i sammenhengen.
Alt i alt, en helt grei krimbok, men for lang. Det tar tid å bli kjent i det komplekse universet som forfatteren bygger opp, men det har en viss historisk interesse. Så får vi se om jeg følger serien videre når neste bok kommer ut på norsk. Nå har vi jo blitt litt kjent, Rath & co og jeg.
Heartart ha også blogget m boka og virke mye mer begeistret enn meg
Mer om boka på forlagets side her
TV-serien har fått gode anmeldelser, blant annet av Dagbladets anmelder
Jeg anbefaler å se se den før du leser boka. Ikke et must, men dog.
Berlin i moderne tid. Brandenburger Tor. Foto: Anita Ness.
Volker Kutscher: Den stumme døden, 575 s
Bazar forlag 2018
Leseeksemplar