Berlin 1. - en by som trenger flere besøk . Charlottenburg og East Side Gallery m.m. (fotos)

I juni dro jeg til Berlin. Turen var bestilt for lenge siden. En litt utvidet helg med billige billetter fra SAS via Gardermoen og et trivelig hotell booka via samme selskap. Jeg har aldri vært i Berlin før, så det var jaggu på tide. Jeg har derimot hatt lyst til det lenge. Jeg har faktisk heller ikke vært i Tyskland før. På tide det også. Jeg var spent på om hva jeg ville forstå av tysk siden skoledagene. Satt det igjen noe annet enn grammatiske puggerekker som an, auf, hinter, in --usw.. ?




Jeg tok bussen inn til Kurfurstendamm, en av Berlins større gater. Brede avenyer, og følelsen av Paris kom raskt til meg.  I ettertid har jeg lest at den følelsen var ganske riktig, og ganske tilsiktet. Charlottenburg var en gang en stor by og den ville se ut som Paris. I området er det også en gate som heter Parizerstrasse.


Etter innsjekking gikk jeg meg en runde etter å ha spist lunsj på en fiskerestaurant (bildet øverst) siden jeg uansett måtte vente på rommet. Nye store moderne bygninger blander seg med kirkeruiner, andre ruiner og gamle hus. Berlin er en broket by, en sprø by, en fascinerende by. Charlottenburg er en "penere" bydel, en del av gamle Vest-Berlin.


Jeg liker å gå å se. Det er det jeg gjør i byer. Men noe museum/utstillinger/severdigheter prøver jeg også å få med meg, men det er ikke noen vits i å pakke inn for mye. Da blir jeg fort bare for sliten.
Og de typiske krigsminnene og museumene hadde jeg ikke så lyst til å oppsøke.


Jeg blir sliten av å gå mye også, men på en annen måte. Da blir jeg mest sliten i kroppen, føtter og hofter. Denne første dagen ble det veldig mye gåing og det kjentes om kvelden. Jeg hadde jo også den lange reisen bak meg. Lite søvn natta før på grunn av tidlig avgang fra Værnes.  Men jeg har en tendens til å bare gå og gå.. må se bare litt til.


 Og kvartalene i Berlin er lange, derfor blir det fort mange skritt. Men mellom bydelene må man ta bane eller buss. U-bahn, S-bahn, buss, trikk. Over jorda, under jorda. Det er litt av et system.  Etter et par dager hadde jeg funnet ut av det.



En kirkeruin, som jeg måtte kikke innom. Kaiser- Wilhelm-Gedachtnishkirche. Visstnok en kjent severdighet, men ukjent for meg før jeg dumpet borti den. Researchen på forhånd var så som så.  Jeg har lest meg opp på mer popkulturelle fenomener, ikke kirker og typiske severdigheter.


Inne i kirka sto Jesus.


Og i taket var erkeengelen Michael.



På baksiden, eller forsiden, alt etter som.



Like ved kirken var det laget et minnested for terrorangrep i Berlin for noen år siden. Det var stemningsfullt med blomster og minneplaketter med fotos og navn. Det ble noen minutter her før jeg tok turen i butikksenteret Bikini Berlin.



Her var det mange spesielle butikker, merkebutikker, mye kunst og kunsthåndverk, også kunstferdige kafeer og et galleri.



Jeg hadde lest i turistbladet om Berlin (øverste bildet) at det var siste dagen på en utstilling av streetart-kunstneren Banksy her, og den måtte jeg få med meg.



Banksy er en britisk kunstner med tydelige politiske - anarkistiske-  budskap, elle kanskje man kalle ham en samfunnskritisk kommentator.











Jeg synes dette var en sterk utstilling. Banksy tar for seg alt mulig. Det er mye som handler om krig og terror, storpolitikkens konsekvenser. Men over her tar han en Andy Warhol (Marilyn-bildene) over Kate Mosse.    Bankys hjemmeside her



På toppen av kjøpesenteret finnes et par koselige spisesteder, samt benker og ved rekkverket kan man se ned til apene i Zoologischer Garten. Jeg gikk videre og ned på gata igjen, etter å ha handlet meg med mat og drikke på BioCompany.



Der borte ser du Bahnhof Zoo med et tog. Jeg skal inn dit en annen dag. Bahnhof Zoo har en spesiell klang etter at jeg leste Christiane F Å være ung er for jævligsom kom på norsk i 1978. Filmen kom i 1981. . Wir kinder vom Bahnhof Zoo. Den gjorde et uforglemmelig inntrykk på meg som mange andre i min generasjon (og sikkert mange av de som kom senere)





Utstilling om 1968. Det var store opptøyer her da som i andre steder av verden. Den 11. april (min eldste sønn ble født 11.april btw, dog mange år senere, da han lå i magen, da han ble født- ble Berlinmuren revet) syklet studentlederen Rudi Dutsche her, ble skutt og drept.  Han var sosialist og reiste rundt i landet og snakket om politikk og frihet.



En av de tingene jeg hadde plottet meg ut på forhånd var en tur til Literaturhaus Berlin i Fasanenstrasse. På cafeen skal visstnok Kjell Askildsen trives godt. Jeg så ham ikke da jeg var der. Ute var det fullt. Det var varmt, 28-29 grader de dagene jeg var i Berlin. Uteplassene var det ventetid på.  Jeg valgte å komme tilbake igjen en annen dag.


Rommet mitt. Etter en lang reise- og vandredag var det godt å slappe av her. Det var varmt også inne og ikke klimaanlegg, men en vifte i taket som jeg kunne slå på i små porsjoner.  Vifter bråker såpass mye, men må man så må man.

DAG 2. Brandenburger Tor, Berlinmuren, East Side Gallery, Kreutzberg.



Etter en lang deilig natts søvn. Ja, jeg sov godt på tross av varmen. Vinduet måtte opp, og det var en del trafikk utenfor, men jeg har alltid med meg ørepropper/sov-i-ro, og de kom godt med.
Frokost i Berlin er et kapittel for seg, merket jeg. Hotellets cafe; Cafe Benedikt var umåtelig populær og det var alltid fullt av folk der. Jeg satte meg ute, men fikk beskjed om å gå inn til en disk og høre om det var ledig. Det var det ikke og det var ventelister. Inne orket jeg ikke sitte. Det var alt for støyete der.  Jeg lot meg ikke trykke ned av det, siden det var plenty andre spisesteder i nærheten. Et kvartal lenger opp lå Cafe Hamlet og der gikk jeg inn. Det var fullt ute der også, men inne svalt og rolig. Og de hadde en nydelig frokostmeny. Det ble speilegg denne dagen. Drei stuck. Ikke småtteri altså. Nydelig anrettet og smakfullt. Og meget hyggelig betjening.
Frokostmenyene i Charlottenburg - antagelig i hele Berlin- varer til både 14.00 og 15.00. Sågar til 16.00 har jeg lest. Så her er det absolutt håp for B-mennesker. Likedan er det godt utvalg for vegetarianere og veganere.



Planen for dagen var å dra til Potsdamer Platz og Aleksanderplatz,  til Muren / East Side Gallery og museet der. Jeg fikk tips av en hyggelig ung mann i resepsjonen om å ta buss 100. Den går mye den samme ruta som CityTour-bussene, men er mye billigere. Og med dagsbillett til 7 euro kan du farte så mye du vil.  En Citybus koster 22 Euro minst, såfremt du ikke skal ta den lilla runden til 16 Euro som kjører en kortere rute og går til de trendy stedene ifølge reklamen.  Jeg tok lokalbuss nummer 100 som jeg hoppet på ved Bahnhof Zoo. Jeg tok en annen buss dit, men det var en kronglete vei, siden jeg måtte ned i en undergrunn å kjøpe billett. Jeg kunne heller ha gått direkte til Bahnhof Zoo. Det hadde ikke tatt mer enn 15-20 minutter å gå. Men man lærer og erfarer av slike ting. Det tar tid å finne ut av en storby.



Vel, vel- til Alexanderplatz kom jeg ikke, heller ikke Potsdamer Platz, for dit gikk bussen ikke. Det var en stor åpen konsert oppi gata, så bussen stoppet et par km fra Alexanderplatz. En hyggelig dame ville vise meg at det gikk en U-bahn dit, men der nede i undergrunnen fant vi ikke den banen. Jeg gikk opp igjen i stedet og rusla ned til Brandenburger Tor. Her myldret det av folk overalt. Tydeligvis typisk turistplass. Been there done that.



Parizerplatz, Unter den Linden. Hva neste? Jeg gikk litt rundt og bestemte meg for å finne en bane til East Side Gallery. Jeg tok en bane til Friedrichstrasse og skiftet der. Stolt over å skjønne hvordan banenettet funket, endelig.



Noen har skrevet at den var da så liten den muren. Ja, det er lite det de valgte å ta vare på. Da det endelig ble bestemt at Berlinmuren mellom øst og vest skulle rives var iveren stor og ingen tenkte at det var noe poeng å bevare noe av dette for ettertiden. Det viktigste var å rive skiten så fort som mulig. Skjønt noen sa visst stopp hallo, ta vare på litt, bare litt..



I dag er denne resten en vegg for kunstnere var hele verden. Motiver skifter, budskap likeså. Men alt handler om fred. Og kjærlighet.










Den gang- Sovjetrepublikkens president Gorbatsjov fikk Nobelprisen for sitt arbeid for å få muren revet. Det skal han ha all honnør for.


Under:
East Side Gallery Museum er absolutt verdt et besøk. Et multimedia-museum som dokumenterer byggingen av Muren, hvorfor, hva den gjorde med folk som bodde her som plutselig ble skilt fra naboer og familiemedlemmer. Om alle de som forsøkte å flykte, om alle som ble drept i forsøkene. Alle som druknet i elva, alle som ble skutt. Her er dokumentarfilmer og levende utstillinger som gir frysninger. I dag har vi andre murer, som den på Gazastripen for eksempel. Og hva med den Muren mellom USA og Mexico som president Trump vil ha. Det håper jeg han aldri får til.
Som sagt; dette må alle som er i Berlin få med seg.





Etter denne tøffe runden i museet var det tid for mat. Det ble pizza og en øl i Pirates of Berlin like ved galleriet og elva Spree. Herlig å sitte her.



Knut Hoems Berlin-veiviser var med meg overalt, En utrolig bra guide som jeg både fikk mange tips av, samt lærte mye av å lese.



Fra mitt sittested så jeg over til denne spesielle brua. Ikke visste jeg da at det var brua over til Kreutzberg som jeg hadde planlagt å besøke en dag. Ikke hadde jeg lagt merke til at den er avbildet i boka til Knut Hoem heller. Jeg fikk noen aha-er etterhvert, kan du si.



Jeg måtte jo bare gå over denne brua da jeg først var der. Må bare, må bare.. Og vips så var jeg jo i Kreutzberg, men det visste jeg ikke før jeg kom tilbake til hotellet og skulle planlegge neste dag.



Noen har bosatt seg på brua, ser det ut som. Det er godt de ikke er alene, i det minste.



Jeg falt for dette huset. Jeg gikk meg en runde forbi mange kule vegetar- og veganske spisesteder. Jeg tenkte at hit vil jeg igjen. Jeg dro tilbake, men det ble ikke til at jeg spiste der, men langs en av kanalene til Spree. (også etter et tips fra resepsjonisten)



Her har det tydeligvis vært et eller annet. Det gikk en bred stripe gjennom landskapet. Jeg trodde at det kanskje var et slags merke etter muren, men jeg fant ut at det var det nok ikke.


Noe jeg dumpet over var verdens eneste Ramones-museum.  Kan man gå forbi noe slikt da? Selvfølgelig ikke. Det kostet bare noen få Euro, tror det var 6, inkludert en øl. Jeg fikk en button og har gratis inngang resten av livet.


Kul musikk, kul kafe/bar, kul historie, artig å se.






Det er kveld ved Spree. Jeg tar U-bahn "hjem". Så enkelt det var. I dag har jeg faktisk tatt en rundreise i Berlin. For en merkelig by, jeg ble helt retningsforvirret. Kartet ble flittig brukt, og DET er et must!

To be continued....


Tine  her og her og Kleppanrova - om Kreutzberg , om Muren m.m.  har også vært i Berlin og laget fine reiseinnlegg derfra.