4 kjappe: Marita Fossum/Singularitet, Patti Smith/Om å skrive, Sigrid Rausing/Mayhem og Nøkkerosene/Anne Helene Guddal

Denne boka leste jeg fort i starten av måneden og har dessverre glemt en del. Jeg husker at jeg koste meg veldig da jeg leste boka, humret godt her og der. Fossum skriver med en snerten penn, og tar visse ting på kornet. Blant annet har Gullemor en venninne som er litt/ganske (alt etter øynene som ser) alternativ, veldig følsom og har kontakt med galaksene. Hun har alltid råd til Gullemor ut fra hva de sier der oppe og hvilke energier hun føler.

Prostitusjonsprosjektet til Gullemor er noe ala selvproletariseringsprosjektet som en del folk drev med på 70-tallet. Et idealistisk prosjekt, say no more. Gullemor er også veldig opptatt av hvordan det går med mannen som hun fant bevisstløs under et tre i Botanisk hage, naken.

Morsom bok, anbefales, selv om jeg nok må lese den om igjen for å kunne huske mer av den. (noen slukebøker er bare slik)

Samlaget 2018

Leseeksemplar

Om å skrive er den nyeste boka til Patti Smith på norsk. Originalen heter Devotion. 

Her forteller Smith på sin særegne måte episoder som får henne til å skrive, hva som setter i gang en ide som spinnes videre, hvordan hun gjør det. 

Patti er som vi kjenner henne fra før, glad i kaffe, kafeer, å gå, reise, byer. Hun går i andre kjente kunstneres fotspor, besøker deres hus, gravsteder, i Sør-Frankrike , Paris, England. Vi hører om Camus, Simone Weil, Nabokov, Genet..

Jeg leste boka på reise. Det er en fin reisebok, fordi Patti også reiser og skriver om når hun er på reise. Vi var om ikke i samme fly eller båt, så i alle fall sammen på reise.

Boka er delt i tre deler; den første om hvordan sinnet fungerer, den andre om inderlighet, den tredje om en drøm som ikke er en drøm.

Det som fascinerte meg mest var del to, som er en historie, en diktet historie som jeg ble grepet av. Om et intens kjærlighetsforhold mellom en ung ambisiøs kunstløperske og en eldre velholden mann. Slutten ble ganske så dramatisk og den vet jeg ikke om jeg likte helt, men likevel er historien som helhet fascinerende.

I den siste delen skriver hun om hvorfor hun skriver, hvorfor må vi skrive.

Patti Smiths bøker er alltid koselige å lese. Jeg koser meg. 

Denne er illustrert med hennes egne svart-hvite fotos som før.

Anbefales!

Andre bøker av Patti Smith som jeg har blogget om:

Cappelen Damm 2018

Kjøpt selv

Jeg kjøpte denne boka etter å ha hørt forfatteren på Kapittel litteraturfestival i Stavanger sist helg. 

Sigrid Rausing er grunnlegger av Granta Books og Magazine. Hun er utdannet sosialantropolog. Hun er datter av Hans Rausing sr, en av verdens rikeste familier, og bestefaren var grunnlegger av Tetra-Pak. Svensk opprinnelse, bor nå i London.

Sigrid har to søsken, en søster og en bror. Boren Hans er yngst, men nær i alder med Sigrid. Hans jr ble narkoman etter en reise i India som 20-åring. Han traff noen jenter og prøvde heroin. Det startet en lang karriere som rusavhengig.  På en avrusingsklinkk traff han Eva som han senere giftet seg med.  De holdt seg rusfrie noen år før de tok et glass champagne på en nyttårsfest og det var starten på tolv års tilbakefall. Paret hadde fått fire barn og etterhvert ble barnevernet koblet inn og Sigrid og mannen ble fosterforeldre for de fire barna.

I 2012 døde Eva av at hjertet sviktet. Mange års tungt rusmisbruk hadde ødelagt kroppen og hjertet.

Hans gjemte henne under senga på det hemmelige soverommet deres i to måneder før hun ble funnet.

Sigrid Rausing skriver åpenhjertig om de tøffe årene med en rusavhengig i familien. Om påkjenningene med å være pårørende. Hun har prøvd å finne svaret på hvorfor han ble avhengig, var det gener, var det miljø,  hva var det? Hun skildrer hva det gjorde med familien å leve i konstant beredskap, om skyldfølelsen, skammen, alle rundene med møter og behandling på avrusingsklinikkene. De kunne betale for seg, det beste ble prøvd, men ingenting hjalp- i lengden.

Om hennes egen depresjon, om medavhengighet, om konfliktene med svigerinnen Eva som ble mer og mer paranoid og gikk ut i media med at Sigrid og Hans sin far var medskyldig eller sto bak drapet på Olof Palme.

Mayhem er en sterk bok som anbefales på det inderligste.

Kolon forlag 2018

Fått av Elikken (Takk Eli!)

Jeg har lest de andre bøkene til Anne Helene Guddal og jeg liker måten hun skriver på. Særlig diktene hennes. Hun har skrevet dikt om å være psykisk syk, og det er det denne romanen handler om også.

Hovedpersonen er skrevet ut av psykiatrisk sykehus og hjem til foreldrene sine. Jeg antar hun trenger den tette oppfølgingen med voksne rundt seg siden hun flytter hjem selv om hun egentlig har flyttet for seg selv for en god stund siden. Hun skildrer hvordan det er å være voksen og måtte flytte hjem til sine foreldre, følelsen av å være en byrde. Hun har en jobb på et sykehjem. Dagene går, med røyking utenfor hjemmet, jobbing med de eldre og tilbakeblikk. Om å lese Irving B. Yaloms notater om at han følte avsky for en fet pasient, noe hun husker da hun selv er hos psykiateren og blir opptatt av sin store kropp. Om trøstespising og dårlig selvdisiplin, om hva hun tenker om andres syn på seg selv.

Lavmælt, vart og fint skildret. Et blikk inn i det å ha vært pasient, det å leve med en psykisk lidelse.

Andre som har skrevet om å leve med en psykisk lidelse er blant annet Lars Asmund Vaage (Skuggen og dronninga- han har skrevet om sin mor), Beate Grimsrud (En dåre fri), Karin Fossum (De gales hus), Arnild Lauveng (I morgen var jeg alltid enn løve- om å ha en schizofrenidiagnose), Drea Karlsen (Psykehus- om å ha bipolar lidelse), Rigmor Galtung (Fullt lys og stummende mørke- om å ha bipolar lidelse), Ingeborg Senneset (Anorektisk).

Anbefales!

Andre bøker av Guddal som jeg har blogget om:

Bebo (roman)

 Også det uforsonlige finnes (dikt)

Døden og andre tiggere (dikt)

Andre bloggere:

Elikken, Tine, Beathe, Åslaug